Etter Heimebaneslakten forrige uke var det stor spenning knyttet til episode 4, og som vanlig satt Filmhjerte klar som et kokt egg klokka null seks null null søndagsmorgenen for å se den nye episoden på NRKs nett-TV.
De fleste valgte nok derimot å vente til episoden kom på TV i mer levelig tid 😉 Hvem sa at lineær TV ikke funker fortsatt, og at å slippe en og en episode med en ukes mellomrom ikke har noe for seg…..
Her har jeg nemlig ventet med økende utålmodighet i nær ei uke etter at Adrian fikk svi på ræva si i slutten av forrige episode.
Derfor var det godt å se at det klassiske dramaet var tilbake denne episoden, uten at det egentlig ble en helt topp episode likevel. For episodens store fokus , riktignok kledelig nok like etter kvinnedagen, var tydeligvis å få fram at “kvinnfolka bestemmer”, noe som i episoden fremstår som noe bitre forsmådde menn jamrer seg over. “Morsom” vri må jeg si.
Denne recapen, eller såkalte siden jeg ikke følger recapens vanlige mønster, har nesten, bare nesten, like mange spoilere som det er paroler på kvinnedagen, så pass på å se episoden først før du leser videre. Som sagt er dette en “slags recap”, i den forstand at jeg ikke slavisk følger handlingen kronologisk, men hopper litt frem og tilbake og heller kommenterer generelt om det vi fikk servert, samt fyller på med mer eller mindre treffende stikk og humoristiske bemerkninger. Det er ikke så ofte jeg anbefaler Dagbladet, men les Heimebane-recapene (og for all del, søk opp de gamle Skam-recapene) skrevet av herr Christopher Pahle. De er gode de! (bortsett fra den etter forrige episode, der han jammen meg likte det sølet vi fikk servert da! Skjerpings!).
Det var forøvrig et annet stort tema også i episoden. Vargs skrantende økonomi. Klubben er på randen av konkurs, og daglig leder Espen “Aide” (som herr Eide så pent presenterte seg for på vestlandsengelsk i telefonen noen ganger) og Helena må gjøre tunge valg for å få klubben på rett kurs vekk fra Post Nord-ligaen (2. divisjon), som Kristin fra NFF truer Espen med nedflytting til etter at hun har oppdaget store hull i Espens dokumentasjoner rundt økonomi og sponsoravtaler. Espen har nemlig forfalsket underskrifter for å få ting til å se bedre ut for NFFs granskning av klubben.
Espen prøver desperat å få solgt Mario og Adrian, klubbens to stjerner, som Helena naturlig nok ønsker å beholde av sportslige årsaker. For Espen finns det ingen annen utvei i hans hode. Han har riktignok invitert selskapet Nagelsmidt til møte igjen, med et håp om å lande en ordinær sponsoravtale. Å la Nagelsmidt, som vi har sett i en tidligere episoder, ta over klubben som eiere er han derimot nemlig fullstendig imot. Espen frykter det som har skjedd i mang en klubb ved en slik avtale også vil skje i Varg; At de nye eierne overtar styringa helt, blander seg i laguttak og taktikk, kvitter seg med folk som han selv, Helena, og Eddie (!). Han er kort og godt redd for å miste kontrollen, Alfahannen Espen.
Men bak han surrer dronningene. Helena som setter seg opp imot hva hennes leder i klubben har bestemt seg for. Og Petronella, Nagelsmidts rike og bestemte eier. I møtet med Espen og Helena har hun forresten med seg broren sin, Peder, spilt av en østlandsktalende Ole Christoffer Ertvaag, en ganske så ved første øyekast “cocky” type, som nok ikke gjør Espens skepsis mindre.
Å score med “kukken” derimot, tja tror ikke det står noe om det i regelverket 😉
Peder svinser inn på møtet i breial stil og kommenterer klubbstjerna Lorry Gundersen som han ser på bilde på veggen. -“Var det ikke han som scora ti mål med kuken”, flirer han, og fortsetter med hvor stor fan han er av Helena og hvilke spillere Varg bør sikre seg, mens han venter på teservering. Espen legger frem planer om å opprette AS slik Petronella (artig navn) har foreslått, men at selskapet kun får 25% av aksjene. Petronella er ikke interessert. De skal ha 51%, som ifølge mine mattematikkunskaper betyr kontroll over klubben.
Espen er skeptisk. Klubbpionèren Espen, som frykter at penger skal styre klubben, må nå også se at Petronella skal sette Peder som daglig leder (siden hun trenger å sysselsette broren med noe, som hun senere sier. Så ja, lede en fotballklubb er vel en fin liten lek). Noe Espen gjør opprør mot. Han er klubbens daglige leder, minner han om. Og avslår en avtale, selv om Peder foreslår å kalle seg selv noe annet, som CEO, Key account manager, eller noe annet som slett ikke betyr daglig leder….
Alt dette etterfulgt av et trist musikkspor, som for å fortelle oss seere om hvilke traurige tider Varg kan gå mot med sine ventende minimum 50 millioner på bok…
Tenk å komme på møte uten slips da mann!
Senere ser vi Helena gå bak ryggen på Espen og ber Petronelle ta et møte med styret i klubben uten å informere Espen, etter at Espen og Helena havnet i ordkløyveriet sitt. Helena syns nemlig Nagelsmidt har gode ideer for klubben og stoler på at de kun vil klubbens beste. De vil kjempe om ligagull. Komme til Champions League. Men suksess koster. For som vi vet finnes det faktisk også klubbeiere som ikke er djevelen i forkledning.
Helena vil overhodet ikke høre snakk om salg av Mario og Adrian, men Espen forklarer hvorfor og setter Helena på plass og serverer henne at hun er der for å gjøre en jobb for han (!).
“E he drete meg ut”, sier Espen. Igjen, som for et par episoder siden. Det begynner å lukte av Espen nå, eller?
Helena derimot mener det som stinker er at Espen er egoistisk, og setter seg selv og sine behov over klubben. “Mr. Varg”, kaller hun ham.
Jeg skjønner selvsagt Espen, og alle fotballfans gjør det nok også. De som syns det har blitt for mye penger i fotballen, og de som ikke syns noe om mektige klubbeiere som trekker i alt av tråder. Men Espen gir liv til en utdøende rase innen fotballen. Idealisten. Som tenker fellesskap fremfor penger. Som vil verne om ildsjelene, selve sjelen til klubben. Folk som Eddie. Som i en årrekke har levd for klubben.
Som episoden til slutt viser oss overstyrer styret Espen. Det blir avtale med Nagelsmidt.
Mannen er misfornøyd, mistenksom, skeptisk, overkjørt og sur, mens kvinnene er fornøyde. Særlig Kristin fra NFF, som i ukesvis har svanset rundt på klubbhuset og instruert Espen til å selge spillere, få forlenget sponsoravtaler, gjøre ditt, gjøre datt, tørk meg bak. Ja, hun har irritert meg også, ikke bare Espen.
Men med 50 millioner på Vargs konto kan vi vel nå i de kommende episodene håpe på en kvinne mindre i serien? Dere får ha meg unnskyldt dere i NFF, dere gjør vel en jobb dere også. Men med Vargs økonomi på rett vei kan vi vel be NFF-Kristin drite og dra!
Det må da selv Espen være glad for 😉
og Petronella Nagelsmidt inn. Se så glad han er!
I en annen historielinje ser vi Michael måtte kjempe for barna. Han må til kommunehuset og møte Marianne, den fraskilte ex-kona hans, som mener hun skal ha foreldreretten til de to barna deres. Michael mener derimot de skal ha delt ansvar, 50-50, eller at de bor hos ham for at de slipper å flytte fra uke til uke, mens beskyldningene flyr om hvem som har vært dårligst forelder. Slikt blir det gjerne advokatmat av etterhvert, så vi får vente og se. Michael frykter at han skal tape retten til ungene sine. På kommunehuset frarådes de å trekke saken for retten, av hensyn til barna. Michael er kanskje ikke så lysten heller på det.
-“Retten kommer til å velge henne”, sier han til de støttende gutta i garderoben, og sikter til at mødre “alltid” vinner slike saker, og ærlig talt tror han ungene selv ville valgt mora hvis de fikk bestemme. Vi ser nemlig Michael slite litt på “heimebane”, hjemme med ungene Eskil og Ine. Det er en viss avstand i kommuniksjonen dem imellom.
Men så slår serien til med noe av det de har vært veldig gode til. Å skape de små øyeblikkene av forsoning, mellommenneskelighet og kontakt. Som når sønnen, sjarmøren Eskil, oppsøker faren og avslører at noen plager han på skolen. Michael lærer sønnen å ta tilbake. Litt rørende, og nokså morsom sekvens.
Kanskje er det håp for far Michael likevel? Han har nemlig utvilsomt skikket seg som far etterhvert, og avslører i garderoben at han har avslått et lukrativt tilbud fra utlandet for å heller satse på å være der for ungene.
Noe ER altså viktigere enn fotball! Jøss 😉
Ihvertfall, med mer selvsikkerhet i stemmen informerer Michael eksen Marianne om at hun kan snakke med advokaten hans, hvis han ikke får det som han vil eller de enes.
Mange fedre vil nok sikkert kjenne seg igjen i denne problematikken, hvor de føler seg overkjørt og tilsidesatt når det kommer til omsorgen for felles unger etter brudd.
Hos Helena er det også en kvinne som drar i tråder, og nei jeg mener ikke hun selv. Helena har nemlig endelig fått litt kontakt med datteren Camilla igjen. I et nært lite øyeblikk på treningsfeltet oppdager Helena at Camilla står utafor gjerdet og ser på, og hun tusler forsiktig bort og slår av noen ord, som gamle kjente jo gjerne gjør… Nok et fint øyeblikk av litt forsoning. Selvsagt med et musikkspor som føles både trist og varmt på samme tid.
Det blir middagsavtale mellom Helena, Camilla og Adrian. Som vi vet er jo Adrian sammen med Camilla, som gjerne vil ha fotballsparkeren nært seg, i Trondheim. Da passer det henne selvsagt perfekt at Espen ringer og spør Adrian hva han tenker om å selges til RBK.
Camilla syns jo det er “kult”. -“Det e ærrbekå liksom”, Norges beste lag, fortsetter hun jublende. Huff! Siden dette skrives av en Heimebanesjåar som ikke er så glad i RBK at det er merkbart, for å si det med snille bokstaver, hehe, så kjenner jeg det økende mishaget snike seg fram i bakhodet når jeg tenker på alle de gangene trønderklubben har vært nordpå og robbet med seg spillere til Trondheim 😉 Jaja, vi skal la det ligge. Men jeg håper såklart at Adrian blir i Varg. Han er jo seriens stjerne på banen.
Under den hyggelige middagen med trekløveret tilstede avslører iallefall Camilla for Helena at RBK vistnok vil ha Adrian. En avsløring som kommer i etterkant av at Camilla oppriktig mener Adrian burde få lengre ferie enn de andre spillerne. Hun vil jo tross alt på feriereise sammen med han og mener en frihelg ikke rekker. Ikke så veldig forståelse av hvordan en fotballproffs liv fortoner seg der kanskje, fra Camilla, som har gått fra sjarmerende i sesong 1 til å bli litt bitchete. Ihvertfall mot mora 😉
Helena er som vi vet gammel RBK-fan, men gledes ikke akkurat av den nyheten. Det blir ingen takk for maten fra Camilla, som får det travelt med å dra Adrian med seg og forlater. De slapp å bruke tid på å ta på seg skoa ihvertfall.
Imens alt dette har pågått har det også vært bursdagsballonger, hatter (men ikke neser), Hansaøl på boks og overrekking av gaver. Nils er 18! Jepp, på “bortebane” i lånt kåk er festen i full gang.
I reineste “SKAM”-partystil, slik vi ble kjent med fredagspartyet der, ser vi festglade ungdommer på dansegulvet akkompagnert av heftige toner. Iallefall har Varg-supporteren bursdagsgjester av skolekameratene fra nettopp Varg. Adrian er der, Aron likeså, og Tommy sitter og deler kvinnehistoriene sine. Aron ser bittelitt ubekvem ut. Nytt hint angående senere tematikk?
Noe som, ja en liten digresjon her, får meg over på tematikken homofobi som ifølge forhåndsomtaler av serien skal komme i en eller flere av de fire siste episodene. For hvem skal ut av fotballgarderobeskapet sitt? Episode 4 hadde null av denne tematikken, bortsett fra det lille hintet (hvis det nå var et hint?) og et regnbueflagg i bakgrunnen hos Herr Kommunemann som Michael og ex-kona gjestet. På twitter har jeg sett diskusjoner om hvem “de hovedmistenkte” i “gayhistorielinja” er. Kasper topper den lista, etter hint og uttrykk i tidligere episoder, og selv hiver jeg på Aron, Espen, Mario og han derre Peder. De to som kniver om hvem som er daglig leder dog uten garderobeskap å komme ut fra.
Tilbake til Nils og festen hans. Jaggu er det en kvinne der også som stjeler oppmerksomheten. Sissel Renate, som vi husker Michael hadde en kort men heit affære med ifjor, er selvsagt der, ettersom Nils har fått holde festen hjemme hos henne. Hun drekker. Fester. Blir full og legger seg på et soverom i en stille del av kåken. Men hva er det Nils gjør? Jo, han følger etter, sniker seg inn på rommet!
Vi mistenker at godgutten Nils med en liten promille i blodet skal sette i live noen av frasene han brukte i den første episoden (da Helena ringte han mens han satt og gamet og rev av seg noen ord mot skjermen…). Men puuh. Neida, Nils er fortsatt god. Han setter seg på en stol han, med ryggen mot Sissel Renate. Han er hennes voktende engel, klar til å angripe fæle gutter som måtte få det for seg å ta seg inn og utnytte en sovende jente.
Trudde han sjøl da. For når Sissel Renate våkner er hun slett ikke verken særlig glad for å se Nils sitte der eller imponert over hvorfor. Hun blir også en aaaanelse irritert når Nils prøver å ta seg betalt for nattas vakttjeneste ved å presse seg til et kyss. Ikke blir det kyss, og ikke engang klapp eller klem. Dama mener Nils har vært slem, så hun hiver han istedet ut, og som ei bikkje må Nils tusle ut med halen mellom beina.
Oppe i stua har natt blitt til dag. Aron er i full gang med oppryddingsarbeidet etter festen, der han går rundt med søppelsekken og samler tomgods.
Nils er derimot alt annet enn glad der han sitter nedstemt og “forsmådd” i sofaen. Det å bli 18 er også det å bli voksen, og for Nils har inngangen til voksenlivet altså lært han ei av livets lekser. At det er kvinnfolka som bestemmer.
Til glede for Aron har nemlig bokspanten gått opp ei krone.
Med Aron som lyttende publikum (og et noe flakkende avvikende blikk?), og som (må jeg påpeike teit) voiceover til episodens sluttsekvens, ser vi Nils sitte og sutre over damer. Før kunne man ta damer som man ville, mener han, før han holder frem med at det jo for all del er bra det ikke er slik lengre. Nå er det damene som velger gutta, før han påpeker hvordan samfunnet er for hankjønnet…
Mens vi klippes inn til frokost hos Adrian og Camilla (pluss for Q-melk på bordet!), der Camilla mener forholdet bare kan gå hvis Adrian blir med henne, over til Michael som gir Marianne beskjed om at han skal kjempe for ungene med nebb og klør, og til styrerommet hos Varg der Nagelsmidt signerer overtagelsesdokumenter med en nedstemt Espen som hjelpesløst vitne, hører vi Nils sine ord. -“Det e damenes verden, dei sitte på alle nøklene (…) damene styrer showet”, med oss mannfolk som hjelpesløse tilskuere som bare vil inn.
Gratulerer med kvinnedagen, hilsen Heimebane! 😉
Kommentarfeltet er ditt. Kjør på hvis du vil. Snakkes!
Alle foto: Skjermbilder fra NRK / NRK TV på tv.nrk.no
Navnet på melodien helt i slutten av episoden???