Filmens handling utspiller seg i det bittelille stedet Viskan i Medelpad, som ligger i Sundsvalls kommune. Her møter vi Bjarne, Malin og deres to døtre, som bor i et eldgammelt stort trehus kalt Långhuset (som også er husets egentlige navn) ved siden av elva. Bjarne driver et flyttebyrå, han eier det ikke, det gjør svigerfaren som har tjent seg velstående på firmaet, men “det er jo ingen som flytter lengre”, som Bjarne sier. Han kjører også den lokale skolebussen, men slikt blir man ikke rik av, så han er på utkikk etter nye inntektskilder. Han vil kjøpe brøytebil med plog, for snø vil alltid komme som manna fra himmelen, sier han. Problemet er at han trenger penger for å finansiere dette og oppussing av Långhuset.
På andre siden av elva, skilt av ei bro som kommer til å stå i begivenhetenes sentrum, bor Malins gamle far og Bjarnes svigerfar, Halvar. Forholdet svigersønn-svigerfar har aldri vært særlig godt, de er begge sta, og nå må Bjarne få svigerfar, som er rik nok til å låne ut penger, til å kausjonere for et millionlån i banken, for Bjarne vil absolutt ikke låne av han. Etter en krangel om lån og penger utsettes Malin for en ulykke som får stor betydning.
Bjarne får omsider sin etterlengtede plog, og hadde det bare kommet snø ville nok ting sett bedre ut for han. Med kona sittende i rullestol og med vekslende humør etter ulykken, melder visse behov seg for Bjarne, som finner trøst hos den lokale biblioteksbuss-dama. De økonomiske problemene tårner seg opp, så når Bjarne en vakker dag får kronofogden (innkrever av gjeld) på besøk skjer det saker.
Filmens to mannlige hovedrolleinnehavere er i mine øyne filmens styrke. Bjarne spilles av Rolf Lassgård, kjent fra de første Wallander-filmene, mens svigerfar Halvar spilles av Ingvar Hirdwall, som nok for de fleste vil være best kjent fra rollen som den herlige, men smått irriterende og morsomme, grannen (naboen) i Beck-filmene, du vet han med støttekragen rundt halsen som hele tiden vil ta en “stenkare” sammen med Beck.
Lassgård er en av mine favorittskuespillere etter rollene han har gjort i Wallander-filmene, de to Jegerne-filmene (Jägarna), og de første Beck-filmene, så jeg hadde lyst til å se han i en noe uvant rolle. Både han og Hirdwall gjør en solid innsats i Miraklet i Viskan. Også Lia Boysen (som spiller Bjarnes kone Malin) gjør en fin innsats, og jeg må definitivt trekke frem parets to døtre, som i filmen er utrolig sjarmerende og nydelige, og gjør en fremragende innsats.
Med Lassgård, flere morsomme/komiske og gode biroller, en stemningsfull bru og en fin miks av humor, varme og alvor har Miraklet i Viskan blitt en småmorsom dramakomedie om forholdet i en familie der motsetninger og konflikter får innvirkning på det lille lokalsamfunnet. Filmen varer ca 105 minutter, noe som burde vært kuttet litt ned på, for jeg må innrømme at selv om jeg liker filmen har den litt dødtid der jeg syns det blir litt stillestående, langdrygt, litt kjedelig og tamt.
Filmen er innspillt i Viskan, Medelpad i Sundsvalls kommune, og i Älvsbyn, og er et samarbeid mellom filmproduksjonsselskaper fra midtre og Nord-Sverige.
En litt over middels film, helt greit liksom, med småmorsomheter underveis, terningen ender på 4. Den drar Lassgård og Hirdwall i land.
Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil. Klikk på kommentar-linken under dette innlegget.