Filmhjerte: Året 1994

1994 var OL på Lillehammer. 1994 var også film, mye film! Filmåret 1994 gav oss filmen som av mange anses som en av tidenes beste. Men filmen er også en av tidenes mest forbigåtte i Oscar-sammenheng, for til tross for hele 7 nominasjoner stod filmen igjen uten en eneste pris!


I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


Det er ingen hemmelighet at The Shawshank Redemption er en av mine absolutte favorittfilmer, den er definitivt inne på lista over topp 5 hos meg, kanskje også topp 3, noen ganger føles det også som om den er filmen over alle, men det varierer. Uansett er den filmen så strålende at jeg like godt avslører årets filmhjerte først som sist, siden jeg uansett “diskuterer” den sammen med en annen av årets store filmer. At den ble nominert til hele 7 Oscar er selvsagt hyggelig for filmen, og et kvalitetsbevis (som oftest), men at den ikke fikk en eneste statuett, er en liten “skandale”. Årets filmhjerte-film “Frihetens Regn“, som den heter på norsk, kan du lese mere om senere i dette innlegget.

1994 var dessuten et år med flere andre storfilmer, som jeg også verdsetter høyt. Dog ikke like mange som året før, men de fire første jeg lister opp nedover, samt Frihetens regn, er filmer jeg setter stor pris på.

FORREST GUMP


Historien om Forrest Gump, glimrende spilt av Tom Hanks, ble den store Oscar-vinneren for filmåret 1994, og selvsagt hovedårsaken til at The Shawshank Redemption ikke fikk noen priser. Forrest Gump ble kåret til beste film, Tom Hanks fikk prisen for beste mannlige hovedrolle, regissør Robert Zemeckis fikk statuett for beste regi, og i tillegg ble det priser for beste visuelle effekter, beste filmklipp/redigering og beste adapterte manus.

La det være sagt med en gang, jeg syns Forrest Gump er en glimrende film, en veldig spesiell fortelling med en underfundig fortellerstil – og med en rekke sitater som har gått inn i filmhistorien, men jeg mener helt klart at den verken burde vunnet beste film eller mannlige hovedrolle all den tid konkurrentene blant de nominerte var The Shawshank Redemption og Morgan Freeman. Riktignok kan jeg også si at når “Frihetens regn” måtte se seg slått, så er Forrest Gump sånnsett ikke den verste å bli sprunget  forbi av. For slik ble det nå engang.
Prisen Forrest Gump derimot definitivt skulle vunnet, ut fra de nominerte, var for beste mannlige birolle, der Gary Sinise var nominert for rollen som løytnant Dan. Den prisen fikk Sinise desverre –  og utrolig nok –  ikke. For Sinise gjorde en glimrende figur i filmen. En annen som gjorde en minneverdig, og veldig morsom, rolle, var Mykelti Williamson som Forrest Gumps kamerat “Bubba”, og det var gode prestasjoner også av Robin Wright Penn og Sally Field.

Grunnen til at jeg ikke helt klarer å hylle Forrest Gump opp i skyene som en av de ultimate favorittene mine er fordi filmen er en smule spesiell som nevnt, det er litt vanskelig å “kjøpe” historien, Tom Hanks overspiller muligens bittelitt, men når jeg ser bort fra de få ankepunktene så fremstår filmen som “a box of chocolates, you never know what you`re gonna get” 😉

La meg også legge til at selv om den ikke er en av filmene jeg vil plassere som en av mine ultimate favoritter, så er den i bolken like under, og er en film jeg mer enn gjerne kan se om igjen når enn det skulle være.
Forrest Gump får et klokkerent og solid terningkast 5 fra filmhjerte.blogg.no.

Filmplakaten til Forrest Gump er forøvrig også litt av en klassiker, som har blitt både parodiert og hyllet et utall ganger.

Forrest Gump kan du se hos Netflix (Hurra!) om du har tilgang der.

SPEED

En av mine favoritter blant actionfilmer er “buss-dramaet” som utspiller seg i den fartsfulle actionthrilleren Speed. Keanu Reeves, Sandra Bullock, Jeff Daniels og Dennis Hopper gjør bunnsolide prestasjoner. Det er selvsagt et moment i filmen, et dødsfall, jeg overhodet ikke liker, men man kan vel ikke alltid få det som man vil i slike filmer? 😉

Speed er høyoktan action og fartsfull spenning – og er en av filmfavorittene mine fra 1994. En gal bombemann plasserer en bombe på en rutebuss. Bomben aktiveres ved et visst punkt, og kjører bussen under en viss fart går bomben av.

På terningen min lyser 5 øyne til Speed.

Fest setebeltene!

THE RIVER WILD

The River Wild er utvilsomt en av dette årets mest spennende filmer, og en av mine 1994-favoritter.  En familie har tatt turen til ødemarka for å rafte og fikse familieproblemer, men får langt større trøbbel å hanskes med når de støter på et par livsfarlige drapsmenn. Terningkast er jeg litt usikker på, men det vaker mellom 4 og 5.

Meget bra spill av Meryl Streep som raftingeksperten Gail, Kevin Bacon som badass, og Gails mann og sønn spilt av henholdsvis David Strathairn og Joseph Mazello (kjent bl.a. fra Jurassic Park året i forveien).

Dessuten en adrenalinfull filmplakat! Og slikt er jo et pluss som må nevnes siden jeg liker filmposters.

KLIENTEN (Originaltittel: THE CLIENT)

Enda en av 1994s klassethrillere er denne, Klienten (The Client), som også definitivt er en av mine favorittfilmer fra 1994. Filmen står seg i likhet med flere andre i dagens filmblogg-sak fortsatt utmerket den dag i dag, og er en film jeg absolutt liker.

I The Client ser vi historien om en hardbarket ung guttunge som blir vitne til at en advokat til en mafiatopp begår selvmord. Det går ikke lang tid før både myndighetene og skumle typer er ute etter gutten for å høre hva mannen som begikk selvmord har fortalt han, og han hyrer en advokat for å beskytte seg. God spenningskurve hele veien, og en god historie.

Filmen huskes selvsagt for glimrende spill av barnestjernen Brad Renfro, og av Susan Sarandon og Tommy Lee Jones. Brad Renfro døde som mange husker på tragisk vis i en alder av kun 25 år. Som kjent døde den sjarmerende Klienten-stjernen for 7 år siden, av en utilsiktet overdose. The Client er basert på en spenningsroman av John Grisham,  forfatteren bak bøker som blant andre Pellikanrapporten, The Firm og Regnmakeren, som alle har blitt filmatisert.

Klienten får ihvertfall en varm anbefaling, en god terningkast 5-film

DUM og DUMMERE (Originaltittel: DUMB & DUMBER)

En komedieklassiker og en av 90-tallets store suksesser med Jim Carrey og Jeff Daniels.

Den er nok litt oppskrytt syns jeg, for jeg så den igjen for noen måneder siden ifm Dumb and Dumber TO som kom i fjor, og jeg må si den var ikke helt som jeg husket, det var mye som ble en smule for barnslig, banalt og kleint. Men Dum & Dummere anno 1994 er uansett en morsom komedie alt i alt, noe oppfølgeren fra i fjor desverre ikke er.

Det beste med filmen som kom i 2014 er nemlig filmplakaten (!) av den avsindig crazy lørva av en bil, og når det er det beste ved filmen samtidig som man så bilen sånn ca 30 sekunder eller noe i selve filmen, så ble det bare søl.

LEON (Originaltittel: LÈON. Også kjent som; Leon: The Professional)


Passe spennende franskprodusert krimdrama/thriller der Jean Reno er leiemorderen Lèon som tar en 12 år gammel jente, Mathilda, under sine vinger etter at foreldrene hennes har blitt drept. Det blir et spesielt forhold mellom de to, og Leon lærer Mathilda opp i det han driver med… Mathilda spilles forøvrig av Nathalie Portman, som her gjør en kraftfull filmdebut i en alder av omlag 12 år.

FIRE BRYLLUP OG EN GRAVFERD
(Originaltittel: FOUR WEDDINGS AND A FUNERAL)


Romantiske komedier er ikke typen film jeg ser oftest eller liker best, men i den kategorien er ihvertfall denne ikke så verst. Hugh Grant og Andie MacDowell, samt Rowan Atkinson som prest! Mye bra filmmusikk, som kanskje er det beste ved filmen.


ÅRETS FILMHJERTE 1994:

THE SHAWSHANK REDEMPTION

Norsk tittel: FRIHETENS REGN


* Krimdrama.

* Regi: Frank Darabont.

* Manus: Basert på Stephen Kings novelle “Rita Hayworth and Shawshank Redemption”,
og Frank Darabont (Screenplay).

* Med: Tim Robbins, Morgan Freeman, Bob Gunton, William Sadler, med flere.

Frihetens regn, som er tittelen filmen nok uten tvil er mest kjent som her i Norge, er som nevnt en av mine filmfavoritter gjennom tidene. Jeg har faktisk sett brukt mot filmen at den er for populær (!), den er av mange ranket som den beste filmen gjennom tidene, og troner på topp på brukerrangeringene på filmdatabasen IMDB, med skyhøye 9,3 av 10 stjerner i snitt basert på godt over 1, 4 millioner brukerstemmer! Det er enormt. At man da skal bruke mot Frihetens regn at den er for populær til å kunne være en av tidenes beste filmer, ja det blir kort sagt for dumt (sorry Montages, dere skriver enormt mye bra, men akkurat den meninga må være noe av det største pølsevevet jeg har lest om film ;p).

Frihetens Regn er et gripende fengselsdrama spekket med for eksempel humor, vennskap, jævelskap, varme, livslyst, håp, oppgitthet og urettferdighet, hvor Tim Robbins og Morgan Freeman gjør sine livs beste roller i denne klassiske perlen av en film.

Filmen fikk 7 Oscar-nominasjoner, blant annet for beste film og beste mannlige skuespiller (Freeman), men ble skammelig nok ikke tildelt noen av prisene.

Livet til Andy Dufresne, en ung og vellykket bankmann, forandres dramatisk da han dømmes til fengsel på livstid for å ha drept sin kone og hennes elsker. Handlingen er lagt til 1940-tallet, og filmen viser hvordan Andy, med hjelp fra sin venn Red, fengselets forretningsmann, viser seg å være en særdeles uvanlig fange.

Men hvorfor har denne filmen blitt så uhyre populær? Det er garantert flere grunner til det, men fengselsfilmer, flukt og rollefigurenes karakter, samt en ganske genial flukt og drømmen om et bedre liv, har nok sitt å si, for ikke å glemme den gåsehud-fremkallende fortellerstemmen til Morgan Freeman. Filmen var imidlertid ikke en gigant på kino, hvor den vistnok bare såvidt gikk i pluss, det er først senere den har fått sin status som en av de store, som en litt moderne klassiker, og med det plassert en rekke andre filmer i skyggen.

En veldig god og kortfattet analyse av Frihetens regn, til og med på norsk, på filmbloggen OP-5 skrevet av Aslak Nore og Asbjørn Slettemark, kan leses ved å klikke her. Anbefalt lesestoff for alle som liker denne filmen eller er interessert i å se den.

Interessert i mer omtale på norsk av filmen? Les filmfront.no sin fyldige analyse, der de gir terningkast 6.

Se Frihetens regn hos viaplay (abonnement kreves): http://viaplay.no/filmer/frihetens-regn-1994 PS: The Shawshank Redemption kan du også se gratis (og sånn passe lovlig eller ikke) hos et sted med popcorn i navnet 😉

Tidligere har jeg flere ganger slaktet de norske filmsensorene som setter norske titler på utenlandske filmer, titler som er helt avvikende fra filmens originale tittel. Når en film heter “You only live twice”, da oversetter man jaggu ikke det til “James Bond i Japan”, selv om Bond-filmen handler om at 007 er i Japan! Er dette en norsk spesialitet og egenart, å dikte opp egne tåpelige titler?
NRK Filmpolitiet hadde en gang en morsom og interessant artikkel med påfølgende kommentarer om nettopp dette fenomenet. Men de er kanskje ikke stort bedre over grensa, for hos svenskene har filmen den helt idiotiske tittelen “Nyckeln till frihet”. Jeg gremmes! Og ler 🙂
Eksemplene er mange, men akkurat når det gjelder at The Shawshank Redemption ble oversatt til den norske tittelen Frihetens Regn kan jeg til dels forstå det, selv om det fortsatt er tåpelig. Nå er riktignok filmposteren for denne filmen utformet slik at det virker ok å kalle den “Frihetens regn”. Den originale tittelen ville kanskje gjort at en del publikummere ikke skjønte tittelen, ettersom “Shawshank” er et oppdiktet fengsel. Men spør dere meg skulle filmen fått beholde denne tittelen også her hjemme.

Terningkastet til Frihetens Regn/The Shawshank Redemption blir selvsagt 6, og 10 av 10 stjerner. Klassefilm.



ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1994:

FREDRIKSSONS FABRIKK – THE MOVIE

Regi: Bo Hermansson


Filmen er basert på samme rollefigurer som komiserien Fredrikssons fabrikk, som ble sendt på NRK tidlig på 90-tallet. TV-serien var en seersuksess på NRK, men spillefilmen ble ikke en suksess og endte opp med et betydelig underskudd. Jeg syns uansett Fredrikssons Fabrikk – The Movie var en fornøyelig og småmorsom film. Veldig minneverdig er den dog ikke, slik TV-serien var/er, men av 94-filmene så får den utropes som vinner her på filmbloggen.

Historien er såre enkel egentlig og etter samme oppskrift som TV-serien. Fredriksson har planer, men de fire syerskene hans gjør som vanlig livet småsurt for han.

Aud Schønemann i rollen som Margit var forresten det aller beste med Fredrikssons Fabrikk-serien og filmen, hun var så søt, snill og kledelig beskjeden at hun kunne gått rett inn i TV-stua hos hvem som helst som en godslig, kjærlig og småbekymra bestemor. Selvsagt gjorde også Anne Marie Ottersen, Brit Elisabeth Haagensli og Elsa Lystad en glimrende innsats, som hhv opprørske Pia, shabbye Kari og lettere livsleie Oddveig. Den ambisiøse og lett frustrerte fabrikkeieren Fredriksson ble som vanlig trygt gestaltet av Magnus Härenstam, mens den smånevrotiske formannen Tommy ble gitt liv av Geir Kvarme. I tillegg finner vi blant andre Hege Schøyen, Nils Vogt, Rolv Wesenlund, Marianne Krognes, Jan Pande Rolfsen og Harald Heide Steen Jr. på rollelista her.

Ti kniver i hjertet er en annen severdig norsk film fra 1994, ihvertfall var den litt spennende og ok da den var relativ ny på VHS. En rekke kjente norske skuespillere medvirket, men de to hovedrollene hadde den til da nokså ukjente Martin Dahl Garfalk (født 1978, mange husker han kanskje fra Hotel Cæsar der han spilte “Thomas Hildring” i 2000-01. Han har forøvrig gitt seg som skuespiller), og totalt ukjente Jan Devo Kornstad, som regissøren plukket opp fra gata.

Filmen var regissør Marius Holst sin spillefilmdebut, og er basert på en bok av Lars Saaby Christensen (Boka fra 1992 heter “Gutten som ville være en av gutta“). Filmen regnes som en av 90-tallets store norske filmer, og gjorde seg bemerket i utlandet også, blant annet på filmfestivalen i Berlin.
Dagbladet beskriver handlingen slik: Boken ble til filmen om gutten Otto Olsen som ikke helt passet inn blant de andre på sin alder. Så treffer han Frank. En mystisk tøffing som dukker opp med frasen «harru aldri gjort noe gæern’t før», akkurat i det sommerferien står for døren (Kilde:Dagbladet).

EN DEL ANDRE FILMER FRA 1994 SOM ER VERDT Å SE

Pulp Fiction

– Regnes av mange som et førsteklasses mesterverk av regissør Quentin Tarantino. Så langt strekker ikke jeg meg, men klarer man å se sammenhengen i denne vridde historien så er den ganske genial. Filmen bryter med alt man forventer av oppbyggingen av en film, noe som gjør den til en meget spesiell opplevelse, men det er nok også nettopp det som har gitt filmen den statusen den har fått.

Rå action får man i alle fall –  og stjerner på løpende bånd. Jeg nevner i fleng; John Travolta, Samuel L. jackson, Uma Thurman, Harvey Keitel, Ving Rhames, Eric Stoltz, Christopher Walken, Amanda Plummer, Tim Roth, Bruce Willis. Pulp Fiction kan sees bl.a. hos Netflix.

 

Nattevakten (Nattevagten)

– Dansk thriller med Kim Bodnia, Sofie Gråbøl og Nikolaj Coster-Waldau.

En student får jobb som nattevakt på et likhus for å spare opp penger til utdannelsen sin. Likhuset oppbevarer blant annet levningene etter en seriemorder som tar livet av prostituerte, og skumle hendelser begynner å skje der.

 

.

Beverly Hills Cop III

– Den siste av de tre “klassiske” Beverly Hills Purk-filmene.

Men fortvil ikke….neste år kommer Beverly Hills Cop 4 😉

 

 

 

 

Naked Gun 33 1/3: the Final Insult

– Så var det siste kapitel for Frank Drebin som “Mannen med den nakne pistol” i denne tredje filmen i rekka, og det var like greit, for nå var vel humoren ganske utvasket selv om man klarte seg gjennom en tredje film.

Terrorister planlegger å utløse en bombe midt under filmindustriens store dag, på selveste Oscar-utdelingen. Den pensjonerte Drebin får i oppdrag å infiltrere terroristgruppa og avverge katastrofen. Det blir selvsagt fullstendig kaos.

 

 

Politiskolen 7: Oppdrag Moskva (Police Academy: Mission To Moscow)

– Fortsatt litt humor å vri ut av Politiskolen-konseptet også, og også i denne aller siste politiskole-komedien er det en del morsomheter og på sedvanlig vis både forviklinger og gale påfunn.

Men selv om jeg liker Politiskolen var det rimelig greit at det stoppet etter denne syvende filmen, som kom fem år etter Politiskolen 6. Forøvrig spilte nylig avdøde Christopher Lee (som gikk bort 7. juni i år i en alder av 93) en av hovedrollene i denne filmen, som russisk purk.

 * Polismördaren

* Polis polis potatismos

* Stockholm marathon

* –  Film 4, 5 og 6, av totalt 6, med Gösta Ekman som politietterforsker Martin Beck.

I tillegg til filmene jeg har nevnt i dagens filmblogg-innlegg er det en rekke filmer fra 1994 jeg har sett som er helt OK, slik det som regel også er med de fleste andre filmår. De er ikke alle nevnt, men ikke nødvendigvis glemt, de utgjør en del av det som har formet filminteressen for meg og mange andre, og selv om jeg ikke liker de kan filmene ha gledet andre. Likevel er det vel lite som er så forbaska irriterende som å kaste bort tid på en film man syns stinker 😉

STJERNER SLUKKET OG STJERNER BLE FØDT

Som de fleste andre år var det også i 1994 en del folkekjære skuespillere som vandret heden og tok turen til de evige jaktmarker. John Candy var en av de mest kjente og kjære som desverre måtte si takk for seg i 1994, kun 43 år gammel.
Den store koselige humoristiske bamsen fra Canada huskes for mange best fra komedier som Uncle Buck, Brølet fra villmarken (The Great Outdoors), Splash, Neste stopp Chicago (Nok en gang en håpløs norsk filmtittel! Orig.tittelen var nemlig Planes, Trains and Automobiles), Alene Hjemme (der han hadde en liten rolle som polkakongen Gus Polinski. “Polka polka polka” ;p), Brewsters Millioner, og Delirious, for å nevne noen, sovnet inn i Mexico 4. mars 1994 etter å ha hatt et hjerteattakk.

Candy var som mange husker en stor herremann kroppslig sett, og både faren og bestefaren døde av hjerteattakk. Candy skal selv ha prøvd å gjøre noe med helsa, men i mars 1994 sa hjertet hans desverre stopp. Canadian Bacon som kom ut i 1995, etter hans død, var den siste filmen han spilte i.

Et par folkekjære Oscar-vinnere gikk også bort dette året. I 1961 vant Burt Lancaster Oscar for filmen Elmer Gantry (1960). Lancaster er en fyr jeg liksom alltid har hørt om, men filmene hans er i veldig stor grad ukjente for meg. De eneste som stort sett er kjente for min del er Dommen i Nürnberg (1961) og Airplane (1970), men kun førstnevnte tror jeg at jeg har sett for lenge siden. De to filmene fikk hhv 11 og 10 Oscar-nominasjoner, men vant “kun” hhv 2 og 1. Ellers viser filmografien hans et par filmer jeg kunne tenkt meg å se, som f eks Airplane og “film-noir”-thrilleren Sorry, Wrong  Number (1948). Lancaster døde i oktober 1994, 80 år gammel.

Også Jessica Tandy var Oscar-vinner. Den prisen fikk den populære fruen i 1990 for 1989-filmen Driving Miss Daisy. Hun huskes også for filmer som blant andre Stekte grønne tomater, Fuglene, Cocoon og hennes siste film; Nobodys Fool.
Jeg husker henne for filmene sent i karrieren, pluss Fuglene fra 1963, men Tandys filmografi strekker seg tilbake helt til 1932 da hun filmdebuterte 22-23 år gammel. Tandys liv ebbet ut 11. september 1994, i en alder av 85 år.

 

Langt hyggeligere i denne bolken er et par av fødslene i 1994. Det var nemlig i 1994 at Boyhood-stjernen ELLAR COLTRANE ble født. Coltrane spilte som kjent rollen som Mason i den episke oppvekstfilmen Boyhood fra 2014, en film som fulgte de samme skuespillerne over en periode på 12 år, og som altså tok hele 12 år å lage. Coltrane er en av mine nye unge favoritter, for i Boyhood der vi altså fikk følge han fra han var en liten guttepjokk og gjennom 12-årsperioden i filmen rakk han å spille seg inn i manges filmhjerter. Lorelei Linklater, også hun sentral i Boyhood, ble også født i 1994.

Jeg må selvsagt også ta med en annen kommende gigantisk stjerne som ble født i 1994. Det var nemlig året da JUSTIN BIEBER så dagens lys. Biebers karriere som sangartist kjenner vel hele verden til, ihvertfall gjør millioner av ungpiker som han har smeltet hjertene på det, men sjarmtrollet Bieber har faktisk også noen mindre skuespilleropptredener (bl.a. i CSI), i tillegg til musikkdokumentarfilmene om han. Det er tydelig veldig “in” å hate Bieber, men hvorfor skal man egentlig det? Han har i alle fall ikke gjort meg noe, så å ta han med på noen linjer her er problemfritt 😉

Har du kommentarer? Hvilke filmer likte du best av filmene fra 1994?
Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget, og skriv i vei!

#film #filmsnakk #filmhjerte #1994 #frihetensregn #shawshank #forrestgump #movies #filmblogg

 

4 kommentarer
    1. Et fantastisk år for film! Forrest Gump og Shawshank Redemption er uten tvil mine favoritter fra dette året blandt de du nevner 🙂 Tragisk at sistnevnte ble så oversett under Academy Awards, hva i alle dager tenkte de på?? Leon, Pulp Ficition, The Lion King og The Crow er også veldig gode filmer fra dette året!

    2. Ikke godt å si hva de tenkte på. Om ikke filmen fikk en av de store burde den ihvertfall fått en å smykke seg med 😉 Som sagt, burde vært beste film, men akademiet liker vistnok filmer med folk som har en eller annen diagnose, og Forrest Gump var vel litt i den kategorien. Synd at de to filmene kom samme år, ellers hadde nok også Shawshank fått prisregn over seg….
      The Lion King ja, det er ikke en type film jeg liker så godt, men den er populær såklart – og den har en del veldig bra filmmusikk. The Crow har jeg sett en gang i tiden, men liker den ikke. Men også det er jo en film med sine fans, den har vel en slags kultstatus pga Brandon Lee.

    3. 1994 var et år med et par terningkast-6-filmer, for meg i hvert fall, Shawshank R. & Pulp F., pluss mange 5-ere. Forrest Gump hadde vel i tillegg, til tider, litt snev av amerikansk patriotisk kliss, sånn US mot bad guys (kommunister, nazier, osv..) -eller kanskje jeg husker feil. I tillegg til de på din liste, vil jeg nevne “Natural Born Killers”, som er en 90-tallsklassiker som jeg syns er god.
      En film jeg ikke har sett, men som jeg har lyst til å se, er den russiske “Brent av solen”. Jeg har bare hørt om den.
      For øvrig så er 1994 et trist år for musikk, fordi Kurt Cobain døde og Justin Bieber ble født.

    4. Av skuespillere født i 1994 vil jeg også nevne Dakota Fanning, som har toppet A-lista for barne- og ungdomsroller i 10 – 12 år, og det blir spennende å se hva som skjer med henne i mer voksne roller. Castinga for det nærmeste året ser jo ikke så verst ut. Ellar Coltrane står ikke oppført med noen nye prosjekter, så vi får se med ham etter hvert.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg