Kom gjerne med innspill, kommentarer, lister og hva det nå enn måtte være, i kommentarfeltet.
Gode filmtips mottas selvsagt med glede, eller interessante betraktninger om filmene på lista. Skulle du føle for å gi en skyllebøtte på grunn av lista, for all del, peis på hvis du bare må…
Å sette opp en rangert liste over hvilke filmer som har falt mest i smak fra et filmår er vanskelig. Plasseringene blir litt flytende føler jeg, men de inne på topp 5 syns jeg er de som skal være fem på topp.
Måten å sette opp lista på er inspirert av det norske filmnettmagasinet Montages sine kåringer, og malen for hvilke filmer som regnes som aktuelle for å vurderes på lista over filmer fra 2018 er den samme som Montages har lagt til grunn (Filmene på listen hadde sine norske premierer i 2018, enten på kino, festival eller cinemateker, eller ble lansert på kjøpefilm eller strømming på nett (jada, unntak kan forekomme). Noen filmer er derfor egentlig fra 2017, men kan likevel tas med også fra 2018-“sesongen”).
Dette er selvsagt forøvrig Filmhjertes toppliste. Hvordan ser din liste ut? Kommentarfeltet holder åpent 24 timer i døgnet 😉
Sett på kino (TIFF) og Blu-ray.
“Call Me By Your Name” på topp! En tvers igjennom nydelig film, en film som vil stå som en av favorittene i år fremover. Særlig den hjertevarme far-sønn-samtalen mot slutten var gripende og gjorde sterkt inntrykk.
Filmens store kraft er selvsagt de voldsomme følelsene som er i sving, den gryende romansen mellom 17-årige Elio og den noe eldre studenten Oliver, fascinasjonen og hengivenheten for kunsten og musikken. 80-tallsromantikken. Nord-Italia. Filmens soundtrack er en nytelse for øret, og visuelt sett en drøm og gourmetmåltid for øyet, med sitt forførende norditalienske bakteppe. Utrolig vakkert foto!
Timothèe Chalamet og Michael Stuhlbarg var forresten helt fantastiske, og gikk rett inn i hjerterota.
Er “egentlig” en 2017-film, og var Oscar-nominert ifjor for filmåret 2017. Her i Norge kom den dog ikke før i fjor.
Sett på kino (TIFF).
Stor gjenkjennelsesfaktor! Jeg elsker denne filmen, som er blant absolutt all time high i kategorien oppvekstfilm, eller coming-of-age, som det såklart heter! Elsie Fisher er enorm som tenåringsjenta Kayla, som står i brytningen mellom ungdomsskole og videregående (for å sette det inn i en norsk ramme), og som nærmest lever livet sitt gjennom sosiale medier og smarttelefonen. Fisher bærer hele filmen på sine 15 år gamle skuldre, noe hun gjør på ekstremt overbevisende – og sjarmerende – vis.
Egentlig så jeg ikke denne før i januar i år, men siden jeg hadde alle muligheter til å se den allerede i desemnber 2018 tar jeg den selvsagt med på denne lista 😀
Hvorfor denne strålende filmen ikke fikk en eneste Oscar-nominasjon kan man bare undres og ergres over. Golden Globe klarte iallefall å nominere Fisher. Var Oscargubbene muligens for gamle til å forstå den moderne ungdomstiden? Haha!
Sett på kino (TIFF) og Blu-ray.
Fantastisk moro, varm og kul! Filmikonet Harry Dean Staunton, som desverre døde før filmen fikk premiere, leverer her en praktprestasjon som den livstrøtte grinebiteren Lucky, som likevel er full av liv, eller ihvertfall livsvisdom. Jeg føler nostalgi, jeg føler glede, jeg føler sympati og jeg føler Luckys humørsvingninger, samt litt “irritasjon” over hvor grinete han er (men det er jo det morsomme). Alderdomen skal vi alle forhåpentligvis en gang inn i, og med “Lucky” skildres denne livets siste etappe på en smart, nær, morsom og hjertevarm måte.
Er dette fjorårets mest fornøyelige film? Godt mulig.
Sett på kino, og Blu-ray.
Herlig annerledes grøss. En familie prøver å overleve etter apokalypsen, og selv den minste lyd de lager kan få fatale følger. Årets mest spennende og nervepirrende, især for de av oss som foretrekker intelligente grøssere uten det evindelige bråket og splætteret absolutt hele tiden.
Den store utfordringen for mange er selvsagt å holde kjeft filmen igjennom, men klarer man det, samt ser den i mørket, med lyden høyt, er dette en grøssende gyser av klasse. Den effektive bruken av lyd – eller mangel på lyd – gir filmen en særegenhet og ekstra dimensjon som utvilsomt har tilført sjangeren noe friskt og nytt.
Sett på kino (og snart Blu-ray!).
Årets mest underholdende? Ja, det tror jeg. Drit i historiske feil og kunstneriske friheter filmen tar seg, dette er moro, det er (stort sett) feelgood, det er Queen og Freddie Mercury – sistnevnte ulastelig bragt til live av en alldeles herlig elektrisk Rami Malek (Rami fikk sin ekstremt velfortjente Oscar). Jeg har alltid likt Queen, selv om jeg aldri har vært blodfan, men du hellige jul for noen monsterhits som rullet ut fra bandet.
Faktisk fikk jeg meg en helt “ny” Queen-favorittlåt etter å ha overvært filmen på kino. “Keep Yourself Alive”, og i tillegg har “Radio Gaga”, “Hammer To Fall”, og selvfølgelighetene “We Are The Champions”, “We Will Rock You”, “Bohemian Rhapsody”, “Another One Bites The Dust” og “I Want To Break Free” fått kjørt seg på Spotify 😉
Ble årets mestvinnende film under Oscar-utdelingen, men fikk “bare” en av de store prisene (beste mannlige skuespillere), mens de tre andre var de to lydprisene og klipp.
Sett på nett.
Historien om den skandaleombruste “isdronningen” Tonya Harding, presentert i en form som kan minne om dokumentarisk. Den annerledese stilen var kul. Klippingen var kul, og filmen er full av en slags sorgtung, bitende ironisk og mørk humor. Kunstløp på film har aldri vært stiligere.
Margot Robbie stråler i hovedrollen.
Sett på kino (TIFF).
“Nelyubov” / “Loveless“, Russland. Russisk sosialrealisme som gir frysninger. Fra regissøren av den imponerende og storslagne “Leviatan” (2015).
En ung gutt savner oppmerksomhet fra sine kalde foreldre. En dag er han sporløst borte. Det iskalde russiske samfunnet får kjørt seg hardt i denne filmen, som har fått det dustete norske navnet “Savnet”.
Sett på kino.
Danmark, genial og intens i all sin klaustrofobiske enkelhet.
En demotivert politimann hos politiets operasjonssentral mottar en samtale fra en desperat kvinne. Avsløringene som følger er enorme.
Årets danske film uten tvil, noe den da også nylig ble belønnet som under utdelingene av danskenes filmpriser i Robertprisen. Jacob Cedergren er bunnsolid som politimannen Asgeir.
Sett på kino, og Blu-ray.
Vakkert å se på, og rørende. Fargepaletten i “The Florida Project“, med sitt neonsprakende boligkompleks som filmens sentrum, er i seg selv forlokkende.
De glade barneårene full av lek, uten bekymringer, friheten og eventyrlysten. Alt dette byr filmen på, samtidig som den setter søkelys på mer alvorlige sider ved det amerikanske samfunnet, blant annet med sitt fokus på klasseskillet mellom fattig og rik.
Sett på kino, og Blu-ray.
Moro “coming-of-age”-dramakomedie som også er både varm, rørende og upretensiøs. Muligens har filmen fått en kunstig høy plassering her, men ettersom “Love, Simon” er en feelgood ungdomsfilm med et viktig budskap i bunn får den presset seg inn på topp 10.
Nick Robinson fyller rollen som Simon med all sin sjarme og sårbarhet –
og så var det jo aldeles trivelig å se Katherine “13 Reasons Why-Hannah Baker” Langford spille lys levende 😉
11. Lady Bird (Pen og smart “coming-of-age”-historie, med en flott Saoirse Ronan i hovedrollen)
12. Girl (Veldig rørende og sterkt om kjønnsidentitet, med knallsterk prestasjon av debutant Victor Polster i hovedrollen)
13. Close-Knit (Karera ga honki de amu toki wa, Japan, en av årets overraskelser. Veldig varm og fin film om en ganske utypisk japansk familiekonstellasjon. Og ja, strikking er et element!)
14. Phantom Thread (Overrasket meg veldig positivt, mye å tenke på, smart og intellektuell film, flott foto – og en meget god Daniel Day Lewis. At den levende legenden var knakende god var forresten ikke så overraskende. Kom deg tilbake i manesjen mann!)
15. Revenge (For en koloritt! For en kvinneheltinne! Blodig hevn, yeah!)
16. Ava (Frankrike – Faktisk ganske bra og etterhvert mørkt oppvekstdrama (sort of…), og selvsagt passert under radaren hos de fleste. En ung jente får vite at hun er i ferd med å miste synet, og bestemmer seg for at denne sommeren skal bli spesiell. Forførende vakkert landskap er det også)
17. Roma (Litt overvurdert mtp Oscar-nominasjonsregnet, der den håvet inn hele 10 nominasjoner. Fikk tre Oscar, for beste fremmedspråklige film, regi og foto. “Roma”, som delvis er basert på regissør Alfonso Cuarón sin egen oppvekst i området Colonia Roma i Mexico City på 1970-tallet er likevel en ganske fin film spesielt i siste halvdel, synd jeg ikke fikk se den på kino. Strandscenen er definitivt en av årets fineste filmscener)
18. 22 July (Fæl historie, men likevel sterk film, men en del mangler likevel, som engelsk tale… Mange meninger om denne kontroversielle filmen hvor vi altså tas med tilbake til den grufulle julidagen på Utøya i 2011. Det ble mest skryt fra Filmhjerte til Jonas Strand Gravli (bildet) og Tromsøværingen Isak Bakli Aglen i rollene som brødrene Viljar og Torje)
19. Sommer 1993 (Estiu 1993, Spania. Sluttscenen satt som et slag i magen i denne sakte oppbygde vakre filmen der vi følger en purung jente som etter morens død må flytte fra storbyen til den spanske landsbygda for å bo hos tanten sin)
20. Burnout (Marokko – Fartsfull actiondrama som føles litt amerikansk, men er marokkansk, i en film der to-tre historier flettes inn i hverandre. For meg er denne filmen en liten “hidden gem”)
Hederlig omtale: “Mission:Impossible – Fallout”, “Ut av intet” (Aus Dem Nichts), “Mordene i Kongo”, “Three Billboards Outside Ebbing, Missouri”, “Alex Strangelove”, “Team Hurricane”, “Utøya 22. juli”, “Paddington 2”, “Western” (Tyskl/Øst/Bulg), “Darkest Hour”, “And Breathe Normally” (Andið eðlilega, Island, et ekstra klapp på skuldra), “En affære”, “Tully”, “Charmøren” (Danmark).
Mest overvurderte: “Leave no Trace”, “BlackKklansman”, “The Post” (altså, syns bare de var litt for kjedelige), “The Shape of Water”.
Buksevann og pisk på baken: “I Am Not a Witch”, “The Shape of Water” (årets verste?), “The Ballad of Buster Scruggs” (kanskje med unntak av bankranerhistorien), “Jurassic World: Fallen Kingdom”, “Jumanji – Back to The Jungle”, “Death Wish”.
Ikke sett ennå (men vil og skal se): “Grensen”, “First Man”, “First Reformed”, “Suspiria” (må se!), “You Were Never Really Here”, “Ready Player One”, “Cold War”, “Isle of Dogs”, “Blindsone”, “120 slag i minuttet”.
Beste serier: “Heimebane”, “Bodyguard”, “13 Reasons Why” sesong 2, “Greyzone”, “Lykkeland”, “Springfloden” sesong 2.
“Årets “fun fact” replikk”: Markus (Tarjei Sandvik Moe) i “En affære” presenterer seg med denne linja tidlig i filmen når den nye gymlæreren ber de kort introdusere seg selv med en funfact: ” – Jeg heter Markus, og har stor kuk”….
En rekke filmer som egentlig kom ut i fjor vil først dukke opp på listen neste år for beste fra 2019 (jf “reglene” for hva som er 2018-film) slik som for eksempel japanske Shoplifters, sørkoreanske Burning, amerikanske The Hate U Give, Blindspotting, Green Book, med flere 😉
Grei liste, men #5 var for meg ganske søvndyssende. Når det gjelder de virkelige 2018-filmene, med offisiell første world release i 2018, og blant de som ikke fikk (mange nok) Oscarnominasjoner, kan jeg anbefale disse: The Rider (under de flestes radar, og Brady Jandreaux er god), Eighth Grade (hallo!), Isle of Dogs (flott stop motion film med bra regi, skript og prod. design.), Suspiria (tja, men brukbart klipp, og Tilds Swinton), Wildlife (Carey Mulligan) , Unsane (litt skrudd, men Claire Foy da!), Adrift (Shailene Woodley spiller på hele registeret sitt), The Mule (artig drama fra virkeligheten, med Clintern), The Death of Stalin (kul satire om diktatorens siste dager), Hereditary (bra grøsser, men slutten var litt teit, men Toni Collette ble snytt for Oscarnominasjon og muligens en statuett også), Ben Is Back (en god Julia Roberts og Lucas Hedges), Zama (spansk historisk drama, visuelt bra), The Captain (tysk krigsdrama, en utrolig historie fra virkeligheten), First Reformed (en god Ethan Hawke!). Disse kom jeg på i farta.
Flere bra filmer blant de der vil jeg tro ja. I tillegg til de jeg har nevnt før vil jeg nok sikkert også se The Mule, Ben is Back, First Reformed (har den liggende) og antagelig Adrift også (den er jo regissert av islandske Kormakur, så den virker av interesse), og kanskje Wildlife. The Rider, tja?
Unsane er kanskje ikke så forlokkende ut fra handlingsomtale. The Death of Stalin har jeg droppet.
Hereditary er jeg i tenkeboksen på om jeg gidder se, skrekk er ikke det jeg liker best, da må det være en smart vri på det, og det er det kanskje her? Skrekk/grøssere jeg har likt er Get out, A Quiet Place, den type “vri” på historien. Tyske The Captain har jeg og på pcen, så får se om jeg sjekker den. Spanske Zama har jeg aldri hørt om før.
Ikke gidde å se utifra omtale, etc… hm… er det slik Oscargubbene tenker? Jeg kunne tenke meg å bruke A Clockwork Orange-metoden på Oscargubbene. 😀
LOL. Vel nå sitter ikke undertegnede i noen jury, men det er vel sånn man velger om man er interessert i å se en film eller ikke, ut fra hvordan handlingen i en film beskrives? Ikke da ut fra medias omtale, men ren beskrivelse av hva filmen handler om. Ellers hadde sikkert enkelte gubber i Oscar hatt godt av å utsettes for A Clockwise Orange-metoden, haha.
For mange forutinntatte meninger er ikke bra. En film kan ha mange kvaliteter selv om handlingen ikke faller i smak! Selv om du syns filmen er rævva totalt sett, så kan det være at den har bra skuespill, bra lyd, bra klipp, bra musikk, bra foto og scenografi, bra manus, etc. På dette viset faller mange filmer utenfor radaren til alle prisene, og mange nominasjoner blir “med på lasset”. Man bør kanskje tenke igjennom hele nominasjons- og stemmeprosessen og reglene rundt det, kanskje det kan være noe å hente der? De store studioene bedriver jo intens lobbyvirksomhet for sine filmer, for å få akademimedlemmene til å se filmene.