Den islandske filmen STABUKKER har Norgespremiere på kino i dag.
Jeg så filmen under TIFF forrige uke, og syns absolutt det er en film som kan anbefales. Selv om jeg vel ligger et terningkast under mange av anmelderne i riksmedia, så er Stabukker helt klart en film jeg tror mange vil like, og dersom du ikke fikk med deg anmeldelsen min fra TIFF, her er den igjen i en redigert utgave, men terningkastet står jeg ved 😉
FILM: STABUKKER
(Original tittel: HRÚTAR, engelsk tittel: Rams)
Land: Island
Spilletid: 1 time og 30 minutter
Sett på kino
Mengder av snille sauer, ei budbringende bikkje, og to gamle brødre, står sentrale i Stabukker.
Den islandske filmen Stabukker var første film under årets filmfestival i Tromsø, der den senere i uka ble vinner av publikumsprisen. Filmen kan sees både som et drama, sort komedie, en liten tragedie og dramakomedie. Men den handler så absolutt også om kjærlighet, ikke bare til sauer og lokalsamfunn, men også mellom mennesker på den sagnomsuste sagaøya Island.
I et avsidesliggende dalføre på Island lever to gamle stabukker av et brødrepar side om side som naboer. De har hvert sitt lille gårdsbruk, og begge er sauebønder, i likhet med de fleste andre beboerne i nærområdet. Begge behandler sauene sine med kjærlighet og dyp lidenskap. Å påstå at de to brødrene er gode naboer er derimot å overdrive. De har nemlig omtrent ikke snakket sammen de siste 40 årene, og det trenger de da heller ikke gjøre siden gårdshunden springer mellom de to nabogårdene med håndskrevne lapper.
Når det en dag oppdages skrapesyke hos en av sauene, og hele sauebestanden i dalføret må slaktes, blusser gamle stridigheter opp i full fyr. Skal fremtiden for de to brødrene og resten av lokalsamfunnet kunne berges må kanskje de to legge stridsøksa til side.
Man forlater kinosalen med en god følelse etter å ha sett denne filmen.
Fra filmhjerte blir det et sterkt terningkast 4 til Stabukker.
