I dag er det 9 år siden de grufulle hendelsene på Utøya og i Oslo som berørte en hel nasjon. Hva har de ulike filmatiseringene av 22. juli-terroren gitt oss?
To spillefilmer basert på terroren og en dokumentarfilm kom i 2018, og en dramaserie for TV ble sluppet i januar i år.
Mest kontroversiell og omtalt er Netflix-filmen 22 JULY (2018) av regissør Paul Greengrass, som viste brutaliteten og råskapen ganske eksplisitt i en voldsom intens første halvtime av filmen, men som som videre også fokuserte på etterdønningene og det å gå videre i livet. En sterk film, men jeg skjønner at mange ikke har lyst å se akkurat denne filmen, som forståelig nok fikk en del kritiske røster mot seg, blant annet for å inneholde grove feil. Personlig syns jeg filmen er verdt å se, jeg “likte” den, i den forstand man kan si man liker filmer som dramatiserer virkelige hendelser som dette om dere forstår hva jeg mener. Man skal derimot naturligvis ikke ta den som en kilde til sannhet om hva som skjedde, selv om flere ting stemmer.
Nærmest på Utøya kom vi i den norske filmen UTØYA 22. JULI (2018) av Erik Poppe. En film med en ganske sterk intensitet siden vi i filmen som foregår i “sanntid” eller som en eneste lang tagning følger en av de livredde ungdommene på Utøya. Filmen skiller seg klart fra Netflix-produksjonen både med tanke på at Poppes film både behandler temaet langt mer ømfintlig og mer respektfullt, men også fordi den ikke gir terroristen verken noe ansikt eller forklaring, og er en dramatisering av hvordan minuttene på Utøya kunne ha gått for seg. En fiksjonsfortelling i grunn, mens Netflix-filmen er tettere på de virkelige hendelsene, slik jeg har forstått det? (til tross for kritikken om feil).
Poppes film er så absolutt sterk den også, men lider noe av svakere skuespill enn Netflix-filmen hvor spillet er gjennomgående meget solid (det er bl.a. slike ting jeg mener med at jeg liker den). Det “trygge” valget for den som ikke har sett noen av disse to filmene er definitivt UTØYA 22. JULI, selv om også den er kraftkost. Les Filmhjertes omtale av filmen her.
At de snakker engelsk i Netflix-filmen er såklart en svakhet.
Dokumentarfilmen REKONSTRUKSJON UTØYA (2018) er en skikkelig solid og gripende dokumentar, hvor vi møter fire av de overlevende fra Utøya som ved hjelp av et nakent gulv i et filmstudio i indre Troms, noen få rekvisitter og statister gjenforteller sin historie fra Utøya. En virkelig råsterk dokumentar som gir mye rom for ettertanker.
Dokumentarfilmen har trolig gått under radaren hos mange, men for den som vil se og høre historier fra Utøya uten dramatiseringen i spillefilmene og TV-seriene er REKONSTRUKSJON UTØYA et bra valg.
NRK sin dramaserie 22. JULI (2020) som kom rundt årsskiftet i år viser andre sider av terroren som rammet landet, og er fiksjon basert på virkeligheten om hvordan terroren satte spor hos personer som var på jobb dagen terroristen angrep og slik ble trukket inn, og personer som på andre måter opplevde hendelsene. Ingen av hovedpersonene i serien er basert på ekte personer, men serien ligger tett på virkeligheten. Serien som er på 6 episoder ligger hos NRK sin nett-TV NRK TV.
Her kan du lese alt om serien (Link til nrk.no).
Jeg synes NRKs 22. JULI er meget god, og veldig både reell og ektefølt, samt at den gir et reflektert og nyansert bilde på hvordan terroren også rammet mange som i utgangspunktet ikke var direkte var berørt av hendelsene i Oslo og på Utøya. Noen er selvsagt kritisk også til NRK-serien, men slik vil det nok alltid være med filmer og serier med utgangspunkt i en slik. Helt klart en serie verdt å få med seg.
Filmene og seriene kan være omdiskuterte og kontroversielle, men de bidrar iallefall til at 22. juli 2011 aldri må glemmes.