I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.
1996 hadde en del filmer jeg syns er vel verdt å se. Det var et år som gav oss filmelskere både angrep fra verdensrommet, levende døde, særegne politietterforskere, gale mordere i masker, pulserende action og thrillere, humor og medrivende historier. Å velge en “favoritt” var ikke så lett, for det var veldig jevnt mellom de utvalgte filmene. Fra filmåret 1996 er dette de filmene jeg husker best.
FARGO
Fantastiske Fargo, Coen-brødrenes moderne klassiker av en film, er utvilsomt en av dette årets definitivt beste filmer, og en av 90-tallsfavorittene. Fargo er bekmørk satirisk komedie møter krimdrama. Det er filmen der alt som kan gå galt, går galt, for hovedpersonen, den norskættede bilselgeren Jerry Lundegaard, som spilles av William H. Macy.
Lundegaard trues av konkurs, men den styrtrike svigerfaren hans vil ikke hjelpe ham økonomisk. Jerry er villig til å gjøre alt for å slippe unna den økonomiske knipa, så han tilkaller to hardbarka kriminelle (spilt av Steve Buscemi og Peter Stormare). Jerry leier skurkene til å kidnappe sin egen kone. Dermed vil svigerfaren betale skurkene løsepenger, som deretter sendes til Jerrys egen lomme. Men under kidnappingen kommer skurkene “i skade” for å drepe en politimann og to vitner. Byens politistyrker ledet av Marge (spilt på fortreffelig og særegent vis av Frances McDormand), en gravid kvinne, fatter mistanker om at noe ikke er som det skal være med Jerry.
Filmens bakteppe med det forfrosne vinterlandskapet, den særegne regionale dialekten og de gjentagende frasene og ordene, som “Yaaah”, “yup” og “Aw jeez” gjør Fargo til en skikkelig godbit. Skuespillerne gjør dessuten en helhjertet innsats, som Macy og McDormand, mens Buscemi og Stormare funker perfekt som de to kaldblodige. Fargo fortjener helt klart terningkast 5. Filmen vant to Oscar, Frances McDormand fikk for beste kvinnelige hovedrolle, og Coen-brødrene ble tildelt statuetten for beste originalmanus. Velfortjente priser helt klart. 
I tillegg var filmen nominert i klassen beste film (som den burde vunnet blant de nominerte), Macy var nominert for mannlige birolle (istedet vant Cuba Gooding Jr. for Jerry Maguire – helt uforståelig!), regi (Joel Coen, burde vunnet den også), kinematografi (den var i alle fall bedre også der enn vinneren) og filmklipp/redigering.
Filmen har selvsagt vært inspirasjonen til den glimrende TV-serien Fargo, som kom i 2014, med Martin Freeman, Billy Bob Thornton, Allison Tolman og Colin Hanks i hovedrollene.
Filmen var rå, TV-serien enda bedre! Se begge! 🙂
SKRIK (Original tittel: SCREAM)
Wes Craven sin horror-thriller Skrik ble en ubetinget suksess, og er utvilsomt en av 90-tallets morsomste “morderfilmer”. Er man lettskremt, mørke- og skyggeredd er dette den perfekte filmen å gjemme seg under et pledd til, mens man forsikrer seg om at alle dører og vinduer er skalket igjen 😉 Men husk, hadde det vært i “Scream” ville morderen allerede være innenfor dørene, haha!
Også Skrik fortjener terningkast 5.
MISSION: IMPOSSIBLE
Jeg liker M:I veldig godt, så da kan det jo komme som en morsom opplysning at jeg klarte å duppe av noen bittesmå minutter på kinoen når jeg så den der (skal sies at dette var under førstegangstjenesten min og at jeg var utkjørt etter dagens økt :p). M:I inneholder ihvertfall veldig få dødpunkter sånn at det ikke rekker å bli kjedelig.
FROM DUSK TILL DAWN
To voldelige og morderiske brødre på vill flukt fra Texas til Mexico gjør et stopp på en beryktet bar i ødemarka etter å ha krysset grensa. Det blir en helvettes natt, med vesener tørste på blod. Filmene er en actionthriller skråstrek sci-fi-skrekk. George Clooney og Quentin Tarantino spiller hovedrollene. Tarantino har også skrevet manus til denne filmen.
THE ROCK
Velfungerende og actionfull spenningsfilm, med godt spill av veteranen Sean Connery, samt Nicholas Cage og Ed Harris. En gruppe elitesoldater okkuperer den gamle fengselsøya Alcatraz (“The Rock”, “Klippen”) og truer med å sende biologiske stridshoder mot San Francisco. For å stoppe dem må FBI-agenten Stanley Goodspeed (Nicolas Cage) få hjelp av den eneste fangen som har klart å rømme fra Alcatraz og komme fra det med livet i behold, John Patrick Mason (Sean Connery). Nok en terningkast 5-film.
SLEEPERS
Stjernespekket drama-krimthriller om fire unggutter som vokser opp i “Hells kitchen” i NY sine guttestreker, som får fatale følger for livene deres. Det som var ment som en liten rampestrek går forferdelig galt, og straffen blir beinhard. Guttene sendes til ett års opphold på en gutteanstalt der de blir utsatt for vold, ydmykelser og seksuellt misbruk av vaktene. Mer enn 10 år senere får de sjansen til hevn. På rollelista finner vi store navn som Robert De Niro, Brad Pitt, Kevin Bacon, Dustin Hoffman, Jason Patric, Minnie Driver og Brad Renfro.
Glimrende film. Burde kanskje vært nominert til Oscar som beste film, istedet for den kjedelige Jerry Maguire. Sleepers fikk kun en Oscar-nominasjon, i klassen beste dramatiske originalmusikk.
DAGSLYS (Original tittel: DAYLIGHT)
Brukbar katastrofeactionfilm med Sylvester Stallone. En undersjøisk tunell i NY om binder sammen Manhatten og New Jersey rammes av en massiv eksplosjon grunnet en kollisjon der giftige kjemikaler antenner store deler av den digre tunellen. Stallone er den suspenderte redningsmannen som blir sendt inn for å lokalisere overlevende, og finne en vei ut, mens vannet er i ferd med å strømme inn.
BEAVIS AND BUTT-HEAD DO AMERICA
Om noen skulle være i tvil; Beavis og Butt-Head er animasjonsfilm/tegnefilm, satire og komedie, gjort kjent gjennom seriene om de to som i årevis rullet på musikk-kanalen MTV, der de to snørrete dritungene satt og kommenterte musikkvideoer og flirte sin umiskjennelige latter av underbuksehumor.
De to pubertale guttungene Beavis og Butt-Head får TV-en sin stjålet, og de legger ut på en heidundrande reise på kryss og tvers av USA i jakten etter det stjålne utstyret. Samtidig oppstår det en rekke andre forviklinger og misforståelser når de blir mistenkt for å være to livsfarlige skurker. Turen går blant annet innom Det Hvite Hus. Animert klassehumor, med nok slapstick, syrlige stikk og underbuksehumor til å tilfredsstille lattermusklene. Dette er både barnslig og banalt, men også ekstremt artig og genialt!
Filmen hadde premiere rett før jul i 1996, men det holder for å være en av filmene fra 96. Stemmene i filmen tilhører blant andre Bruce Willis, Demi Moore og regissør/manusforfatter Mike Judge. Denne sjuke filmen er nok en av mine 1996-favoritter! Det blir et sterkt terningkast 5 her til de to tullingene 😀
JEGERNE (Original tittel: JÄGARNA)
Glimrende svensk krimthriller fra de nordsvenske skoger. Definitivt en av mine svenske filmfavoritter. Filmen er spillt inn i Norrland Län (fylke), blant annet i Älvsbyn. Rolf Lassgård er som alltid glimrende, og Lennart Jähkel er også veldig bra.
DEN VITA LEJONINNAN
Wallander-film.
Totalt ble det laget 9 Wallander-filmer med Rolv Lassgård i rollen som Wallander i perioden 1995-2007 (og smått utrolige 32 med Krister Henriksson som Wallander i årene 2005-2013). Selv om jeg elsker begge de to “Wallander-seriene”, både med Lassgård og Henriksson, så er det Lassgård som er favoritten min.
Den hvite løvinnen fra 1996 er den tredje filmen med Lassgård som Wallander, og denne gang går turen blant annet til Sør-Afrika, til Cape Town. Som i de to filmene fra 1995 møter vi også i denne filmen Wallanders far, spillt av Ernst Günther. Det er også verdt å legge til at de 9 filmene med Lassgård er direkte basert på Henning Mankell sine bøker, 9 av 12 Mankell-bøker om Wallander er filmatisert med Lassgård i tittelrollen som kurt Wallander, mens derimot de 32 filmene med Henriksson, med to unntak, ikke er filmatisering av bøker, men filmer som baseres på persongalleri og miljø fra Mankells “Wallander-univers”. Uansett, de 41 filmene er jättebra!
Og ja, siden jeg ikke helt greier å la være å blande inn fotball her på filmbloggen, denne deilige, deilige, vidunderlige dvd-en kan dere jo se på hvis dere får tak i den hos noen 😉
Cupfinalen fra 1996, Tromsø IL-Bodø/Glimt 2-1, ble nemlig høsten 2012 gitt ut på dvd i et begrenset opplag av fotballbloggen Nordnorgeunited i samarbeid med NRK. Selv gadd jeg ikke kjøpe den, siden jeg har den på dvd fra TV-opptak, men jeg angrer litt på at jeg ikke sikret meg den. Så er du i besittelse av den, send den gjerne til meg….
Skulle noen derimot finne på å gi ut finalen fra 2012 på dvd er det bare å hive sjiten på bålet fort som fy – og det er ingen Kødd 😉
ÅRETS FILMHJERTE 1996:
BEAUTIFUL THING
Genre: Drama, komedie
Regi: Hettie Macdonald
Manus: Jonathan Harvey (bok med samme navn)
I hovedrollene: Linda Henry, Ben Daniels, Glenn Berry, Scott Neal, Tameka Empson
Beautiful Thing er en film jeg antar er litt ukjent for mange filminteresserte, jeg oppdaget den helt tilfeldig i fjor, men den kan absolutt anbefales. Muligens vil noen mene det er et litt kontroversielt valg (?), ettersom den har homofili blant to ungdommer som tema. Denne er ihvertfall en film som er lett å like, det er en feel-good-dramakomedie som har litt av samme sjarmen over seg som fjorårets britiske dramakomediesuksess, Pride, og filmen er veldig underholdende med sine ulike rollekarakterer og miljøskildring, som løfter filmen. Filmen er basert på et teaterstykke fra 90-tallet, og det var egentlig ment at filmen kun skulle produseres for TV, men mottagelsen var så god at filmen også ble satt opp på kino – og ble en suksess i Storbritannia, og faktisk også her i Norge. Den har også senere vært satt opp som teaterstykke, senest nå i år på Arts theatre i London.
Filmen er et engelsk lettere romantisk drama med en solid dose lun humor også, om Jamie og Steve (Ste), to tenårings-klassekameraters forelskelse i hverandre, og omgivelsene rundt. Bakteppet og det handlingen ellers sentreres rundt er forstadsliv i Thamesmead, (en forstad til/bydel) i London midt på 90-tallet, med slitne kommunalboliger og leiegårder, en irriterende men morsom og smågal nabojente besatt av Mama Cass (popartist fra The Mamas and The Papas), en tenåring med en voldelig far, den andre med en mor som sliter med å få hjulene til å gå rundt, blant annet. Disse andre rollekarakterene i filmen er vel så viktige for filmens helhet som selve hovedtemaet; Jamie og Ste. Jamies mor, Sandra, er for eksempel en kompleks kvinne, som gjør en veldig sterk figur i sin søken etter en mening med tilværelsen, med tanke på egne forhold og jobb, men kan også være ei lita heks. Så har vi nabojenta, som virkelig er litt av en karakter, og Sandras type, Tony, er en veldig bra birolle. Enkelte kritikere har pekt på at Jamie og Ste er filmens minst interessante personligheter, at de blir for endimensjonale, men jeg syns de to fungerer meget bra i historien som utspilles.
Bergen offentlige bibliotek skriver dette om filmen: Dette er en film om homofili som verken er tragisk eller hysterisk. Filmen har en lett tone og den er til tider svært morsom. Her er det mange talentfulle unge skuespillere. Karakteren til nabojenta er uforglemmelig, og Linda Henry i rollen som Jamies mor er også en sterk prestasjon. Regissøren lar seksualiteten være viktigere enn det homoseksuelle temaet og unngår dermed å sette filmen i bås.
Britene er veldig gode på å lage sosialrealistiske filmer, kanskje helt i toppen på det området, og man treffer bra her også, selv om det er deler av handlingen som ikke er like ektefølt eller realistisk. Filmen må naturligvis regnes som en film med “LBGT-tematikk”. Er man interessert kan man se en liste over “The Top 175 Essential Films of all time for LBGT wievers” fra nettsiden advocat.com, en liste som selvsagt inneholder flere filmer som absolutt passer for mange filminteresserte.
Rollelisten har ikke de største internasjonalt kjente navnene av britiske skuespillere. Glen Berry som spilte Jamie har gitt seg som skuespiller for lengst, men Scott Neal, som spilte Ste, og særlig Linda Henry, Jamies mor i filmen, er velkjente navn ihvertfall på de britiske øyer. Henry er først og fremst kjent fra TV-seriesuksessen EastEnders, som har gjort henne til stjerne på øyriket. I tillegg er vel Ben Daniels (spilte kjæresten til Jamies mor) ganske kjent, blant annet etter sin rolle i serien House of Cards og en rekke andre TV-serier.
Beautiful Thing ligger ute gratis på YouTube i helt grei sebar bildekvalitet, men uten noe tekst. Filmen skal også være mulig å få kjøpt fra platekompaniet.no sin nettbutikk på dvd med engelsk tekst for 99 kroner. Selv kjøpte jeg den fra utlandet for litt over en femtilapp, reine røverkjøpet.
Beautiful Thing fikk gode skussmål i norske medier, med terningkast 5 fra VG, Dagbladet, Dagsavisen og FilmMagasinet. Den kjente (nå avdøde) amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav filmen tre av fire stjerner.
Herifra blir det også et trygt terningkast 5 til Beautiful Thing.
ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1996:
Norsk film anno 1996 gav fint lite som er verdt å trekke frem, etter min filmsmak. Riktignok ble faktisk Søndagsengler, som er en dramafilm regissert av Berit Nesheim, nominert til Oscar for beste utenlandske film, men jeg klarer ikke å huske den. Filmen er likevel verdt å nevne, for den æren er det ikke mange norske filmer som har fått. Filmen tar for seg og kritiserer en liten og lukket kirkemenighet med hemmeligheter.
Ellers kan jeg huske å ha sett Jomfruene i Riga og Aldri mer 13!, men ingen av de to er i nærheten av å engang vurderes som noe å anbefale den dag i dag i alle fall. Jomfruene i Riga har jeg uansett glemt handlingen i, men vet at jeg ikke syns den var spesiellt verdt å se, og ungdomsfilmen Aldri mer 13! er heller ikke utpreget god. Jeg syns riktignok den var OK da jeg så den på siste halvdel av 90-tallet, men det er ikke noe jeg har interesse av å se om igjen. Så dermed blir det intet “årets norske filmhjerte” for 1996.
ANDRE MINNER FRA FILMÅRET 1996
INDEPENDENCE DAY
– Angrep fra verdensrommet! Småkomisk “katastrofe”-film der verden trues av utsletting.
Will Smith, Jeff Goldblum og Bill Pullman i hovedrollene.
SAVANNENS HERSKERE (Original tittel: The Ghost and the Darkness)
– En film jeg nesten hadde glemt helt. Handlingen husker jeg ekstremt lite av, men jeg vet jeg syns den var litt spennende da jeg så den på siste halvdel av siste halvdel av 90-tallet på VHS. I hovedrollene ser vi Michael Douglas og Val Kilmer som jakter to løver som har begynt å angripe lokale bygningsarbeidere. Filmen er delvis basert på en sann historie. Har jeg et vagt minne om at det lå noe overnaturlig bak, eller er det tittelen som får tankene til å gå i de baner? (den originale tittelen selvsagt, siden den norske er en ny fjollete norsk tittel laget av noen tufser).
Filmen ble ingen suksess, ei heller hos filmkritikerne der det varierte mellom middelmådig og slakt. Det ble uansett en Oscar til denne filmen, for beste lydeffekter. Noe mer enn terningkast 3 er den ikke. Jeg vil ikke anbefale noen å betale ekstra for å se den, men skulle den dukke opp på til eksempelvis TV, Netflix, Viaplay eller HBO, så kan man jo sjekke den ut om man allerede har abonnement.
RANSOM
– OK thriller med Mel Gibson, Gary Sinise og Rene Russo. En rik manns sønn kidnappes, foreldrene samarbeider først med politiet før faren innleder et eget spill for å redde sønnen.
ORDRE FRA HØYESTE HOLD (Orig. tittel: Executive Decision. Også kjent som Critical Decision)
– Grei nok flykapringsaction. En muslimsk terrorgruppe kaprer et fly, krever en fengslet leder satt fri, og truer med å spre giftig gass over Washington DC. En spesialgruppe får i oppdrag å ta seg inn i flyet – i lufta (!) ved hjelp av et F-117 Nighthawk angrepsfly, imens sitter en ekspert på sjefskapreren med mistanke om at noe annet er i gjære enn bare forsøk på å få en mann satt fri. Også dette en film som nok er gått i glemmeboka hos massene, og kanskje ikke så merkelig? Verken originalt eller veldig bra, passe brukbar. Den er pulserende med mye action i alle fall, og dukker den opp på netflix ser jeg den nok der. Her er mange kjente navn, som blant andre Kurt Russell, David Suchet (“Poirot”, litt spesielt å se han i en skurkerolle), Halle Berry, B. D. Wong, Steven Seagal og J. T. Walsh.
DOWN PERISCOPE
– Ikke så veldig bra, midt på treet kanskje, men skal jeg trekke frem en “vanlig” komedie fra 1996 må denne bli en av de, som er litt humoristisk. I hovedrollen ser vi Kelsey Grammer (best kjent som “Frasier” i Cheers og Frasier).
HEAD ABOVE WATER
– En annen komedie verdt å nevne er den amerikanske re-maken av den originalt norske beksvarte komedien “Hodet over vannet” fra 1993. I den amerikanske versjonen spiller bl.a. Cameron Diaz og Harvey Keitel. Jeg er usikker på om jeg har sett denne, men den norske originalen så jeg når dette skrives for bare noen dager siden, og den er i alle fall morsom og spennende.
Listen av filmer fra 1996 viser dessuten en mengde andre filmer jeg har sett. Mange av de er greit nok tidsfordriv, midt på treet eller middels. IMDB har full oversikt og googler man movies etterfulgt av årstall får man link til imdbs lister, om man ikke gidder å lete seg frem 😉
TRAINSPOTTING
– Særegen film fra Skottland, som jeg syns var brukbar. Ewan McGregor og Robert Carlyle er å se i ledende roller.
“FILMEN ALLE MÅTTE LIKE…”
PS: noen som savner The English Patient? “Den engelske pasienten” ble den suverene Oscar-vinneren for filmer fra 1996, med utrolige 9 Oscar-statuetter! Jeg har kun sett deler av filmen, den tiltaler meg ekstremt lite og jeg har ingen planer om å lide meg gjennom hele The English Patient. At den vant hele 9 priser under Academy Awards er smått utrolig, men kan vel også være fordi det dette året ikke kom så mange andre filmer som akademiet virkelig liker… Den ble ihvertfall tildelt prisene som beste film, kvinnelige birolle (Juliette Binoche), regi, kinematografi, produksjonsdesign, kostymedesign, lyd, filmklipp/redigering og dramatiske originalmusikk. Du som har lest filmbloggen min en del ganger har kanskje fått med deg at jeg liker å dra fram referanser til filmer som er omtalt i favorittkomiserien min, Seinfeld. Den engelske pasienten fikk nemlig også den æren, i episoden der Elaine må se filmen på kino sammen med den gale sjefen sin, Peterman. Episoden i sesong 8 av Seinfeld fikk også tittelen “The english patient“. Den episoden er forøvrig hysterisk morsom 🙂
Ellers var det en rekke andre filmer fra 1996 jeg syns er enten reinspikka søppel eller bare kjeeeeedeliiiig, som Striptease (Elendig smørje!), Mars Attack (sci-fi-komedie, for noe søppel!), Romeo og Julie (Styr unna!), Bound, The Cable Guy (NOT funny), The Nutty Professor (finnes ikke morsom) og Barb Wire (søppel med oppblåste Pamela Anderson).
Det er også mange filmer fra 96 jeg har sett, men som jeg ikke er i stand til å huske om er noe å anbefale. Noen filmer som muligens kan være brukbare er Øye for øye (Eye for an Eye), Matilda, Twister, The Birdcage, Tid for hevn (A Time to Kill), 101 dalmatinere, Jingle All The Way (Arnold Schwartzenegger i julekomedie!), Broken Arrow, Last Man Standing, Multiplicity, The Long Kiss Goodnight (den kan jeg nesten garantere er OK), Tapperhet i strid (Courage Under Fire), Pusher (fra Danmark) og The Fan.
SVERRE WILBERG (1929 – 1996)
Har du kommentarer? Hvilke filmer likte du best av filmene fra 1996?
Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget, og skriv i vei!
#filmhjerte #film #filmsnakk #1996 #movies
“Fargo” er en av de filmene jeg har sett flest ganger, og min favoritt av Coen-brødrene, (noe som sier litt siden jeg er stor fan av de).
En annen film fra 1996 jeg setter stor pris på er “Sling Blade”, av og med Billy Bob Thornton.
scorsese86: Coen-brødrene har noen filmer jeg digger, og “Fargo” er en av to favoritter for min del av filmene deres. Men personlig syns jeg “No Country for Old Men” er den aller beste 🙂 Har sett begge de to flere ganger.
“Sling Blade” har jeg ikke sett, men BB Thornton er en type jeg liker, så bør kanskje se den en gang.
Nok et godt filmår fra 90-tallet, og Fargo, Mission Impossible, Sleepers og Trainspotting kan jeg skrive under på -derimot har jeg aldri hørt om Beautiful Thing.
Savannens herskere handler om to menneskeetende løver fra 1800-tallet, og disse to dyrene (Tsavo lions) har jeg faktisk sett utstoppet på Fields Museum of Natural History i Chicago.
Jeg er overhodet IKKE enig i at Mars Attacks er søppel! Den er faktisk en ganske morsom harselas med alienfilmer, og andre ting også hvis man trekker det litt langt. Romeo og Julie er Shakespear-skuespill med omtrent original dialog, men det var ikke særlig bra; bedre er filmen Hamlet (også fra -96), som også bygger på Shakespear sitt kanskje mest berømte skuespill. Slike skuespill er muligens best på teater, men ikke nødvendigvis.
Andre filmer jeg vil trekke fram:
Et spørsmål om skyld (Primal Fear) er også god, så vidt jeg husker, og kanskje noe undervurdert. Edward Norton fikk sin første Oscarnominasjon for en super prestasjon, men Richard Gere og Laura Linney var ikke så verst de heller.
Sling Blade er brukbar, Billy Bob ble Oscarnominert for den rollen, men han spiller en raring som kommer ut etter 30 år på asylet, og så vidt jeg husker så hadde han omtrent samme oppsynet gjennom hele filmen.
Star Trek-filmen var også brukbar.
Lone Star er en litt spesiell og kompleks krim som jeg husker som en veldig god film, og den er nok en del undervurdert.
En film jeg ikke har sett, men som virker interessant, er den engelske Secrets & Lies.