Styr unna “Black Butterfly”!
Plottet i Black Butterfly utspilles i en avsides fjellby der det vistnok har skjedd flere bortføringer og drap. Paul (Banderas) er en tilbaketrukket og alkoholisert forfatter som lever i ensomhet og som sliter med skrivesperre etter at kona hans forsvant. Jonathan Rhys Meyers har rollen som den mystiske og aggressive omstreiferen Jack. Tilfeldighetene (akk så lite troverdig) fører de to under samme tak etter at Paul føler han står i takkskyld til Jack, men vennskapeligheten slår raskt sprekker når Jack begynner å blande seg mer og mer inn i Pauls arbeid og prøver å ta over livet hans.
Sett det før? Joda, kanskje kan noe her gi vibber til en film som “Misery” (1990), men ikke la deg forlede til å tro at “Black Butterfly” engang er i nærheten av den kvaliteten. Man lurer selvsagt på flere ting undervies, i hovedsak hvem denne Jack er og hva han er ute etter, og hvorfor han tilsynelatende har valgt seg Paul som offer. Historien i seg selv er nokså svak, med et sjarmløst manus og stort sett dårlig regi, selv om det er litt creepy spenning som løfter inntrykket underveis.
Filmen hadde forøvrig norsk premiere på VOD i slutten av august, og er tilgjengelig for digitalt kjøp/leie hos en rekke tilbydere.
Thrilleren med Antonio Banderas og Johnathan Rhys Meyers i hovedrollene er en film som promoterer seg selv som “a killer story with a twist”. Og det stemmer forsåvidt det med twisten, filmen har nemlig to-tre overraskende twister. Bare så synd at det er nettopp det som til slutt feller filmen. Det vil si, den ene er kanskje ikke så overraskende? Faktisk er den ene av de to twistene, som begge presenteres mot slutten av historien, såpass brukbar rent narrativt med tanke på det man har sett frem til da, at “Black Butterfly” fort kunne fått godkjent av meg, og jeg satt akkurat da med en følelse av å ha sett en tidvis brukbar – men samtidig veldig lett forglemmelig samlebånds – spenningsfilm, selv om det er flere sprikende hull underveis i handlingen, og selv om manus er overtydelig flere ganger. Hadde “Black Butterfly” vært en 15-20 sekunder kortere, eller såder, hadde det muligens blitt terningkast 3. Ok, sannynligvis 2, men kanskje 3 om jeg var i godlune.
Men så vettu, så har de “kloke hoder” bak kamera fått det for seg at “nei, vi har en twist til”. Helt i de siste sekundene. Jøye meg. Og vips ble det terningkast 1 gitt. Soleklart sådan.
Det blir selvsagt vanskelig å si noe mere om hva denne siste miserable vendingen i historien dreier seg om, uten å avsløre handlingen fullstendig – noe jeg ikke vil gjøre i tilfelle noen lesere vil se dette tøvet. Denne siste “twisten” som er i filmens aller siste sekunder, er iallefall faktisk så latterlig og patetisk at det ruinerer filmen totalt. OK, en spoiler-advarsel nå. Du vil kunne føle at du har blitt holdt for narr gjennom hele filmen, noe som gjør meg som seer irritert. Du vil kunne føle at filmskaperne betrakter sitt publikum som idioter, så svak er slutten. Som anmelderen hos glimrende rogerebert.com skrev: “Oh yeah, and there`s been a bunch of murders in the town recently, which may or may not be relevant information (spoiler alert: it both is and is not relevant information”).
Motspiller Rhys Meyers er bedre i sin dog overspilte psykopat-rolle, men hva det er folk som mener samspillet med Banderas er godt har sett, har jeg virkelig ikke forståelse for. Banderas er stiv og sliter med å holde troverdigheten oppe. Historien er dessuten som sagt veldig hullete. Hvem ved sine fulle fem ville invitert denne Jack hjem, etter å ha sett han i aksjon tidlig i filmen når de møttes? Banderas troverdighet som forfatter kan man vel også pent sagt si skurrer mer enn aksenten hans.
La deg ikke lure av sponsede filmomtaler av “Black Butterfly” hvor filmen prises opp i skyene. Dette er ikke verdt tiden (ihvertfall ikke pengene, hvis du finner på å betale for å se den).
| BLACK BUTTERFLY, USA, 2017 | ♥ | – | – | – | – | – |
#film #filmomtale #filmanmeldelser #filmsnakk #blackbutterfly