Gi kortfilmene en sjanse, og du skal se at det kan dukke opp en hel del som er bra. Kortfilmer er en del av filmverdenen som mange ofte “glemmer” eller ikke bruker så mye tid på, midt mellom alt av filmer og serier som florerer. Selv skulle jeg ønske jeg fikk sjansen til å se flere kortfilmer enn jeg gjør, særlig på kino. For kortfilmer kan så definitivt ha sin sjarm. Det finns selvsagt egne festivaler også kun for kortfilmer, den mest kjente her til lands er vel Kortfilmfestivalen i Grimstad. Men også andre festivaler viser kortfilmer som en del av programmet sitt, for eksempel Tromsø International Film Festival (TIFF), som har et eget kortfilmprogram kalt FFN Shorts (FFN=Film fra nord) som viser aktuelle og nye kortfilmer fra nord, blant annet fra Norge og Sverige. Jeg må legge til, det er først og fremst norske og svenske kortfilmer jeg er mest interessert i, ikke bare de fra nord, og som alltid kan det dukke opp gode fra andre steder også.

I dette innlegget vil jeg si noen ord om kortfilmer generelt, slik jeg har opplevd det, og da fortrinnsvis kortfilmer jeg har sett nå på TIFF. Kortfilmprogram på kino kan nemlig være bra, særlig når de som plukker ut filmene og setter sammen programmet for en bortimot halvannen times kinovisning treffer med sammensettingen av filmer.

Men hvorfor er det verdt å se kortfilmer? Det lages mye bra som er kort, som man gjerne skulle ønske var en hel spillefilm, men det lages også mye ræl som man ikke skjønner bæret av. Jeg har sett en del kortfilmer i årenes løp som har vært skikkelig waste of time, rent søppel. Så hvorfor? For min del ihvertfall, syns jeg at gode kortfilmer i løpet av den kompakte tiden den har til rådighet klarer å fange essensen i diverse følelser den skal formidle, det blir sjeldent tid til å dvele for mye for filmskaperne underveis, ettersom man må få en framdrift i filmen, kortfilm tar gjerne ting og temaer på kornet, som man sier, og setter gjerne ting på spissen, mens en del kortfilmer er laget slik at man skjønner hva som foregår, uten at det egentlig direkte vises på skjermen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For eksempel kortfilmen “Uten Deg” (12 minutter, Without you, Norge, 2014) der vi møter to veldig unge brødre. Vi ser aldri foreldrene, vi ser aldri hvor foreldrene er eller hva de driver med, men vi skjønner hva som foregår. De to guttene er alene hjemme, ingen venner er å se, klær ligger uvasket og kjøleskapet fylles opp etter leggetid. En film som gir rom for ettertanke.

Andre ganger ser vi litt tydeligere tingene som de er når filmen skrider frem, som i kortfilmen “Reel” (13 minutter, Sverige, 2012/2013), hvor vi treffer Robert og Victor, to 15 år gamle gutter som er bestevenner. Victor skal flytte fra hjembyen (fra Umeå) til Stockholm, og dette er dagen før han drar. Følelsene mellom de to er tydelige etterhvert, selv om man allerede fra start av ser konturene. Vennskap, forelskelse, savn og håp, er ting som gode kortfilmer klarer å formidle, gjerne like godt som en full spillefilm. En film som “Reel” er emosjonell og fin, uansett hvilken situasjon man selv befinner seg i, og den utforsker både grenser og betydningen av samhold og vennskap.

En kortfilm fra noen år tilbake i tid som jeg husker godt fra TIFF, og som jeg syns jeg kan trekke frem her, er den svenske filmen “Promille” (26 minutter, 2002), hvor blant annet viktigheten av familiebånd og kommunikasjon kommer frem, samtidig som den viser en ungdomsgjeng som tilsynelatende fester ubekymret men som hver og en har sine ting de “rømmer” fra. Promille kan du forresten se gratis på nett, på vimeo: http://vimeo.com/channels/71614/49581534

I “Verdensvevde kropper” (16 minutter, World Wide Woven Bodies, Norge, 2014/15) er det humoristiske elementer og gjennkjennbarhet som står i fokus, og internetts barndom, med nettporno og oppdagelser. Her tas ting på kornet, når vi ser unge Mads som har funnet ut at husets datamaskin kan brukes til mer enn å bare se på dinosaurer og spille spill. Men er nå han den eneste i huset som fortjener refs når surfingen oppdages? I en annen kortfilm i samme bolk under festivalen i Tromsø fikk vi se “Alle Er Til Stede” (10 minutter, Everyone is present, Norge, 2014/15), der vi ser, på en morsom, sær og litt ekkel måte også, hvordan dagens teknologiske fremskritt har gjort at menneskelig kontakt nesten er overfladisk, når vi ser et kjærestepar i 20-årene som pleier sitt langdistanseforhold via skype, facebook and so on. Den viser også hvor fint et kjæresteforhold er, der følelsene er åpne og lengselen som eksisterer. Morsomme motsetninger ihvertfall i de to sistnevnte filmene.

Kortfilmprogram  2 på TIFF innehold også to andre filmer, “Paradiset” (Sverige, 19 minutter, 2014) og “Just Like Kids” (Frankrike/Norge, 15 minutter, 2014), de to var ikke noe særlig synest jeg. Eller kanskje forstod jeg de bare ikke helt? :p Begge har likevel elementer i seg som gjør at de passet godt sammen med de andre filmene i FFN Shorts 2. I Paradiset ser vi for eksempel to innvandrerbarn som må gjemme seg og som ikke får utfolde seg sammen med andre. Ihvertfall var FFN Shorts 2 et fint sammensatt program, der forskjellige vinklinger på ting kommer frem. Jeg ser en rød tråd i disse 6 filmene, noe jeg syns gjør det hele både veldig interessant og morsomt. Godt jobbet av TIFFs filmplukkere, og selvsagt av filmenes regissører og skuespillere. Mine to favoritter var Reel av Jens Choong, og Verdensvevde kropper av Truls Krane Meby. La det også være sagt, man får selvsagt godt utbytte av å se bare en av disse omtalte filmene også, om man skulle finne de et sted, det er ikke slik at det er noen sammenheng mellom filmene slik at man må se en for å forstå den neste.

Det finnes naturligvis også en hel drøss av kortfilmer som er elendige, eller med en handling man ikke skjønner, som er tåpelige og så videre, men akkurat det gidder jeg ikke bruke tid på her. I løpet av årene siden jeg begynte å gå fast på TIFF, som vel var rundt 2004, har jeg ofte forsøkt å ihvertfall få med meg ett av festivalens kortfilmprogram. I år har jeg plottet inn to kortfilmprogram på halvannen time under TIFF.

Moralen her blir i alle fall, gi kortfilmer en sjanse, kanskje blir du både underholdt, opplyst eller får nytt perspektiv på ting? Prøv da vel, om du har sjansen 😉

PS : Et spesielt morsomt moment ved filmen Reel, er at den ene av guttene i filmen slett ikke er en gutt i virkeligheten. Fanny Ketter, som spiller den ene rollen, er nemlig jente. Da jeg så filmen satt jeg og tenkte “hvor er det jeg har sett den skuespilleren før?”, uten å koble hvor det var jeg hadde sett “han” før. Ketter har nemlig hatt en rolle i TV-suksessen Broen, en av mine favorittserier. Der spilte hun Anja Bjørk, en rollekarakter jeg ble sjarmert av, men som i Broen ble skrevet ut av serien på en måte jeg virkelig ble sur for. Men selvsagt var det Broen 😀 Det burde jeg husket og gjenkjent, men hun gjør en overbevisende rolle som gutt i denne kortfilmen. Morsomt 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar om du vil. Klikk på kommentarfunksjon-linken under dette innlegget.