I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.
8 år føles kanskje ikke så lenge, for tida flyr som man sier, og når jeg ser noen av filmene fra 2007 tar jeg meg selv i å tenke “jøss, er denne filmen virkelig snart 10 år gammel?”. Det er ihvertfall alltid fint å se tilbake på filmårene og minnes gode filmer, og kanskje har du glemt noen av disse filmperlene? Dog er det en god del jeg ikke har sett av de “store” filmene og “b-filmene” fra dette året, fordi de ikke vekket interessen hos meg, men til gjengjeld er det et knippe av de jeg har sett, samt noen mindre kjente, som virkelig byr på en god filmopplevelse.
Dette er filmene jeg likte best av de som ble sluppet for 8 år siden, i 2007. En av de beste var fra våre naboer i øst.
DARLING
Dramaet Darling – sett første gang på kino her til lands (faktisk før premieren i Sverige også) på filmfestivalen i Tromsø – var en av de beste svenske filmer i kategorien drama jeg hadde sett på flere år. Det er en stillferdig, lett humoristisk, lett mørk dramakomedie, litt trist, og samtidig fin historie om samtidens Sverige, klasseskille, familie, vennskap, uvennskap, utroskap, en gjeng Stockholm-sosser i 20-årene, deriblant en fisefin frøken, en 61 år gammel arbeidssøkende mann – og et uventet vennskap.
Filmen var en lavbudsjettsfilm, med et budsjett på kun 8 millioner svenske kroner (sum ifølge wikipedia) – noe som ikke har påvirket resultatet i negativ forstand. Snarere tvert imot, for Darling er en absolutt severdig film som anbefales for de som liker svensk film. Det dveles heller ikke i scenene, noe som gjør at filmen beveger seg i et bra tempo, og det presenteres et stilrent foto. Hovedrolleinnehaver Michael Segerström ble fortjent belønnet med svenskenes filmpris Guldbaggen, for beste mannlige hovedrolle, for rollen sin som den ettergivende og underkuede, men særdeles sympatiske 61-årige Bernard. Også Michelle Meadows som spiller den selvopptatte, følelseskalde og fisefine overklassesossen Eva, spiller godt. Darling fikk også (eller var nominert til) Nordisk Råds filmpris 2007. Les omtalen deres her.
Et trygt filmvalg, som belønnes med et like trygt terningkast. 5.
SOLSTORM
I hjertet av Kirunas uendelig vakre vinterlandskap myrdes frikirkepastoren Viktor Strandgård. Rebecka Martinsson, en ung advokat i Stockholm, får en telefon fra sin barndomsvenn Sanna, som nettopp har funnet sin bror brutalt ritualmyrdet i bygdas kirke og bønnfaller Rebecka om hjelp. Motvillig vender Rebecka tilbake til sin barndomsby og sine traumatiske minner om sterk attrå og beundring for frikirkens karismatiske leder. Hun merker at alt er nøyaktig slik som da hun en gang fl yktet derfra. Ingen i menigheten ser ut til å vite noe og alle beskytter hverandre. Men Rebecka kan reglene og snart er hun ikke like velkommen lenger. Kommer noen til å våge å avsløre den mørke sannheten for henne?
THERE WILL BE BLOOD
Det er slutten av 1800-tallet og Daniel Plainview og hans sønn leter etter olje i California. Men etter møte med den unge karismatiske predikanten Eli Sunday (Paul Dano) blir det raskt klart at han blir Plainviews største motstander i letingen etter olje og rikdom. Til tross for hell og velstand blir ingenting det samme etter hvert som konfliktene eskalerer og menneskelig verdier – felleskap, tro, ambisjoner og til og med båndet mellom far og sønn – settes i fare av korrupsjon, bedrageri og flyten av olje. There Will Be Blood er Paul Thomas Andersons storslagne amerikanske mareritt – en støvfull helvetesskildring som hylles av publikum og filmkritikere verden over (Hentet fra filmfront.no).
GONE BABY GONE
Regi ved Ben Affleck. Med Morgan Freeman, Ed Harris og Casey Affleck i hovedrollene. Lillebror Affleck (Casey) er en skuespiller jeg finner noe begrenset. Gone Baby Gone er likevel en bra film og Casey gjør en god rolleprestasjon her. Jeg så nylig filmen på Netflix for å friske opp minnet, og noe som slår meg er at filmen er litt langtekkelig, selv om den er bra, og ikke minst ender den opp i en slutt som iallefall jeg likte, hvor Afflecks rollekarakter i mine øyne er den som skal gå med hodet hevet høyest.
DIE HARD 4.0 (Orig. tittel: LIVE FREE OR DIE HARD)
Den dårligste av Die hard-filmene. Egentlig ble jeg litt skuffet over denne fjerde Die Hard-filmen, som kom 12 år etter Die Hard With a Vengeance (“Die Hard 3”). Imidlertid syns jeg det var såpass kult å få karakteren John McClane tilbake, og filmen er helt klart sebar (selv om den samtidig skuffet litt), særlig for Die Hard-fans og de som liker action.
3:10 TO YUMA
Western-krimdrama med Russel Crowe, Christian Bale og Logan Lerman i ledende roller. Særlig Bale er glimrende, og også Crowe og Lerman overbeviser. Overraskende god film.
WATER LILIES (Internasjonal tittel)
(Norsk tittel: VANNLILJER. Original tittel: NAISSANCE DES PIEUVRES)
Fransk ungdomsdrama.
“Water Lilies is a sharply-observed, provocative coming-of-age story that captures the anxieties of the early teen years” (rottentomatoes.com).
Jeg husker at jeg så Water Lilies, som var tittelen den ble markedsført under, på kino under filmfestivalen i Tromsø (TIFF) i enten 2007 eller 2008. Jeg minnes at filmen var nokså bra, en terningkast 4-type film.
XXY
Den noe kryptiske tittelen XXY kan kanskje virke forlokkende eller frastøtende for de som aldri har hørt om filmen, men bare slapp av, XXY er ingen XXX-orgie 😉 Tittelen har uansett av andre grunner blitt kontroversiell, noe som kan leses mere om i wikipedia-artikkelen om filmen. Men filmen omhandler sexualitet, eller rettere sagt handler den blant annet om å finne sin identitet, og om aksept for det som er annerledes.
Filmen viser historien om en interseksuell femten år gammel argentinsk hermafroditt. Hun bor sammen med foreldrene sine, som må takle utfordringene rundt den medisinske situasjonen hennes.
XXY er en dramafilm fra Argentina, der handlingen er lagt til en liten fiskerlandsby i Uruguay, som familien har flyttet til for å unngå ubehagelige spørsmål om datteren. Det er en fascinerende, emosjonell, provoserende og tidvis fin og øm film. Det er også noe særegent ved mange sør-amerikanske filmer, denne inkludert, jeg har sett som jeg liker. Filmens baktepper, miljøskildringer og de ofte litt golde, åpne landskapene. I XXY spiller også naturen en rolle som påminner om at ting ikke bare har to sider. Jeg liker XXY, men filmen er muligens ikke en film alle vil like, ihvertfall ikke om man i hovedsak liker mainstream-filmer.
Også denne så jeg for første gang på kino på Tromsø International Film Festival, i januar 2008, der den virket å være populær. Filmen har også fått gode filmkritikker, blant annet har den vunnet priser i Cannes.
En av Argentinas beste og også best kjente skuespillere er også med i filmen i en av hovedrollene. Hvem andre enn Ricardo Darin, såklart. Ines Efron som Alex (15) er imponerende. Anbefales.
Les mer om XXY på film fra sør sine nettsider.
GOODBYE BAFANA (Norsk tittel: FARVEL BAFANA)
“Farvel Bafana” er den sanne historien om en hvit sørafrikansk rasist hvis liv ble dypt endret av den svarte fangen han voktet i tjue år. Fangens navn var Nelson Mandela.
Alldeles strålende prestasjon av Dennis Haysbert som portretterer selveste Nelson Mandela, en av vår tids største frihetsforkjempere. I andre fremtredende roller ses Joseph Fiennes og Diane Kruger. Filmen er regissert av danske Bille August. God film, som helt klart anbefales, men jeg har en følelse av at filmen er litt underkjent hos mange?
WALLANDER – PYRAMIDEN
WALLANDER-FILM. Den niende krimfilmen med Rolf Lassgård i rollen som politietterforskeren Kurt Wallander ved Ystad-politiet. Pyramiden er basert på Henning Mankell sin krimbok med samme navn, og er også den siste Wallander-filmen med Lassgård i hovedrollen.
BECK-FILMER FRA 2007:
I 2007 kom det hele 6 nye filmer i Beck-serien med Peter Haber som Martin Beck og Mikael Persbrandt som Gunvald Larsson hos politiet i Stockholm. Siden det kom så mange i løpet av kort tid kunne man kanskje forledes til å tro at filmene ikke holder bra kvalitet, men det stemmer overhodet ikke. Selvsagt er ikke alle like gode, men absolutt alle Beck-filmene er krim som uten tvil er verdt å se, Beck er nordisk krim av høy kvalitet, som jeg godt ser om igjen flere ganger.
Alle filmene er frittstående filmer med avsluttende historier i hver film, men miljø og personrelasjoner utvikler seg gjennom hele filmserien. Det er likevel ikke nødvendig å ha sett de tidligere 18 filmene fra perioden 1997-2006. De som kom i 2007, og er Beck-filmer nr 19-24, var disse seks:
* GAMEN
* ADVOKATEN
* DEN JAPANSKE SHUNGAMÅLNINGEN
* DEN SVAGA LÄNKEN
* DET TYSTA SKRIKET
* I GUDS NAMN
A PARTING SHOT (Original tittel: PAS DOUCE)
Film fra Sveits/Frankrike. I notatene mine fra filmfestivalen i Tromsø 2008, der jeg så filmen på kino har jeg satt terningkast 5 på den. Den internasjonale tittelen på filmen er “A Parting Shot” (et avsluttende skudd, eller noe lignende), mens originaltittelen “Pas Douce” rett oversatt til norsk ved hjelp av google betyr “ikke søt”.
I en vill og isolert fjellregionen nær grensen mellom Sveits og Frankrike, utenfor en liten by med bare ett sykehus hvor hun jobber, gjør en ung sykepleier et mislykket selvmordsforsøk og sårer alvorlig en tenåring som ender opp på avdelingen hennes. Ingen mistenker noe i starten, men gjennom diverse hint og tråder som sykepleieren gir fra seg, innser Marco at personen som pleier ham er den som skjøt ham. Et merkelig forhold mellom de to oppstår.
Desverre har jeg aldri sett filmen utgitt på det norske DVD-markedet, men på amazon.fr har jeg sett den for salg med engelske tekster. Om den ligger tilgjengelig noe sted på nett lovlig eller ei, vet jeg ikke, men jeg har iallefall ikke funnet den (på youtube ligger en 66 minutter utekstet lang video, men det er uansett ikke hele filmen, for den er på 84 minutter).
Om noen skulle sitte på info om hvorvidt den er å oppdrive for nett-visning med engelsk tekst (eller nordisk som svensk, dansk, norsk) er jeg veldig interessert i å få tips om hvor 😉
LA ZONA
Provoserende, glimrende, og realistiskt spenningsdrama fra Mexico. La Zona handler om hvordan et rikt og godt beskyttet nabolag som bor inngjerdet i den fattige delen av Mexico City reagerer når de får besøk av inntrengere.
Sterkt og provoserende, og helt klart anbefalt. Filmen er gitt ut i Norge på DVD med norske tekster, for den har jeg i filmhylla, og bør være mulig å oppdrive på nett også med norske/engelske undertekster. Filmens tale er spansk. Jeg har satt terningkast 5 på La Zona i notatene mine etter at jeg så den på kino.
Forøvrig som et filmtrivia kan det nevnes at gutten som spiller inntrengeren i filmen, Alan Cháves, døde i 2009, kun 18 år gammel. Unggutten og noen kamerater var involvert i en skuddveksling under en krangel, da politiet dukket opp stakk de av, og skjøt mot politiet, som selvsagt besvarte skytingen med å skyte tilbake. Cháves ble truffet i hjertet, og døde av skadene han pådro seg. Noen nettsteder jeg har besøkt som har omtalt hendelsen levner liten ære til den unge meksikaneren. Uansett, i La Zona gjorde han ihvertfall en gnitrende prestasjon, og han var ansett for å være et latinamerikanskt filmhåp for fremtiden. Slik gikk det desverre ikke.
AUTUMN BALL (Original tittel: SÜGISBALL)
“Høstball” (Autumn Ball og Sügisball betyr det, et ball om høsten, som f eks skoleball, juleball osv) er en film om ensomhet, fortvilelse og håp hos seks mennesker som alle lever i et grått og dystert Sovjet-era-inspirert leilighetskompleks i Tallinn, Estland.
THE GIRL BY THE LAKE (Original tittel: LA RAGAZZA DEL LAGO)
Det beste med filmfestivaler, er at man ofte får se mange gode og spesielle filmer man vanligvis ikke ville fått sett ellers. Nok en film fra Tromsø International Film Festival 2008 er den italienske filmen The Girl By The Lake (internasjonal tittel).
I “La ragazza del lago” som er et thrillermysterium, handler det om et drap på en ung vakker kvinne. Liket av en ung kvinne blir funnet i en stille liten landsby i Nord-Italia. En etterforsker fra en storby i nærheten kalles inn for å løse mysteriet. Brukbar spenning husker jeg, og med et nydelig og sjarmerende italiensk landskap og miljø som bakteppe for filmen gir en ekstraordinær fin visuell opplevelse som gjør at øyet festes ved filmen.
Selv klarte jeg for en tid tilbake å oppdrive filmen med engelske tekster på nett, så den som gidder å lete finner den kanskje.
ÅRETS FILMHJERTE 2007
NO COUNTRY FOR OLD MEN
Land: USA
Genre: Krim, thriller, dramathriller, actionthriller
Regi: Ethan Coen og Joel Coen
Medvirkende: Tommy Lee Jones, Josh Brolin,
Javier Bardem, Woody Harrelson, m.fl.
Årets suverent beste film er Coen-brødrenes hardtslående og smått episke krimthriller No Country For Old Men, som jeg første gang så på kino da den hadde Norgespremiere under filmfestivalen i Tromsø, og som jeg senere har sett flere ganger på DVD.
En rufsete jeger snubler over en narkotikahandel som har gått galt på et avsidesliggende øde område nær Rio Grande-elva, og tar med seg to millioner dollar i cash som han finner. Det han ikke vet er at han samtidig starter en spiral av vold og kaos.
No Country For Old Men rager høyt på listen min over favorittfilmer. Inne på topp 20 er den garantert.
No Country For Old Men fikk 4 Oscar-priser. Den ble kåret til beste film, Javier Bardem fikk prisen for beste mannlige birolle, Joel og Ethan Coen fikk statuetten for beste regi, og de to Coen-brødrene fikk også Oscar for beste adapterte manus. I tillegg hadde filmen fire andre nominasjoner, deriblant i klassen beste kinemateografi, som ihvertfall jeg regner som en viktig visuell pris. Jeg så filmen på kino da den hadde Norgespremiere, og gikk storfornøyd ut i kveldsmørket etterpå.
Javier Bardem som iskald morder er forøvrig også episk, og antagelig en av filmhistoriens råeste og mest kompromissløse favorittskurker. Ellers er Josh Brolin perfekt i sin rolle, mens det fylles på med solide opptredener av bl.a. Tommy Lee Jones, Woody Harrelson, med flere.
Det kan synes høyt, men denne filmen kan man se om og om igjen. Derfor blir det terningkast 6.
ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2007
VARG VEUM – BITRE BLOMSTER
Filmsjanger: Krim
Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen
Medvirkende: Trond Espen Seim, Bjørn Floberg, Endre Hellestveit,
Per Jansen, Håvard Bakke, Kathrine Fagerland, m.fl.
Basert på boka “Bitre Blomster” fra 1991 skrevet av Gunnar Staalesen
I 2007 kom den aller første av totalt 12 filmer som jeg i mange år hadde håpet skulle bli en realitet: Varg Veum på film. På 90-tallet var jeg en ivrig leser av Gunnar Staalesens krimbøker om den erkebergenske privatdetektiven Varg Veum, så gleden var stor da det ble klart at flere av bøkene hans skulle filmatiseres. Det ble riktignok en en del forskjeller på bøkenes Varg Veum, og filmens Veum, for eksempel at Veum på film ikke er bergenser (!), men spilt av østlendingen Trond Espen Seim. Heller ikke politisjefen Hamre er bergenser i filmene, der han spilles av Bjørn Floberg. Mange bergensere reagerte på nettopp dette, men for min del gjorde ikke det noe, for både Seim og Floberg leverte glimrende i sine roller, noe også de fleste fra Bergen etterhvert kunne si seg enige i.
Varg Veum-serien er min favorittkrimserie fra Norge, og Bitre Blomster var en god start. Fra BT, VG, NRK Filmpolitiet, filmfront.no og Adresseavisen ble det terningkast 4. Fra meg blir det samme terningkast som filmen fikk fra TV 2 og NRK P3: Terningkast 5.
Og du store som jeg gleder meg til TV-serien om Varg Veum, som vistnok skal ha premiere i 2018! I serien som er planlagt å ha 10 episoder skal alt spilles inn i Bergen, med innspilling i 2016/17, og Gunnar Staalesen selv er sentral i produksjonen.
ANDRE FILMTIPS FRA 2007:
5 Løgner – Norsk film.
Zodiac
I Am Legend
American Gangster
Perfect Stranger
Mr. Brooks
Goal II: Living The Dream
“Paranormal Activity” har jeg eid på dvd en stund, men har ennå ikke “turt” å se den 😉 Kanskje er den bra?
“Lars and the Real Girl” har jeg heller ikke sett, men med en slik tittel må jeg selvsagt få den med meg, eller hva?
Filmen fra 2007 du ikke bør se er “1408”, som er en horror/grøsserfilm med John Cusack og Samuel L. Jackson. Styr unna! Det samme kan sies om Michael Hanekes psykopatiske dramathriller “Funny Games”. En annen film som er helt forferdelig er komedien “Mr. Bean`s holiday”. Jeg elsker figuren Mr. Bean, og det finnes noen komiske scener også i denne filmen, men ærlig talt, denne burde man aldri ha laget.
ARVE OPSAHL (14. mai 1921 – 29. april 2007): FILMLEGENDEN OG HUMORKONGEN
Egon Olsen. Henry. Good Old Gammel Nok. Sinnamannen. Revy- og teaterkongen. Legenden Arve Opsahl.
Olsenbandens og hele Norges Arve Opsahl gikk bort i 2007, en nyhet som naturligvis ble mottatt med tristhet og bortimot landesorg. Den karakteristiske ruvende stemmen, det komiske talentet. Arve Opsahl var utvilsomt en av Norgeshistoriens mest folkekjære skuespillere, en legende innen norsk kultur, underholdning, humor, teater, fjernsyn og film.
Teaterdebuten hans kom i 1942, og 7 år senere, i 1949, spilte han inn sin første film. Utover 1960-årene var han med i flere norske komediesuksesser, likevel var det med Olsenbanden at han ble løftet mot nye høyder, som han aldri ble senket fra.
– Han var en stor komiker, men han hadde også seriøse roller, og han var så mye mer enn det folk forbinder med Arve: Han var et nydelig menneske, sa Nora Brockstedt til NTB før hun gikk inn i bisettelsen (filmweb.no).
– Det er en trist dag, også fordi den siste i den generasjonen nå er borte. Det er på en måte et tidsskille, uttalte Sven Nordin (filmweb.no) til NTB i forbindelse med Opsahls bisettelse.
Med Opsahls bortgang var også alle de viktigste Olsenbanden-skuespillerene død, tre av dem i løpet av en periode på to år.
Som jeg har nevnt tifligere, var Olsenbanden enorme for meg da jeg var liten. Og Egon Olsen, alles favorittskurk, var helten. Senere gjorde Opsahl megasuksess i Mot i brøstet som Henry, men lenge før Olsenbanden så dagens lys på norske kinolerreter og skjermer gjorde Opsahl seg bemerket gjennom sine opptredener på teaterscenen, TV og film. Han var faktisk også sanger, noe som ikke er så overraskende for en revykunstner. Særlig sjømannsviser var han god på.
Arve Opsahl var aldri Norges beste skuespiller, men Arve Opsahl er likevel en ubestridt legende – og en av de skuespillerene som definitivt har gledet meg mest, både gjennom oppveksten og fortsatt den dag i dag. Opsahl sovnet stille inn 29. april 2007 på Diakonhjemmet i Oslo, nær 86 år gammel.
Hatten av for den norske legenden.
Har du kommentarer, ris, ros eller filmtips fra dette året? Klikk på Kommentarer-linken like under dette innlegget, og post kommentarene dine 🙂
#film #filmer #2007 #filmsnakk #movies #nocountryforoldmen #coenbrothers #olsenbanden #vargveum #filmhjerte
Når jeg nå blar igjennom lista fra 2007, så kjenner jeg igjen en hel masse gode filmer (terningkast 4 og oppover).
Jeg er enig i at “No Country for Old Men” er en kanonfilm. Jeg har også lest Cormac McCarthys roman med samme navn, og filmen er like god. Filmen inneholder jo bl.a. filmhistoriens kuleste myntkast: https://www.youtube.com/watch?v=OLCL6OYbSTw
“There Will Be Blood” er også god, og jeg er enig i at Daniel Day Lewis fortjente Oscar for den. “3:10 to Yuma” var også god.
Jeg tror ikke jeg har hørt om noen av de filmene du nevner fra TIFF, men et par av dem ser jo riktig interessante ut. Uttrykket “parting shot” er et engelsk såkalt idiom, og disse er notorisk vanskelige for automatiske oversettere da de nesten aldri kan oversettes direkte ord for ord. Parting shot er en bemerkning man slenger ut på slutten av en samtale, eller noe, før man gir seg. Dette kan være en trussel, fornærmelse, fordømmelse, sarkasme, etc.. http://dictionary.reference.com/browse/parting+shot -jeg vet ikke hvordan det passer med filmen.
Jeg husker som sagt mange av 2007-filmene, men kan nevne noen som du ikke hadde på din favorittliste, og noen av disse er velkjente.
-“The Bourne Ultimatum”, har sett denne mange ganger, god tidtrøyte hvis den kommer på TV og du ikke har annet å gjøre
-“La vie en rose”, filmen om Edith Piaf, og som gav Marion Cotillard Oscar, Golden Globe, BAFTA og César, osv., for rollen. Samt 15 minutter stående applaus på Berlinfestivalen.
-“Into the Wild”, bygger på den korte og tragiske historien til Christopher McCandless (https://en.wikipedia.org/wiki/Christopher_McCandless). Emile Hirsch varter opp med godt spill, men hans karriere har vel ikke tatt helt av etter dette.
-“Eastern Promises”, der Viggo Mortensen fikk mye skryt for rollen som russisk mafiafyr. Slett ikke ueffen film!
-“Fracture”, med Ryan Gosling og Anthony Hopkins, AH prøver å drepe kona men mislykkes (hun havner riktig nok i koma), RG som statsadvokat (tror jeg) klarer ikke å bevise noe, men….følg filmen til slutten. Ikke ueffen.
-“American Crime”, om en av USAs mest kjente forbrytelser fra 60-tallet, et foreldrepar (jobber på tivoli) overlater døtrene sine i en annens varetekt, og så viser det seg at denne dama er helt pervo, og resten av nabolaget er nesten like ille. Ellen Page spiller bra her men kanskje ikke like bra som i filmen “Juno” (også fra 2007). En annen film fra 2007 bygger på denne historien (dvs. en roman som bygger på historien) er “The Girl Next Door”. Men, “American Crime” kunne vært bedre om man hadde skildret dama som et monster og ikke et slags offer for omstendighetene.
-“Death at a Funeral”, en engelsk komedie med herlig skrudd humor som bare engelskmennene kan! Familiefaren dør, men begravelsen ender opp i det totale kaos. Ganske mange latterpunkter.
Bra med tilbakeblikk på filmår, spesielt når det er så mange bra filmer.
Bra svar 🙂
Når det gjelder “A Parting Shot”, så kan nok den tittelen sikkert tolkes på flere måter, når jeg skrev “et avsluttende skudd” eller noe, så har det å gjøre med at hovedrolleinnehaveren som nevnt forsøker å skyte seg selv, og da blir det et avsluttende skudd, på en måte. Men det kan nok absolutt tolkes på noen av de måtene du nevner her, ut fra handlingen, men jeg husker ikke nok av filmen til å si så mye om det. Ellers har jeg hørt om det der før når du nå nevner det, så ligger det bak i hjernebarken et sted.
Originalt heter uansett filmen noe helt annet (Pas douce), og da ligger vel den tyske tittelen “Die unsanfte” nærmere den originale meningen med tittelen, med min noe begrensende tysk og franskkunnskaper ihvertfall ;p så blir det noe a la “den umilde”/”ikke søt” eller noe deromkring.
Noen av de filmene du trekker frem her har jeg sett. Jason Bourne er Ok ja, den kunne jeg jo forsåvidt nevnt også. Fracture har jeg på dvd, tja, midt på treet for min del. Kunne forsåvidt nevnt den også, for den er vel omtrent på linje med Perfect Stranger og Mr. Brooks, som var to jeg nevnte kort.
Death at a Funeral høres artig ut. Jeg har en film på dvd fra 2010 som heter det samme, men den er fra USA, og var ikke så veldig bra. Må sjekke den engelske fra 2007. Lurer på om den amerikanske er en remake av den britiske?
Into the wild har jeg vært borti (hørt om), men har ikke sett den. Into the wild virker litt interessant. Har hørt om La vie en rose selvsagt, men ikke sett den heller. De to-tre andre er jeg usikker på om jeg har hørt om, men den american crime hørtes ikke så dum ut.