Skittent, ømt, barskt og knallsterk britisk sosialrealisme fra landsbygda, i en av årets sterkeste dramafilmer.
God`s Own Country er årets beste film fra de britiske øyer, og byr på alt en kan forvente av britisk drama.
Drama, Storbritannia, 2017, 1t 44m
Regi og manus: Francis Lee
Medvirkende: Josh O`Connor, Alec Secareanu, Ian Harte, Gemma Jones, Harry Lister Smith, John McCrea
Aktuell: Filmen hadde norsk kinopremiere fredag 17. november
Sett på kino
Filmen har fått terningkast 6 fra NRK Filmpolitiet, Cinema og Filmfront, og 5 fra en rekke aviser, bl.a. Dagbladet, Aftenposten og BT. Filmen fikk pris for beste regi på Sundance, og har gått sin seiersgang iløpet av året i flere land og på en rekke festivaler.
Regidebutanten Francis Lees nye drama God`s Own Country er en film som leder tankene tilbake til Ang Lees storslåtte Brokeback Mountain (2005). Den store forskjellen er bare at God`s Own Country er uten tristessen, uten den store skammen, og uten den forferdelsen som Ang Lees strålende men akk så triste film ledet opp mot.
La det være sagt først som sist, God`s Own Country handler om den gryende forelskelsen mellom to mannlige gårdsarbeidere og sauegjetere på en bondegård i et av Yorkshires mange dalfører, et sted i nærheten av Bradford, som er byen som nevnes som nærliggende. Omgitt av det eiendommelige og fascinerende landskapet, som naturligvis og gjenspeiles i tittelen, maler Francis Lee et sanselig bilde av å finne sin plass i samfunnet gjennom en både skitten, vakker, barsk og øm gryende kjærlighetshistorie som tidsmessig er satt til nåtid eller iallefall etter mobiltelefonenes inntog (Jeg tenkte ikke så mye over det mens filmen ble sett, men filmen foregår iallefall i moderne tid).
Sammenligningene med Brokeback Mountain er ikke til å komme fra, og det er også noen referanser til den som neppe er helt tilfeldig. Imidlertid ville God`s Own Country fint klart å stå på egne ben, men med en film med et bakteppe med grønne åser, skitne falleferdige gjeterhus og gårdstun, og en kjærlighetshistorie mellom to menn, er det vanskelig å ikke dra sammenligningen. Denne britiske filmen, som gjenomgående har mottatt en stort sett samlet akklamasjon og hyllest fra pressen og filmkritikere, er likevel på mange måter noe helt motsatt av Ang Lees fortelling selv om likhetene i selve bakteppet er der.
I God`s Own Country tas vi med til den engelske landsbygda, der Johnny (John) Saxby, en lettere forfyllet og livstrøtt ung mann som kan anslås å være i midten eller slutten av 20-årene sliter med tilværelsen i livet på familiens gård. John har tidlig i filmen tilfeldig sex med en litt yngre mann i byen, men vi skjønner raskt at det langt fra bare er at han er homofil i et lettere homofobt samfunn som gjør han nedtrykt. Det er han som har ansvaret for at gårdsdriften med kyrne og sauene går rundt, det er et tungt og møkkete arbeide, men han får liten eller ingen anerkjennelse fra bestemoren og sin slagrammede far som han bor sammen med på gården. Når faren og bestemoren en dag bestemmer seg for å hente inn en rumensk hjelpearbeider for en ukes jobb i sauelamminga er ikke John særlig fornøyd med det, han ser ikke vitsen. Den rumenske arbeideren skal imnidlertid forandre livet hans.
Gheorghe, som den omstreifende arbeideren fra Romania heter, innlosjeres på gården i ei skrothaugklar campingvogn, og John er ikke veldig vennlig innstilt til å begynne med. Sakte men sikkert utvikler det seg derimot en relasjon mellom de to, som vi som seere får et mye nærmere visualisert bilde av enn vi fikk i Brokeback Mountain. For der sistnevnte var forsiktig i sine skildringer overlates ikke mye til fantasien i God`s Own Country. Noen vil kanskje si at de korte eksplisitte scenene er overraskende eller sjokkerende, men med sin røffe og skitne og etterhvert ømme og kjærlige stil som Francis Lee har bygd opp er disse scenene naturlige, og langt fra verken sjokkerende eller så veldig eksplisitte heller. De er derimot til å begynne med bokstavlig talt møkkete og skitne, full av hår, gjørme, hud og skitt, men det hele fremstår som rørende. Dog kunne kanskje Brokeback-referansene vært tonet ned for å fremme denne filmens egenart istedet?
Forholdet dem imellom står så klart sentralt i filmen. Litt klisjè kan man nok si at oppbyggingen er, med en John som både kommer med rasistiske kommentarer, og en Gheorghe som verken finner seg i disse bemerkningene eller at John ser for seg at å like noen av det samme kjønn skal holdes bak lukkede dører og fornektes gjennom ensomhet og alkoholisme. Det er likevel såpass sosialrealistisk skildret at det føles ekte nok og ikke kunstig. Noen ganger er vel livet litt klisjè.
Filmens absolutt sterkeste kort ligger i de to hovedrolleinnehaverne som begge leverer bunnsolid skuespill, som aldri føles verken påtatt eller overinstruert. Josh O`Connor (John) og Alec Secareanu (Gheorghe), som begge er ganske så ukjente for meg fra før, spiller med nærhet og røffhet, som får frem karakterenes personlighet.
Johnny er til tider både en usympatisk og trasig fyr, som vi likevel både finner sympati for og syns synd på, og håper det går bra med. Gheorghe er hans rake motsetning, en hardtarbeidende og faktisk sjarmerende type. Castingen av de to skuespillerene må roses, særlig valget av O`Connor må sies å være perfekt for den rollekarakteren han gestalter.
Man får ganske lett en forståelse av hvorfor John trenger Gheorghe. Han har trolig aldri før følt seg verken verdsatt eller følt en slik nærhet og omsorg. Vanskeligere er det derimot å se hvorfor Gheorghe skal la seg falle for John, som er en liten slubbert, selv om han endrer seg gjennom filmen. Kanskje er det sånn at Gheorghe, som blant annet gir oss en beskrivelse av hvordan hjemlandet han har forlatt er, trenger dette han også. Han kommer selv fra en bondegård, der ting ikke fungerte. Nå ser han kanskje et glimt?
I tillegg er jo scenografien, eller kinematografien, blendende. Jada, jeg er betatt av landskapet i England. Noen vil kanskje si det er stygt. Tvert om vil jeg si det er vakkert, som et maleri. Litt styggvakkert, OK. Yorkshire med sine åser, hauger, åpne landskap, steinrøyser, sølete gårder og skitne gamle steingjerder har så utvilsomt sin sjarme. Gudsforlatt, værhardt og røft er det muligens til tider, vakkert er det like fullt. Filmen vet å ta i bruk dette. Den nakne fotograferingen og et veldig lavmælt soundtrack gjør at virkemidlene som tas i bruk er enkle, men likevel formidler sitt budskap desto sterkere.
Det ER utvilsomt et krevende og barskt landskap, men den nære filmingen gjør at vi nesten kjenner eimen av sau, fjøs, møkk og svett stallkar komme ut av kinoskjermen. Landskapet biter oss nesten med sin skittenvakre fremtoning. God`s Own Country er så definitivt mer enn bare en historie om forholdet mellom to unge menn, det er også en historie om en personlig omsorg for dyrene på gården, hvor i det også ligger en symbolikk for historien, og det er ikke minst et stykke engelsk naturpornografi.
Birollene som Johns far og bestemor fylles av henholdsvis Ian Harte og Gemma Jones. De fremstår begge som slitne etter et langt gårdsliv, og får nok aldri vist noe utpreget karakterutvikling. Ihvertfall ikke Jones i rollen som bestemoren. Hartes rollefigur som Johns far ser vi en utvikling hos i løpet av filmen. Rollekarakterene deres virker uansett rigide og lite varm, men skuespillerinnsatsen til de to er det ikke noe å utsette på.
Det ligger nær en toppkarakter, både i person- og miljøskildringer, samt historiens driv og oppbygging. Det føles som et velskrevet og gjennomtenkt manus. Imidlertid finner jeg noen svakheter og, som allerede nevnt. Johns forhold til faren og bestemora er heller ikke dypt nok egentlig, selv om en scene med faren mot filmens slutt er en av filmens beste. Man senser kanskje en litt lettbeint vei mot slutten, og selv om det er et pluss at seernes følelser ikke forsøkes styres for mye, blir det ironisk nok også det som muligens gjør at det ikke når 100 prosent på den emosjonelle skalaen.
Det er uansett ingen grunn til å ikke anbefale God`s Own Country på det varmeste. Filmhjerte finner ikke noen store ting å trekke for i karakter selv om totalen havner på terningkast 5 og fem av seks filmhjerter.
Se God`s Own Country, om ikke for guds skyld så for din egen.
| GOD`S OWN COUNTRY | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | – |
#filmhjerte #filmtips #film #kino #kinofilm #GodsOwnCountry #britiskfilm #englandfilm #gocfilm
Foto: Produksjonsselskapene/distributører
