Å rangere de dårligste filmene jeg har sett orker jeg ikke, så det hopper jeg glatt over, men å dra frem elendige filmer er derimot en enklere sak. I tiden fremover vil jeg med ganske ujevne mellomrom kort nevne noen av de verste filmene jeg har sett. Kanskje har jeg glemt noen, eller fortrengt de (forhåpentligvis), men filmene i disse innleggene stinker ihvertfall max i min filmbok. I hvert innlegg vil jeg dra opp ca 5 filmer som strengt tatt burde gått i glemmeboka.
Nå er det jo en gang slik uansett at smaken er som baken; delt, også når det gjelder filmpreferanser. De som liker disse filmene er på ingen måte i mitt filmhode mindre intelligente, uvitende, sjuk eller fortapte sjeler (med ekstremt få unntak, det vil kanskje i fremtiden komme noen ord om en film eller to man må være gal for å like). Så om du skulle være blant de som liker en eller flere av disse filmene, fortvil ei, dette er kun min mening. Si meg gjerne imot i kommentarfeltet! 😉
Her er i alle fall fem filmer og et makkverk du bør styre unna:
Dette er utvilsomt en av de mest meningsløse filmene jeg har sett. At filmen var blant de Oscar-nominerte for beste film må stå som et grellt eksempel på Oscar-akademiets feilvalg, for denne over 2 timer lange filmen suger maksimalt, om den er aldri så mye kunstfilm. Jeg var på forhånd advart sterkt mot denne, og de første 45-60 minuttene var i sannhet en prøvelse å komme seg gjennom; et sammensurium av meningsløse powerpoint-lignende presentasjoner, som vel skal forestille indre følelser og verden som slites i stykker for en person osv…, billedliggjort gjennom en rekke bilder og klipp som føles som en uendeligvarende kolleksjon av koraller, fargeparlører, eksplosjoner, og gudene må vite hva.
Dette var gudsjammerlig kjedelig, men da det plutselig ut av det store intet kommer dinosaurer til syne, var det rett før jeg sa takk for følget og slo av. Jeg valgte (desverre?) å se ferdig filmen, som tar seg noe opp etterhvert, når den får en handling. Men etter et brukbart parti ebber filmen igjen ut i et oppkok av ei suppe ikke engang mesterkokken Hellstrøm hadde klart å sette smak på. Brad Pitt prøver så godt han kan her, men Three of Life er umulig å redde, filmen er i mine øyne helt bortkasta tid. På IMDB har den forøvrig 6,7 av 10 stjerner i snitt, så ja, det er mange som liker den. Syke, syke mennesker! 😉 (neida, kødder, kanskje er det jeg som er rar som ikke liker dette….).
Film fra 1998 med Jean-Claude Van Damme i hovedrollen. ÅÅÅÅ som jeg “hater” denne “faens” Damme, som er en av de skuespillerne jeg syns er mest talentløs av alle. Filmen er riktignok noe utypisk for Van Damme da det ikke er en masse hjernedød slossing. Her er bare ørken, krig og elendighet, samt en traurig historie. Og Van Damme. Det holder i massevis for å styre unna.
SPOILER: Men heeey, en positiv side var det jaggu ved filmen, Van Dammes rollekarakter kreperte til slutt om jeg husker riktig (langt over 10 år siden jeg så filmen). Da blei det jaggu liv i gutta i TV-stua til slutt etter denne smørja.
En av filmene du finner på Netflix er komedien Nothing to Lose fra 1997 (norsk tittel: Tatt på senga. Forresten en ufattelig idiotisk norsk tittel om jeg må få sagt det). I hovedrollene ser vi Tim Robbins og Martin Lawrence. Skuespillerprestasjonene stinker verre enn handlingen i filmen, og handlinga i filmen stinker ekstremt…. Tim Robbins som gjorde en totalt uforglemmelig legendarisk rolle i The Shawshank Redemption og en glimrende rolle i Mystic River, er her i helt motsatt ende av skalaen. “Nothing to Lose” blir altså “Ingenting å tape”, direkte oversatt til norsk, og tro meg, du taper overhodet ingenting på å ikke se denne filmen. For den har null humor, null sjarme, null spenning og null troverdighet. Bare en masse rør.
Her regner jeg med mange vil være uenig, for Ghostbusters var jo en megasuksess i sin tid. Men jeg så nylig denne actionkomedien på nytt igjen, og satt “sjokkert” tilbake etter filmen og tenkte; “har jeg virkelig noensinne likt dette mølet av en film?”. Skuespillet er pinlig svakt, og de såkalte spøkelsesscenene og spesialeffektene er horribelt elendige, selv for en 80-tallsfilm å være. Dessuten eskalerer det fullstendig etterhvert med noen scener som er helt på jordet. Jeg likte nok dette en gang i tiden, utrolig nok, så Ghostbusters er en av de filmene som bekrefter “regelen” at enkelte gamle minner bør forbli gamle minner, og ikke friskes opp…..
Basert på en Stephen King-novelle. Cujo skal fremstå som en grøsser, men er et eneste langt søvndyssende gjesp av en gapende rabiesbefengt St. Bernhards-hund. Herrefred altså.
Les også den tidligere publiserte saken min om norske filmkalkuner, der jeg trakk frem en del norske filmer fra bunnen av søppelspannet. Blant annet slaktet jeg FARLIG FARVANN fra 1995. KLIKK HER for å lese det blogginnlegget.
— TEKSTEN INNEHOLDER SPOILERE — Jeg fant filmen på YouTube tidligere i år, og ville se den fordi den av mange regnes som en av tidenes største norske filmkalkuner. Den varer 1 time og 45 minutter, men etter 1 time og 10 minutter klarte jeg ikke mere, da hadde Øyvind Berven i hovedrollen som hjernedau cowboy fra Toten revet av seg den anti-ikoniske kommentaren “Erru hore?” til Amanda Ooms på et gatehjørne, de hadde knu*** på gølvet og Berven hadde urinert på henne, samt dratt i laksen inne på et offentlig wc. I tillegg er det den dårligste, mest platte, hjelpesløse og pinlige dialog jeg noensinne har hørt. Jeg måtte spole litt fremover for å se slutten, som inkluderte at Ooms gav Berven en blodig blowjob som inkluderte at hun dro frem barberbladet og kastrerte han. Noe som også burde stått som en livsregel for filmens hovedrolleinnehavere: de burde – nesten – , billedlig talt såklart, vært kastrert fra å få spille i flere filmer etter dette. Så jævlig var filmen. Takk for kaffen.
Makkverket kan dere finne på YouTube, mor dere!
#filmhjerte #badmovies #søppelfilm
Uenig eller enig? Hva er dine verste filmminner? Skriv noen ord, gjerne med begrunnelse, ved å bruke kommentarer-funksjonen som du finner like under dette innlegget.
Jeg er vel så heldig at jeg faktisk ikke har sett noen av disse, bortsett fra Hotel St. Pauli. Den var i hvert fall søppel.