FILMANMELDELSE: MIRAKELET I GULLSPÅNG
Dokumentar (!), Norge/Sverige, 2023, 1t 49m
På TIFF
Tekst: Lars Jørgen Grønli / filmhjerte.blogg.no. Foto fra filmen: Pressefoto.
larsgronli ætt hotmail dått com / tlf 950-23-181
Skjønt, noen lyver – og det peker vel muligens filmen på?
Mirakelet i Gullspång er historien om de to eldre søstrene May og Kari fra Lakselvdalen i Troms som via flere tilfeldigheter, og etter deres eget utsagn “et tegn fra Gud, treffer en kvinne i det lille svenske tettstedet Gullspång, en som er kliss lik storesøsteren som døde for 30 år siden. Olaug, heter hun, er til og med født samme dag som den avdøde søsteren, og hun har vokst opp i bygda rett over fjorden hjemme i Troms! Flere andre sammenfallende opplysninger matcher hverandre. HVEM er hun?
Dermed starter et omfattende detektivarbeid hvor Fredriksson følger søstrene gjennom en periode på flere år, og Olaug reiser til Troms og besøker folkene der. Det blir en heidundrande berg og dalbane av følelsesmessige konsekvenser for de involverte. Det som starter som skikkelig feelgood og med varme, utvikler seg etterhvert i svært utrivlige og dramatiske retninger.
Det sås for eksempel sterk tvil om hvorvidt storesøsteren som døde tok sitt eget liv slik alle har trodd. Etter en tid kommer også sjokkerende motstridende opplysninger frem.
Men kan vi stole på de? Som filmen viser er ikke alle overbevist om hva som er fakta.
De fleste som så filmen lurte nok idet de forlot salen på hva i all verden det var de nettopp hadde sett. For dette er en i særdeleshet merkelig historie, som man vil huske lenge.
Påstander om løgn, juks og manipulasjon kommer, dog avdekker filmen ikke noe slikt, men peker muligens likevel mot at noen lyver så det renner?
Det er nettopp her Fredriksson bommer litt, for med alt som har kommet på bordet er det opplagt flere ting som burde blitt belyst. Det er mye som sikkert ikke er tatt med i filmen, men kanskje av en årsak? Hvorfor graver ikke regissøren mer?
Man kan spekulere på om hvorvidt regissøren på en subtil og snill måte kanskje peker på en person, uten å åpenlyst si det for å skåne. Blant publikum etter filmen hørte jeg blant annet det nevnt.
Ikke vet jeg, men av de involverte i filmen kommer iallefall de to søstrene May og Kari utvilsomt best fra det når publikums sympati, empati og virtuelle kjærtegn deles ut, særlig den ene av de to er virkelig bare nydelig – mens en annen slik fremstilt i filmen virker både kald, kynisk og egentlig nokså uspiselig, kanskje til og med utilregnelig, hørte jeg noen mene. Men som sagt, jeg vet ikke.
Mirakelet i Gullspång er iallefall en særegen historie, en historie med mye humor og vitt, skarpe kommentarer og et hendelsesforløp med flere skarpe svinger. På disse områdene gjør regissør Fredriksson et mesterlig stykke arbeid.
Det er ingen klisjeer, og måten hun får de involverte til å åpne seg og være naturlig foran kamera er kruttsterkt levert. Historien ryker det av! Mirakelet er ei gåte. Eller er det en oppklart sak? Allerede er filmen en suksess, da den nettopp vant den svenske filmprisen Guldbaggen for beste dokumentar.
Se filmen når den kommer på kinoer landet rundt i starten av februar, dette blir utvilsomt et hett samtaletema. Forøvrig, før publikum ruslet ut av visningen på et nesten fullsatt Hålogaland Teater der filmen ble vist, runget det unison øredøvende og stående applaus til filmen og delegasjonen fra filmen som gjestet TIFF.
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ –
Olaug og Astrid er veldig like. Spesielt munpartiet. Eg trur de er tvillinger. Men Olaug vil ikkje tru det, fordi Astrid vokste opp i enklere kår en det ho sjelv har gjort. Og første DNA test sa at de er i slekt, andre DNAsa nei, ikke i slekt. Skjønner ikke. Eg skal se filmen en gang till.
Mange tror nok de er søstre ja, lett å bli forvirret av historien ihvertfall. De motstridende DNA-testene er selvsagt svært merkelige.
Det hele er jo ganske innlysende når den siste telefonsamtalen mellom Olaug og Maria(datter til Lita) spilles av. Der ber Olaug om ikke hun og Maria skal DNA-testes og hun mer enn antyder at hun og Maria er i slekt. Olaug har som enkelte antydet jukset med dna-testen siden hun ikke vil vedkjenne seg halvsøsknene sine.
Telefonsamtalen på slutten er fra Olaug til filmens regissør som heter Maria, og er svensk (du hører bl.a.telefonsvarerens beskjed som er innlest på svensk, og Maria er filmens regissør).
Dette sies av noen i en teori å kunne bety at Olaug mener hun kan få det til å se ut som hun er i slekt med henne også (Med Maria, den svenske regissøren), siden hun klarte å få det til å fremstå som om hun ikke er i slekt med søskenflokken nordfra og sånnsett har “lurt” de.
Litas datter, altså datteren til hun som døde, heter Trine.
Jeg tror jeg ikke helt skjønte filmen, for jeg ser så mange rundt meg som er helt frelst (ordspill ikke tilsiktet), mens jeg bare så et par gærne søstre som klarte å overbevise seg selv om at selgeren av huset måtte være søsteren deres fordi de mente hun lignet sånn. Det første som slo meg var at de ikke lignet i det hele tatt, dette sier jo den stakkars selgeren også på slutten av filmen. Så var det så mange logiske krumspring gjennom hele filmen, det var akkurat som om søstrene var desperat etter å se “tegn” hele tiden. Én av kvinnene ble skadet, og da bestemte hun seg for å bare begynne å lete etter hus i bygden hvor hun lå sengeliggende? Stilleben på veggen i et hus, det må jo være et tegn fra Gud! Synes egentlig bare synd på husselgeren som lot seg rive med, og skjønner godt at hun var sint på søstrene i ettertid.
Ja, det er en måte å se det på, et interessant innspill, så takker for det. Om jeg er helt enig vet jeg ikke, husker ikke alle detaljene nå fra filmen, jeg så den i januar, men tenker vel å se den en gang til snart nå som den ligger hos NRK TV. Kan dog være enig i at de tilsynelatende lette etter tegn både høyt og lavt, et par av de virka nok litt “gærne”, den gudstrua og alt det der er vel det som gjør meg usikker på hva som stemmer. Var jo likevel og mye som pekte på at de er i slekt, jeg syns de lignet på mange av bildene man så i løpet av filmen, men hvem vet? 😉
De to norske “søstrene” vi blir kjent med innledningsvis, ligner overhodet ikke hverandre. Den ene har jo klare asiatiske trekk, muligens samiske. Er de bare skuespillere? Antydes det at denne Olaug er svindlerske? Hva vil hun i så fall oppnå?
Olaug kan vel ikke være svindlerske – siden det var de to søstrene som startet hele greia med å si at hun lignet på deres avdøde søster! Og det var jo en masse greier med datoer og etternavn i fødselsattester/dåpsattester som ikke stemte! Avdøde Astrid og den ukjente Olaug var født på eksakt samme dato, hadde samme klengenavn (??) og var veldig like. Selv om Olaug bodde mange mange mil unna, hadde hun vokst opp rett på andre siden av fjellene. Og det dødsfallet til Astrid ble bare et større og større mysterium! Hvorfor sa samme søstera, som tidligere hadde sagt at Astrid hadde begått underslag, senere at hun hørte Astrid si at noen ville gi henne skylden for utroskap (les: Underslag) på jobben??