I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.
Det er riktignok flere filmer fra 1992 som jevnt over er brukbare og som jeg godt kan se om igjen, men veldig få som virkelig har satt spor i filmminnet mitt. Selv om det ikke er et av toppårene for min del, så finner jeg fortsatt en del filmer her som er greit å få med seg. Alle filmene i dagens filmblogg-tilbakeblikk er selvsagt filmer jeg godt kan se igjen.
RESERVOIR DOGS
.
* Quentin Tarantinos spillefilmdebut som regissør. Stjernespekket gangsterdrama om et ran som går over alle støvelskaft, med bl. a. Harvey Keitel, Steve Buscemi, Tim Roth, Michael Madsen og Quentin Tarantino selv i rollene. Etter et ran som ikke går som planlagt blir ranerne mistensomme mot hverandre. Har en av dem tystet til politiet?
På imdb har den et snitt på hele 8,4 av 10 basert på over 530 000 stemmer. Den omtales av enkelte som en moderne klassiker og en kultfilm. For de som har sansen for Tarantinos filmkunst er Reservoir Dogs et sikkert filmvalg.
Filmen har fått tittelen “De Hensynsløse” på norsk, noe som er helt malplassert med tanke på originaltittelen som faktisk har en betydning og mening for det som skjer i filmen. Nok en direkte latterlig og tåpelig norsk tittel.
Har du noen gang lurt på hva tittelen på filmen sikter til, så kan forklaringen på begrepet fra urbandictionary.com oppklare det:
reservoir dog:A rat. Slang term for one who snitches to the police, or is an undercover police officer themselves.
Origin comes from the great size of rats living in and around reservoirs.“The police know about our heist because Mr. Orange is a reservoir dog”.
A FEW GOOD MEN (Norsk tittel: Et spørsmål om ære)
* En av årets klart beste filmer fra 1992, med en stjernespekket rolleliste. Jack Nicholson, Tom Cruise og Demi Moore spiller hovedrollene, mens vi i andre roller finner blant andre Kiefer Sutherland, J.T. Walsh, Cuba Gooding Jr og Kevin Bacon. Anbefales helt klart av meg. Jeg husker filmen godt som en spennende og velspilt dramathriller, med godt spill av de tre hovedrolleinnehaverne.
To unge marinesoldater blir tiltalt for drapet på en medsoldat under en såkalt “straffeaksjon”, en ulovlig disiplinærstraff. Offeret hadde brutt kommandokjeden og sin æreskodeks ved å sende et brev til sin eksterne base, hvor han truet med å avsløre lovbrudd på basen. Løytnant Kaffee, en ung og uerfaren advokat fra forsvarets justisavdeling, blir satt til å forsvare dem i håp om et raskt forlik og at man skal unngå skandale. Men saken stinker av korrupsjon, og Kaffee starter en grundig etterforskning sammen med kapteinløytnant Joanne Galloway. En undersøkelse som langsom løfter sløret for drap, maktmisbruk og korrupsjon i elite-offiserenes rekker… (kilde: platekompaniet.no).
Ellers kan det nevnes at filmen fikk fire Oscar-nominasjoner, blant annet i kategoriene beste film og beste mannlige birolle (Nicholson), men den vant ingen.
BASIC INSTINCT
* Kontroversiell erotisk thriller med Michael Douglas og Sharon Stone, som ble omdiskutert og møtt med kritiske røster. Filmen ble likevel en stor suksess på kino. En del scener med voldelig og sexuell karakter sørget for 18-årsgrense her i Norge. En drapsetterforsker etterforsker et mord inspirert av en hendelse i en krimbok, og sporene tyder på at forfatteren er den skyldige. Selvsagt havner etterforsker og forfatter i et hett forhold med hverandre, og spenningen stiger…
En del andre filmer fra 1992 verdt å sjekke ut:
Nådeløse menn (Unforgiven)
– Regi ved Clint Eastwood, som også spilte i filmen som dro hjem 4 Oscar-priser. Hele 8,3 av 10 stjerner i snitt på IMDB. Den skal visstnok være veldig bra, jeg har ennå ikke sett den (eller har glemt den?), men har den på må-se-lista. Unforgiven/Nådeløse menn er en westernfilm, der handlingen dreier seg om en aldrende tilbaketrukket grisefarmer, som en gang i tiden var en alkoholisert revolvermann. Nå trekkes han motvillig inn i jakten på to menn som har mishandlet et par prostituerte.
Om filmen skriver Trondheim Filmklubb at Eastwood tar et oppgjør med vold. “Men ikke bare volden som middel, også voldens natur og dens virkning på mennesker. I et samfunn som det amerikanske, der volden berører alle, er det Eastwood våger å være moralsk. Nådeløse menn er blitt beskrevet som en revisjonistisk film fordi den reviderer alle de romantiske westernmytene” (Kilde/Sitat: trondheim-filmklubb.no/Erik Dyrnes).
Oscar fikk Unforgiven for årets beste film, Clint Eastwood fikk prisen for beste regi og Gene Hackman fikk stauetten for beste mannlige birolle. I tillegg ble den belønnet med pris for beste filmklipp, og hadde ytterligere fem nominasjoner, totalt 9. Gamlefar sjøl, Clintern (han ser jo like gammel ut da som nå…) var å se i en av de ledende rollene, sammen med bl.a. Hackman og alltid solide Morgan Freeman. Denne må nok sees ja!
– Flere lysår unna å være like bra som den legendariske Alien (1979) og Aliens (1986), men fortsatt skremmende sci-fi-effekter og brukbar som en del av filmrekka. Ble Oscar-nominert for spesialeffektene, men filmen ble møtt med mye dårlig kritikk og slakt. Sigourney Weaver spiller fortsatt hovedrollen, i filmen som er regissør David Fincher sin debutfilm. Fincher som senere har stått bak store filmer som Seven, The Game, Fight Club og Gone Girl, for å nevne noen, hevet seg altså greit opp igjen etter arbeidet med Alien3.
– Nja…ikke noe særlig til film, men har du sett Seinfeld så vet du kanskje hvorfor jeg velger å ta den med her 😀
Det må også nevnes at filmen faktisk ble Oscar-belønnet!
Prisen for beste kvinnelige birolle gikk nemlig til Marissa Tomei.
– Kevin Costner som livvakt, og Whitney Houston som den bevoktede sangeren. At det oppstår en nær relasjon mellom disse to kommer neppe som noen bombe.
Huskes kanskje aller best for filmmusikken, anført av Houstons “I will always love you“.
– Jeg husker ikke særlig mye av handlingen i denne, men jeg erindrer at jeg syns det var spennende. Filmen er en thriller, men har blitt prisbelønnet i kategorien beste skrekkfilm. En småbarnsmor tror hun har funnet den perfekte barnevakt. Men den ukjente barnevakten på sin side er ute etter hevn mot kvinnen hun mener har ødelagt for henne. På rollelista finner vi Annabella Sciorra, Rebecca De Mornay, Matt McCoy, Julianne Moore og Ernie Hudson.
– Terrorister kaprer et amerikansk marinekampskip. Kun en mann kan stoppe dem… Steven Seagal leverer uttrykksløst spill som alltid, men denne filmen er likevel ikke så verst. Mye vold, slåssing og skyting blir det jo, men brukbar spenning.
Og nok en gang, en idiotisk norsk tittel.
– Heller ikke her strekker minnet til angående handlingen, men jeg vet jeg har sett denne filmen både på VHS (jepp, gode gamle…) og på TV. Det jeg derimot husker er at jeg ihvertfall før i tida syns filmen var spennende, selv om handlinga i filmen er som blåst vekk hos meg. Men google hjelper selvsagt med å kort oppsummere handlingen, som dreier seg om en ung kvinne som er på jakt etter en leieboer for å dele husleia med etter at hun har gjort det slutt med typen sin. Imidlertid blir hun gjenforent med den utkastede kjæresten sin, og forholdet mellom de to unge kvinnene som deler husvære skjærer seg. I rollene ses Bridget Fonda og Jennifer Jason Leigh. En 92-film jeg gjerne ser på nytt igjen siden det er lenge siden sist.
– Standard historie i denne actionthrilleren, et fly kapres av en terrorist, ombord er en sikkerhetsekspert. Sånn passe grei flythriller med Wesley Snipes.
Jeg syns som regel Snipes er underholdende å se på skjermen, så også her, for det er Snipes som løfter filmen. Filmen ble et gjennombrudd for Snipes, som fikk flere actionroller etter Passasjer 57. Uansett en grei film å se om en vil ha litt actionfull spenning, selv om det finns bedre lignende filmer.
– Harrison Ford har hovedrollen her, i en helt grei spenningsfilm, som er en oppfølger til “Jakten på rød oktober”, men med andre skuespillere i rollene (med ett unntak; James Earl Jones).
Ford er ex CIA-agenten Jack Ryan som tilfeldigvis under en ferie i London blir innblandet i et terrorangrep der han dreper en av terroristene fra IRA.
Under gjennomgangen min av 1992-filmene ser jeg også en hel rekke øvrige filmer jeg har sett, deriblant mange komedier som muligens kan være brukbare, men som jeg husker for dårlig, kanskje rett og slett fordi de ikke var særlig minneverdige, eller som enkelt og greit ikke var mere enn høyst middels. Blant annet et par med Eddie Murphy.
ÅRETS FILMHJERTE 1992:
……HOME ALONe 2: LOST IN NEW YORK….
…….(Alene hjemme 2 – Forlatt i New York)…
* Komedie
Regi: Chris Columbus
Manus: John Hughes
* Med: Macalauy Culkin, Joe Pesci, Daniel Stern, John Heard,
Catherine O`Hara, Tim Curry, Rob Schneider, med flere.
Alene hjemme 2 får årets filmhjerte av meg. Den var for det første veldig morsom, men konkurransen dette året er heller ikke for stor. Som sagt er den veldig morsom, det er dessuten noen ytterst kule New York-sekvenser også, der New York er et herlig bakteppe for filmens handling. Her er også julestemning i massevis med juletrær, glorete belysning, julesanger med bjeller og annet stæsj, luksushotell, og leketøysbutikken som er et mekka for alle unger og kanskje noen voksne også, men noen kan kanskje synes det blir litt søtladet etterhvert. Like god som den klassiske første Alene hjemme-filmen er den ikke, men lille Kevin sjarmerte fortsatt, og filmen ble selvsagt en kassasuksess. Man har brukt en del av samme oppskriften som i den første filmen, med flere elementer i filmen som er lik den første, uten at det ble kjedelig av den grunn.
Denne gangen havner Kevin på feil fly! Mens familien drar på julefeiring et helt annet sted, havner Kevin i New York!
I verdensmetropolen går det dog ikke lang tid før han får selskap. To gamle “kjenninger” dukker nemlig opp, og de har som vanlig skumle planer. Men Kevin vet som vanlig råd. Jeg røper neppe for mye heller når jeg legger til at Harry og Marv er like hjelpesløse som sist, og får minst like mye juling nå somd a de forsøkte å robbe McCallisters kåk et par år tidligere.
Selv husker jeg at jeg så denne filmen på gamle Fokus Kino i Tromsø i romjula i 1992, og jeg husker at det var en meget god kinoopplevelse for meg den gang, 15 år som jeg var. Årets filmhjerte er fortjent til Home Alone 2.
Terningkastet fra filmhjerte.blogg.no blir 5.
ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1992:
UTE AV DRIFT
*Komedie
*Regi: Knut Bohwim
*Med: Nils Vogt, Rolv Wesenlund, Arve Opsahl, Kari Simonsen,
Kirsti Sparboe, Reidar Sørensen, med flere.
En av de morsomste situasjonskomediene fra Norge. Herlig lattervekkende “politisk” forviklingskomikk, i en litt enkel historie. Regien stod Knut Bohwim for, mannen bak en rekke av de gyldne filmene om Olsenbanden. Ute av drift er adaptert fra et teaterstykke med samme nevn, og det er vel nokså tydelig filmen igjennom. Nesten hele handlingen foregår så og si inne på et hotellrom, noe som gjør at teaterfølelsen melder seg raskt, og også dialogen blir til tider teatralsk, og innimellom litt platt, ei heller er alle skuespillerne like morsomme, men det er vel egentlig ikke noe å henge seg for mye opp i, dette er tross alt situasjonskomikk og rein underholdning. Første gang jeg så dette, på VHS en gang i tida, flirte jeg godt hele veien. Den dag i dag er det nok ikke riktig like morsomt, men den får fortsatt gliset frem hos undertegnede.
Willien, alias Wesenlund, er statsråd i Arbeiderpartiet. Han skal egentlig være på kveldsmøte i Stortinget, men har andre planer, stevnemøte med sekretær Verde i Fremskrittspartiet. De tar inn på en suite på Grand Hotel. Forviklingene begynner når de oppdager et lik som sitter fast i vinduet. Rolv Wesenlund briljerer, nærmest som vanlig.
Som teateroppsetning er jeg overbevist om at jeg ville gitt høyere karakter,
som film vurdert i 2015 blir det et sterkt terningkast 4.
SE UTE AV DRIFT I VIDEORUTA FRA YOUTUBE! Videoen er en VHS-rip med OK bildekvalitet og lyd.
En annen anbefalt film fra Norge 1992 er Pelle og Proffen-filmen, GIFTIGE LØGNER.
Bortsette fra disse to er det nada å melde om i kategorien norsk film av interesse.
Har du kommentarer, synspunkter, egne favoritter? Ordet er fritt!
Klikk på kommentarer-lenken like under dette innlegget og skriv i vei.
#film #filmhjerte #filmsnakk #1992 #afewgoodmen #homealone #homealone2 #alenehjemme2 #uteavdrift
1992 var for meg knapt nok et middels filmår, men det er mange filmer som jo er brukbar tidtrøyte. Du nevnte de fleste av dem.
Tarantinofilmen var bra, men likevel ikke så bra.
Nådeløse menn var god, en bra western, men ikke en kanonbra western.
Alien var skuffende.
Men når jeg ser på lista fra 1992 på imdb, så ser jeg også:
-Den siste mohikaner, og det var en brukbar film
-Batmanfilmen, som ikke var mer enn middels.
En film jeg ikke har sett, tror jeg, er På stram line. Den ser interessant ut.
Reservoir Dogs, fantastisk! 🙂 Er også glad i Scent of a Woman, Of Mice and Men, Malcolm X, og The Player, som kom ut dette året 🙂