NRKs norske storsatsning på nyåret er sesong 2 av spenningsserien Mammon.

Den første sesongen av Mammon fikk en del bra omtale og ble bra mottatt målt i seerantall, men måtte også tåle mye negative anmeldelser og karakterer, noe jeg forsåvidt var enig i, for sesong 1 av Mammon var ikke særlig bra. Momenter som lite og til dels ingen troverdighet, dårlig dialog og dårlig plot gikk igjen den gang i omtalene.

Spørsmålet nå er selvsagt: er sesong 2 bedre?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Nå har jeg kun sett de første to av åtte episoder av serien som hadde premiere på NRK 1 søndag 3. januar, og ut fra førsteinntrykket etter to episoder er svaret todelt, både ja og nei, eller nja, tja… Her er nemlig flere elementer som må trekkes frem.

Skuespillerprestasjonene i sesong 1 var jeg ikke overimponert over, særlig hos Terje Strømdahl som var fryktelig der. I de to første episodene av sesong 2 er inntrykket noe bedre, selv om det også her er rollefigurer som mest av alt er karikaturer og fint lite troverdige.

Trond Espen Seim leverer bra, i rollen som selveste statsminister i en Høyre-regjering.  Han er i så måte flere hakk over en kollega av seg som nylig spilte statsminister i en annen serie; Henrik Mestad i TV 2-serien Okkupert som gikk høsten 2015. Men, Pål Christian Eggen, som spiller VG-journalisten Hammern, som blir likvidert, leverer noe av det svakeste jeg har sett på lenge. At han er som snytt ut av nesa på “Bare Egil” er nå en ting, jeg sitter og venter på at han skal bryte ut i ironisk sang,  noe annet er det at rollefiguren er en rein karikatur av en drittsekk. Når han blir skutt i huet føler jeg verken avsky eller vrede, og da har man bommet litt syns jeg (Dette er ingen spoiler, det var kjent av omtalen før premieren at han skulle tas av dage).

Ellers legger jeg merke til godkjent/bra spill av Jon Øygarden, Laila Goody, og danske Laura Christensen (den drepte journalistens kone) og samme kan vel også sies om Anders Danielsen Lie, Jan Gunnar Røise, og noen av de andre forran kamera, mens Ingar Helge Gimle i rollen som finansministeren som “dolkes i ryggen” i offentlighet av statsministeren ikke klarer å overbevise meg. Gimle er en fyr jeg absolutt liker, men denne rollen kler han ikke godt nok. Jeg får nesten følelsen av at det er Arne Marcussen fra Hotel Cæsar som har vendt tilbake fra de døde (for de som husker han fra den rollen for mange år siden). Her er det selvsagt uenigheter blant publikum, noen lovpriser rollen.

Ei heller syns jeg at Nils Ole Oftebro imponerer særlig. Han virker desverre teatralsk. Jeg syns desverre også han er noe begrenset som skuespiller i denne type setting, mens andre derimot syns han spiller strålende, med nerve. Gjennom “realitykomiserien” Helt Perfekt har jeg fått stor sans for Ine Jansen, men heller ikke hun passer helt inn her.

Men hva er egentlig plottet i sesong 2? Under en seanse med statsministeren med media tilstede der regjeringsoverhodet taler om kunnskap og integrering, bryter plutselig Dagbladet inn med sjokkerende klipp fra et ikke publisert NRK-intervju der statsministeren tilsynelatende slakter finansministeren. Dermed rulles en personlig maktkamp mellom de to opp.

VG-redaksjonen står bitre tilbake fordi saken ikke er lekket  til VG istedet for til Dagbladet, siden Dagbladet er ei lita drittavis eller hva de nå sier i en av scenene der (tåpelig seanse), finansministeren ruster til krig mot statsministeren, som på sin side mener alt er tatt ut av kontekst, og spørsmålet man lurer på er hvem som har lekket videoopptakene til Dagbladet, og ikke til VG, der seriens hovedperson Peter Verås (Øygarden) jobber, mens statsministeren lurer på hvem som står bak og hvilke motiver folkene bak har.

Samtidig har vi drapet på VG-mannen, som Verås og Mathiesen (Oftebro) starter å ettterforske på egenhånd. Her er mye surr. Alt for mye surr, med diverse sidespor også, samt at det skjer mye, hele tiden. Men det er likevel grei skuring.

At plottet ikke er helt troverdig gjør ikke så mye, dette er fiksjon og underholdning, da bør man ikke forvente at alt er det vi forbinder med realisme og troverdighet (et sted går det dog en grense såklart), men et minimum må være at rollekarakterene i en slik serie gis litt dybde og ikke fremstår som endimensjonale møkkamenn, eller som alt for overfladiske og stive. Akkurat der ligger mitt største ankepunkt mot Mammon sesong 2. Her er imidlertid potensiale fremover, også til forbedring på noen av områdene jeg misliker. Sesong 2 virker uansett å ha mere realisme i seg enn sesong 1, dialogen er bedre og serien virker mye proffere produsert. Ellers er det et pluss at man ikke bruker oppdiktede navn på aviser, politiske partier og TV-kanaler, men bruker virkelige navn som VG, Høyre, Arbeiderpartiet, NRK, TV 2 osv.

De to første episodene ligger nå tilgjengelig på NRKs nett-TV, og på TV sendes en ny episode hver søndag kveld i noen uker fremover. Se Mammon her.

Hos Aftenposten har seriens første fire episoder fått terningkast 6 (!), mens Dagbladet har servert slakt i sin omtale der de beskriver Mammon som en parodisk nyttårskalkun, og ruller frem to øyne på terningen.
Basert ut fra episode 1 og 2 gir jeg sesong 2 av Mammon terningkast 3 – men dette kan gå begge veier fremover.

 Hva syns du om Mammon?

Foto: NRK/nrk.no

#filmhjerte #TV #serier #mammon