Se Cop Car – du vil ikke bli skuffet!

Dagens filmomtale løfter frem en film som har fått nesten ingen omtale her i Norge så vidt meg bekjent, siden den her til lands etter hva jeg har funnet ut går rett på DVD/Blu-ray eller VOD, men som er en film jeg syns burde fått kinodistribusjon, og filmens regissør har fått mye ros for den.

Nå er det dog engang sånn at ikke alle filmer havner på kino, og med dalende salgstall for fysiske utgivelser på DVD og BR-disc og utsalgssteder som forsvinner som dugg for sola, så frykter jeg at fremtiden vil føre til at mange glimrende filmer får et mindre publikum enn de ville fått for noen få år siden. Derom vil kun fremtiden gi svar, men forhåpentligvis kjøper filminteresserte fortsatt filmer, enten det er på “gammelmåten” eller leier/kjøper filmer digitalt.

Den siste tiden har jeg sett et utvalg filmer jeg syns fortjener litt omtale og som fortjener å løftes frem. Det dreier seg om spenningsfilmer, som kan plasseres i sjangeren thriller og actionthriller. Det er ikke filmer som vil vinne Oscar-priser eller roses opp i skyene som fantastiske av massene, men filmer som gjør noe av det mest elementære en film skal (eller bør) gjøre; underholde – samt har en uvanlig vri.

Den første filmen er COP CAR, som hadde premiere i USA tidligere i år. Cop Car var forøvrig en av filmene på årets Sundance Film Festival i Utah, USA.

COP CAR

Et par tiåringer langt hjemmefra finner en forlatt politibil på en eng. De stjeler den og kjører avgårde i den, og det virker som om de kan bli drept når som helst. Men ting blir bare verre når sheriffen drar ut for å lete etter bilen. Barna befinner seg plutselig i en dødelig katt og mus-lek som de ikke forstår, og den eneste veien ut av det er å kjøre så fort de klarer.

Et noe snodig plott tenker nok mange, men det er det som er det geniale, for filmen overrasker.

Cop Car er en type film jeg skulle ønske det ble laget flere av, for selv om dette egentlig er en klassisk mysterie/spenningsthriller, så byr den på en helt ny twist, og også et særegent og ganske nytenkende plot, selv om den inneholder mange gjenkjennbare elementer fra filmgenren sin. Man sitter med en litt absurd retro-feeling når man ser filmen, som har elementer som kan minne om krim fra 80-tallet, og ikke minst sende tanker tilbake til bekymringsløse barndomsår.
Filmen kan stilmessig vekke klare assosiasjoner til Coen-brødrenes fantastiske film “No country for old men” både når det gjelder landskap og utvikling, der noen nærmest uforskyld snubler over noe som utløser en spiral av hendelser, det er noe “Coensk” over miljøet i filmen, og det er et kraftig solid stempel å få. Derimot er det langt fra noen så kjente regissører som står bak Cop Car, filmens regissør er nemlig den for meg helt ukjente Jon Watts, en forholdsvis ung amerikansk regissør (født 1981). Det skal ihvertfall bli spennende å se hvilke nye filmer som kommer fra han.

Som nevnt byr filmen på en ganske ny vri. Filmens to viktigste roller, de to jagede, bekles nemlig på glitrende vis av to purunge smågutter på rundt 9-10 år, som tilfører filmen et herlig barnslig trekk i en absolutt voksen verden, satt opp i situasjoner de verken forstår eller kan håndtere – og filmen har en livsfarlig Kevin Bacon som filmens store navn (bacon er jo som kjent den siste tiden blitt fryyyktelig farlig…kjøttet altså).

De to barnestjernene i filmen er James Freedson-Jackson (som er den ledende av de to guttene, eller den vågale og dristige) og Hays Wellford (som er “followeren” som må ta voksne valg etterhvert). Begge er solide grunnpillarer i filmen. Imponerende spill, glimrende prestasjoner av disse to nykommerne. Kevin Bacon er selvsagt også strålende, men det er ikke noe nytt 😉

Et annet av filmens styrker er at seerne får begrenset med info om hva og hvorfor ting skjer, hvorfor er guttene på rømmen, hvorfor er politimannen alene ute i ingenmannsland, mange av disse åpne spørsmålene gir filmen styrke og karakter siden det ikke fører oss inn i en masse unødige sidespor. Guttenes påfunn har også komiske trekk ved seg, det er nemlig en del mørk humor her, som også bidrar til å krydre filmen.

I tillegg liker jeg måten filmen er laget og satt sammen på, der vi først ser de to gutta stikke av med politibilen, før vi gjør et hopp tilbake i tid, før historiene samkjøres. Gode nærbilder gir intensitet, og dialogen sitter.

Filmen åpner også på en sterk måte med en lang uklippet tagning, som setter spenningen. Cop Car har dessuten en flott lengde for denne type film; 86 minutter. Det rekker aldri å bli uinteressant og man føler seg rikelig underholdt når rulletekstene dukker opp. Det leder meg over til et par ord om filmens slutt, som kanskje ikke er den aller beste? Regissøren, som også er produsent og screenwriter for Cop Car, får nok heller ikke ut absolutt hele potensialet som ligger i denne historien, selv om han fortjener rosen han har fått.

For jeg vil ikke la det være noe tvil: Dette er meget bra. 

Cop Car er en moderne skatt, en klar anbefaling for fans av litt “merkelig” krim. En av årets beste filmer. Et bunnsolid og sterkt terningkast 5.

Taglines: Today is a live or die kind of day, This is our cop car now!, Their first drive could be their last.

PS: Cop Car slippes 9. november på DVD og Blu-ray her i Norge, med norske tekster, og kan bl. a. bestilles hos Platekompaniet.no og CDON.com. Samme dag kan man leie filmen digitalt på nett bl.a. hos Plejmo.com. I mer “siviliserte” filmland er filmen allerede ute i salg på lovlig vis. Er du av de som syns det er lenge å vente? Da kan filmen også finnes på fildelingssider, men lovlig er det jo ikke. Snart er den i butikken, gjør som meg; Løp (klikk) og kjøp 😉

#copcar #copcarmovie

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har sett filmen, eller har andre kommentarer om Cop Car eller dagens tekst. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.