Film: I`LL FOLLOW YOU DOWN. År: 2014. Land: Canada. Engelsk tale. Spilletid: 93 minutter.
De fleste husker vel de smått legendariske “Tilbake til fremtiden“-filmene der Michael J. Fox gjorde tidsreiser i en av filmhistoriens snåleste farkoster, en flyvende bil som var en tidsmaskin, eller hva med “Brødrene Dal” sine ville reiser i tid? Men det er ikke disse filmene det skal handle om. Jeg har nettopp sett en film med liknende tema, I`LL FOLLOW YOU DOWN, en reise tilbake i tid, for å endre en hendelse som fikk store ringvirkninger, slik at alt skal bli bra igjen.
Historien handler ihvertfall om en familiefar på vei til en forskerkonferanse som forsvinner sporløst. Tilbake sitter moren og deres lille sønn (Erol), spilt av henholdsvis “X-files”-stjernen Gillian Anderson og den tidligere barnestjerna Joel Haley Osment (som nå er midt i 20-årene, han spiller Erol i voksen alder). Historien hopper så 12 år frem i tid etter forsvinningen. Erol har blitt voksen og er i et forhold, han er et matematisk geni, mora sliter fortsatt etter ektemannens forsvinning, og en dag tar hun en overdose og dør. Heller ikke Erols forhold går det bra med, men han og bestefaren, som naturligvis også er forsker og geni, har funnet ut at det kan være mulig å finne faren. De har nemlig gjort et sjokkerende funn som viser at Erols far har reist tilbake i tiden, til 1946, for å møte Albert Einstein (!) for å utvikle noen oppfinnelser, blablabla, men har endt opp med å bli skutt på åpen gate helt tilfeldig. Disse planene viste ingen noe om selvsagt, og Erols mor vet heller ikke noe om sønnens og faren hennes sine planer om å dra tilbake og finne Erols far.
Nå har det alltid vært min grunntanke om slike filmer at de bør være morsomme og ha en humoristisk undertone, eller være eksepsjonelt godt laget hvis de plasserer seg i en annen sjanger enn den komiske, hvis ikke blir de for meg for svevende, J-filmpreget (altså ikke fra øverste hylle filmatisk) og teite, ettersom tidsreiser er så fjernt at det tilhører en annen galakse nærmest, for å si det litt klisjefylt. Men når man lager en tidsreisefilm som tar mål av seg å være seriøs, da er veien tilbake og fram igjen slett ikke like lang, men derimot full av fallgruver og humper filmen må styre unna.
Filmen “I`ll Follow You Down” fra 2013 er en spenningsthriller, det er filmen som går i mange fallgruver, regissøren er for ambisiøs, og det faller igjennom på grunn av sin kraftige mangel på – ja hva skal jeg si, ikke troverdighet, for tidsreiser kan selvsagt aldri bli troverdige (jepp, der har du meg, tror ikke på teknologiens mirakler ;p), men kanskje sin totale mangel på vittighet, og “logikk” (om man skal kunne kalle det logisk) og som har en rollebesetning der regissøren tydeligvis prøver å skape en virkelighet vi skal tro på gjenom å forsøke å kreere karakterskuespilleri. Men der min godeste Richie Mehta, som er filmens kanadiske regissør, der feiler du. Ikke bare er selve historien i seg selv tynn, her pøses det på med meningsløse formler, ord og tabeller, som selvsagt skal forsøke å forvirre publikum til å ikke kunne si at dette er tøys fra ende til annen, og ikke minst serveres vi en tidsmaskinklokke som er til å le av.
Filmen er full av selvmotsigelser, og “logiske” brister, for eksempel ble man i “Tilbake til fremtiden”-filmene forklart at en hendelse ville påvirke en annen osv hvis de ble utført osv, mens her er det tydeligvis mange løse tråder og mye uoversiktig tullball. Her er dog ingen slemme skurker som prøver å utnytte teknologiens mirakel, her er ingen bad gays som ligger og lurer, tidsreisen som gjøres utføres utelukkende av emosjonelle grunner; i et forsøk på å redde familien fra sin triste skjebne. Skuespillerprestasjonene i filmen er heller ikke nevneverdig gode.
Denne filmen som ble gitt ut i 2014 en gang har så vidt jeg vet ikke vært satt opp på kino her i Norge, jeg vet faktisk ikke engang om den er gitt ut på det norske dvd- og blu-ray-markedet. Et raskt søk på google gir ingen norske treff om denne filmen, men kanskje har jeg ikke lett grundig nok. Grunnen til at jeg i det hele tatt vet om den er at jeg på filmfestivalen i Tromsø i januar 2014 var med på en visning av en helt annen film fra denne regissøren på filmfestivalen (“Siddharth“, om en indisk gutt som forsvant, forøvrig en god film), der regissør Richie Mehta var tilstede, og hvor han fortalte litt om sin kommende film, som involverte Gillian Anderson og Joel Haley Osment.
Jeg fant filmen på et nettsted, men om den finnes tilgjengelig andre steder på nett vet jeg ikke. Uansett, denne kan du trygt styre unna. Se heller den klassiske tidsreise-trilogien “Tilbake Til Fremtiden” (“Back To The Future“). I`ll Follow You Down er nemlig nokså bortkasta tid. Farlig nær 1. Terningkastet blir 2.
Under traileren får du en spoiler på hva som skjer.
SPOILER – IKKE LES NESTE AVSNITT OM DU SKAL SE FILMEN –
Her følger en avsløring som forteller om hvordan filmen ender, for det har mye å si for hvordan denne filmen vil oppfattes etter å ha sett den. Det som imidlertid gjør at dette ikke blir bare tull og terningkast 1, er at historiens slutt på flere måter gjør at man får betalt for å ha sett på dette halvannen times lange tøyset. Erol har altså reist tilbake til 1946 for å prøve å berge faren, og dermed opprette tilstanden slik de var da han forsvant for 12 år siden, og slette de 12 årene som har gått, for å overbevise faren om å komme hjem, slik at mora også kan berges. Han tar drastiske virkemidler i bruk, men filmen får sin lykkelige slutt når faren kommer hjem, i år 2001 da han dro på konferansen – og alle lever lykkelig videre, antagelig.