Filmer kan ha den effekten at det knyttes positive minner til de, slik at et år med dårlige minner likevel får en positiv aura over seg. 2012 var et slikt år, et år med mange eksepsjonelt gode og strålende filmer, som gir et hyggelig minne om året.

---

_{Skrevet av Lars JG
I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.}

---

2010 og 2011 var år der jeg ikke hadde så veldig mange filmer som konkurrerte om plass i disse filminnleggene mine, men fra dagens omtalte år er det derimot atter en gang mye å velge i for min del. Til tross for at det fortsatt er en hel del av de store mainstream-filmene jeg ikke har sett, så byr 2012-menyen på en rekke filmer jeg syns er topp. 2012 var faktisk et strålende filmår. “Årets filmhjerte”-vinner presenteres lengre ned i innlegget, for først trekker jeg frem, nok en gang i tilfeldig urangert rekkefølge, de andre filmene fra året som jeg likte ekstra godt.

Eller, helt urangert er de ikke, først er de som var i nest-nestbest-kategorien, før de aller beste etter mine filmpreferanser og filmsmak kommer når vi nærmer oss dette innleggets “hovedfilm”, årets filmhjerte-vinner for 2012. Men det er ikke satt opp i noe “topp 10”-stil eller noe slikt.

Alle filmene omtalt i denne hovedbolken holder høy standard, og mange er soleklare mottagere av terningkast 5 og 6. Noen har jeg satt 4 på, men de kunne nesten like godt fått 5. Ikke alle er fantastiske filmer, i den forstand at de ikke gir en dyp filmopplevelse der man sitter igjen med masse inntrykk, men alle har den solide filmegenskapen at de underholder og engasjerer, og noen er selvsagt mer spesielle enn andre. Forøvrig kan en film med lavere terningkast enn 6 og 5 være filmer jeg setter vel så mye pris på. En film har nemlig mange ganger flere sider ved seg, i tillegg til selve handlingen som såklart er veldig essensielt, men rollekarakterer, filmens miljø, tema, skuespillere osv er alle faktorer som gjør at en film som kanskje bare ligger på terningkast 4 kan være like mye verdt å få med seg som en med toppscore. Jeg sier ikke at det alltid er slik, men det KAN være slik.

DJANGO UNCHAINED

Tarantinos hardtslående “spaghettiwestern”, med et stjernelag forran kamera. Det blir en lang filmkveld med denne på skjermen, for den varer hele 2 timer og 45 minutter. Tiden går imidlertid passe fort unna.

ON THE ROAD

Ikke helt som jeg forventet, men en film et godt stykke over gjennomsnittet. Mye fascinerende amerikansk 50-talls-landskap underveis, i en brukbar oppbygd historie i roadmovie-stil. En klokkeklar firer på terningen.

THE AMAZING SPIDER-MAN

Superhelt-filmer har liksom ikke vært helt min greie etter at jeg ble voksen, men noen unntak finnes. Spider-Man-filmen med Andrew Garfield i rollen som edderkoppmannen Peter Parker som redder alle i nød er en artig og fartsfull eventyrstund, og jeg likte Garfield spesielt godt i denne rollen. Han er litt “amazing”. Forøvrig kan nevnes at jeg også syns “Spider-Man” (2002) og “Spider-Man 2” (2004) med Tobey Maguire i tittelrollen som Spider-Man/Peter Parker er i samme gate som denne med tanke på å være grei underholdning (jeg har dessuten en tendens til å blande sammen disse litt med “The amazing S-M”-filmene).

Filmene fra 2002 og 04 hadde nok flere store navn på plakaten, men denne byr uansett på nok stjerner slik at den har noen bra navn på rollelista sammen med en god Garfield, jeg fryder meg over å se Martin Sheen, Sally Field, Irrfan Khan (sist bl.a. sett i “Jurassic World”), og Emma Stone, med flere. Et solid terningkast 4.

TED

Fra skaperen av “Family Guy” kommer filmen om John Bennett, som får oppfyllt ønsket sitt om at teddybjørnen hans blir levende! Nå må John velge mellom å bevare forholdet sitt til teddybamsen eller kjæresten, Lori.

Ganske morsom film egentlig, med en hovedrolleinnehaver som jeg nok må innrømme å aldri ha hatt den store sansen for. Imidlertid gjør Mark Wahlberg en god figur her. Når vi snakker om figur, filmens hovedfigur er selvsagt teddybjørnen Ted, som blir levende. Han røyker, han drekker, han banner, han er grov i kjeften, han sjekker opp babes, han er Ted, han er egentlig en god venn, og han er veldig morsom, i likhet med filmen.

SPISE SOVE DØ (ORIGINlAL TITTEL: ÄTA SOVA DÖ)

Svensk drama med mye varme, litt fortvilelse, og mye lun humor og galgenhumor. Filmen var regissør Gabriela Pichlers regidebut.

MUD

Mud er en type film som jeg ble veldig positivt overrasket av. Som filmposterene viser har begeistrede anmeldere omtalt filmen som hypnotiserende, en amerikansk klassiker innen indie-filmer (uavhengige filmer), med eksepsjonelle skuespiller-prestasjoner, og som en rikelig tilfredsstillende oppveksthistorie med en blanding av “Huckleberry Finn” og “Badlands”. Det er vanskelig å si meg uenig i disse beskrivelsene (nå har jeg ikke sett “Badlands”, men resten stemmer rimelig godt). “Mud” er nemlig en veldig tilfredsstillende, og ikke minst spennende, film, og Matthew McConaughey gjør virkelig en førsteklasses innsats.

Glimrende spill også av de to ungguttene i filmen, de da 15 år gamle Tye Sheridan og Jacob Lofland, begge født 1996, og riktig så godt også av Reese Witherspoon og den rutinerte ringreven Sam Shepard.

To unge gutter treffer en rømling og inngår en pakt med han om å hjelpe han med å slippe unna hevnerne som er på sporet av han, og i å gjenforene han med sitt livs store kjærlighet.

Mud er en tett og spennende fortelling  (“an adventure”) om to gutter, Ellis og bestevennen Neckbone, som finner en mann som kaller seg Mud og som gjemmer seg på en øy i Mississippi. Mud beskriver fantastiske scenarioer – han drepte en mann i Texas og nå har han hevngjerrige dusørjegere etter seg. Mud sier at han planlegger å møte og rømme sammen med sitt livs kjærlighet, Juniper, som venter på han i byen. Skeptiske men fascinerte sier Ellis og Neckbone ja til å hjelpe han. Det går ikke lang tid før Muds spådommer blir sanne, og den lille byen beleires av en vakker kvinne med en rekke dusørjegere på slep (kilde: mud-themovie.com).

Terningkast 5.

FLIGHT

Knallsterkt provokativt speningsdrama om en flykaptein med personlige problemer, som redder nesten alle passasjerene fra den sikre død når en feil oppstår på flyet han fører. Men under etterforskningen av ulykken avsløres noe som gir kapteinen trøbbel.
Denzel Washington gjør en av sine livs beste roller, av de filmene med han som jeg har sett.

OH BOY (også kjent under den intern. tittelen: A coffee in Berlin)

Tysk drama, skutt i svart-hvitt som gjør dette til en noe underlig film, på en positiv måte såklart. Oh Boy er en tragikomisk fortelling, en blanding av drama og sort komedie, der vi følger hovedpersonen Nico gjennom 24 timer i Berlin. Filmen så jeg på kino på TIFF. Filmen varer bare 83 minutter, og er en lett fordøyelig og fornøyelig indie-film som har begeistret mange filmanmeldere. Jeg lot meg rive med litt jeg også. Tom Schilling (ganske ukjent for meg før dette) gjør en meget god innsats. Terningkast 4 med stil.

Les mer om “Oh Boy” (handling og udrag av norske anmeldelser) hos filmweb.no.

KAPRINGEN

Anspent dansk thrillerdrama til sjøs med intensitet og sitrende spenning. Filmen er også laget på en måte som gjør det hele ganske troverdig og autentisk, både i valg av innspillingssted, handling og casting. Piratene i filmen spilles for eksempel av somaliske flyktninger, og filmen gir en realistisk skildring av piratvirksomhet til sjøs, filmet på location i Mogadishu.

KAPRINGEN er historien om lasteskipet Rozen, som kun dager før det når sitt mål i havnen i Mumbai blir kapret av somaliske pirater. Kapringseksperten Connor Julian blir kalt inn for å forsøke å snakke med piratene, og slik begynner en intens forhandling på skipet.

 

Norges største filmanmeldermedier la seg så og si alle på samme dom; terningkast 5. Som også blir karakteren fra filmhjerte.

AMERICAN REUNION (også kjent som: American Pie: Reunion)

“American Pie“-gjengen er tilbake, 13 år etter den smått ikoniske første “American Pie”-filmen, i dette som nok også av mange omtales som “American Pie 4”, og vi ser de alle igjen: Jim, Jim`s dad, Stifler, Michelle, Oz, Kevin, Finch, Vicky og selvagt Stifler`s mother 🙂 Passe komisk og trivelig reunion.

TRANSIT

Actionpakket film fra sumpene. Veldig underkjent på imdb, der den har alt for lave 5,8 av 10 stjerner i snitt, men “kun” litt over 8000 brukere har vurdert den.

En gjeng fryktløse bankranere gjemmer tyvgodset sitt i bilen til en familie på campingtur, for å ikke bli avslørt. Etter å ha passert kontrollpostene jakter ranerne familien for å drepe dem og få tilbake utbyttet sitt, men de møter motstand.

Jeg syns filmen er spennende, det er selvsagt mye skyting og djevelskap, noe som nok sikkert trekker ned i manges øyne, men dette er reinspikka action, og skiller seg litt ut fra mengden, slik jeg ser det.

MAN ON A LEDGE

Veldig spennende krimthriller med et smart plott og flere overraskelser. Jeg har kun sett filmen èn gang, men husker at jeg lot meg rive med av historien. Denne filmen kommer jeg nok tilbake til i et senere innlegg, når jeg har sett den en gang til.

KON-TIKI

Den norske Oscar-nominerte storfilmen Kon-Tiki er en storslått visuell opplevelse, og en internasjonal suksess. Handlingen i filmen er ikke eksepsjonelt fortalt, selv om det hele er ganske fascinerende, og det visuelle ved filmen er utsøkt. Kinemateografien er blendende. Dessuten er det også bra skuespillerprestasjoner som gjør dette til en film de fleste filminteresserte nordmenn bør få med seg. Og mange har selvsagt allerede gjort nettopp det, for på kino her i Norge ble den sett av nesten 882 000, noe som gjorde “Kon-Tiki” til den best besøkte filmen på norske kinoer i 2012. Dessuten har den solgt over 326 000 eksemplarer på kjøpefilm her hjemme. Til og med James Bond-filmen “Skyfall” gruset den, for “Skyfall” på andreplass samlet ca 723 000 kinobesøkende på norske kinoer.

GRABBERS

At alkoholen hjelper til så mangt vet vi jo allerede, men her blir det slått fast at uten den så er du dau!

Når en øy på kysten utenfor Irland invaderes av blodsugende aliens, oppdager de lokale heltene at å drikke seg full er den eneste måten å overleve.

Jeg skvatt noen ganger av denne grøsserkomedien fra Irland/UK, og lot meg underholde, og da har den oppfylt sine kriterier for min del. Dette er reinhekla svart humor, med skremmefaktor, og selvsagt mengder av “CGI” (dataanimasjoner).

SIGHTSEERS

Engelsk svart komedie som strekker seg langt. Strålende og briljant mørk og morbid humor som er veldig underholdende å se. Som en av anmelderne har sagt, “helvetes artig” (Funny as hell). Sightseers har blitt en av mine klare favoritter når det kommer til mørk humor. Terningkast 5.

THE PERKS OF BEEING A WALLFLOWER

Utvilsomt en av mine favoritter fra 2012. Dette ungdomsdramaet er litt av en perle, med tre strålende hovedrolleinnehavere. Ezra Miller er den som imponerer aller mest, og også Logan Lerman og Emma Watson imponerer og gjør nydelige roller.

Tidligere i år omtalte jeg denne filmen og gav den et sterkt terningkast 5, og skrev følgende:

Filmen er en herlig fortalt historie om den sjenerte og sjarmerende 15-årige Charlie (Logan Lerman, f. 1992) som sliter med å passe inn på skolen, og som også har personlige utfordringer, blant annet etter at bestevennen begikk selvmord. Han blir kjent med Patrick (Ezra Miller) og får innpass i Patricks vennegruppe, som er et par år eldre enn seg selv, der blir han raskt forelsket i Sam (Emma Watson).

I tillegg til en alldeles glimrende Logan Lerman er det også ekstremt godt og sjarmerende spill av topp kvalitet av Emma Watson (f. 1990) – og en helt utsøkt prestasjon av Ezra Miller (f. 1992), han er rett og slett fabelaktig strålende i denne filmen.
For de som husker Miller som psykopat i den glimrende “We Need To Talk About Kevin” er det så fantastisk å her se han i en stikk motsatt rolle, som åpen, inkluderende og varm, men samtidig vill og yrende av liv. Som en filmanmelder fra en av de norske filmanmelder-mediene skrev; det er vanskelig å ta øynene vekk fra Miller i denne filmen, for selv når han gjør noe så tilsynelatende “kjedelig” eller hverdagslig som å sitte bak rattet på en bil, trekker han oppmerksomheten mot seg. Filmen er en veldig rørende og sterk “coming of age”-film, om oppvekst, det å bli voksen, vennskap og å håndtere personlige problemer. Dagbladet har gitt terningkast 6 til The Perks of Being a Wallflower. Nrk gav 5. På IMDB.com har den en stjernesnitt på 8,1 av 10, basert på over 290 000 stemmer.
Fra Filmhjerte.blogg.no blir terningkastet en knallsterk 5.

Filmnettstedet Montages, et av Norges absolutt beste innen filmomtaler og filmstoff, skrev dette om filmen i 2012, like før premieren:

LIFE OF PI (NORSK TITTEL: HISTORIEN OM PI)

Ang Lee sitt visuelle mesterverk Life of Pi er kort sagt nettopp det, et episk fantasifullt mesterverk. Dette er en av mine favorittfilmer, jeg elsker dette utrolige og briljante eventyret, og jeg kan tenke meg at å se den på kino må ha vært en skikkelig super filmopplevelse. Desverre så ikke jeg den på kino, men på DVD, noe som også gav meg stor glede, for filmen leverer en storslått opplevelse. Behind the scenes-ekstramaterialet avslører at alt selvsagt er “juks”, men dette bidrar bare enda mere til å løfte frem regissør Ang Lees prestasjoner.

Indiske Suraj Sharma (født 1993) sjarmerer og imponerer stort i rollen som den skipbrudne Pi, som er eneste overlevende etter et tragisk skipsforlis midt ute på svarteste havet. Eller, vel, eneste overlevende er han ikke, i livbåten ender han opp sammen med en sjimpanse, en jerv eller lignende (tror jeg det var), en skadet sebra, og en vill og brølende bengalsk tiger, med det eiendommelige navnet Richard Parker.

Irrfan Khan (India sin største filmstjerne) har rollen som den voksne Pi, som forteller historien til en forfatter, på jakt etter en historie som vil få han til å tro på Gud – og å tro på det utrolige!

En knallsterk kandidat til årets filmhjerte, men den “prisen” må jeg gi til en annen film, men det er etter veldig nøye vurdering i et close race. Filmen er nesten plettfri som en adventure-film, og selv om skipsforliset selvsagt er trist ettersom Pi mister hele familien, så er dette en fantastisk fantasifull reise på åpent hav, der verdens underverker og fenomener flittig brukes, og sys sammen til en visuell fryd for øyet.

Tidligere da jeg omtalte Life of pi satte jeg terningkast 5, og sa det ikke var langt unna 6. Vel, Life of Pi ER terningkast 6.

RUST OG BEIN

(Orig. tittel: DE ROILLE ET D`OS / Internasjonal tittel: Rust and Bone)

Rust og bein er et mørkt, rått og skarpt, men samtidig varmt, kjærlighetsdrama fra Frankrike/Belgia, og inneholder noen scener som man sjelden ser, scener og et klimaks som får det til å ise gjennom marg og bein. Filmens hovedroller bekles av Marion Cottillard og Matthias Schoenaerts, som spiller et hardt prøvet par.

Historien er godt fortalt, det er filmkunst av regissør Jacques Audiard (som også stod bak den glimrende filmen “A prophet”/Profeten), og skuespillet er utsøkt. Cottillard sies av flere å her gjøre en av sitt livs beste roller. Jeg har ikke sett henne i veldig mange filmer, men av de jeg har sett henne i er denne definitivt den hvor hun er best, for her er hun strålende, mens Schoenaerts gjør en kraftrolle. Kraftfull er også til de grader filmen. At 2012 var et glimrende filmår kan jeg slå fast, for med Rust og bein, er jeg oppe i hele tre filmer med toppscore på skalaen min. Jepp, “Rust og bein” får 6 blankpolerte øyne på filmhjerte-terningen.

7 CAJAS (Internasjonal tittel: 7 BOXES)

“City of God meets Run Lola Run”

Herlig spenningsfull og oppløftende thriller fra Paraguay, med et annerledes plot en man er vant med å få servert. Filmen er fartsfull og den underholder fra start til mål. Filmen så jeg første gang på kino på TIFF, og den var festivalfavoritten min det året. Det var en super kinofilm. Jeg klarte senere å oppdrive den på nett et eller annet sted, og fikk med engelske tekster, så den er mulig å finne på nett. Om filmen senere hadde ordinær norsk kinovisning husker jeg ikke, men 7 Boxes fortjener et stort publikum. I mine filmøyne er dette en liten kultfilm-aspirant, og en annen type kriminalhistorie og miljø enn man er vant med å se. En riktig så underholdende film!

Det er fredags kveld i Asunción, Paraguays hovedstad, og temperaturen er trykkende. Victor, en 17 år gammel gutt som jobber som “trillebår-bud” (wheelbarrow delivery boy) i det beryktede kaotiske utendørsmarkedet “Mercado 4”, drømmer om å bli berømt, og om å eie en fancy mobiltelefon. En dag får han et tilbud om å levere syv bokser med ukjent innhold, og forespeiles en for han skyhøy belønning på 100 amerikanske dollar. Men det som tilsynelatende virker som en enkel jobb blir raskt komplisert. For det første liker ikke konkurrenten hans at han jobber i markedet, og noe i boksene er veldig ettertraktet. Victor og forfølgerne finner seg raskt fanget i en forbrytelse de ikke vet noe om eller skjønner følgene av.

Dette er søramerikansk spenning slik jeg liker det. En av mine fremste favorittfilmer fra 2012. Knallsterkt terningkast 5.

SOFIA AND THE STUBBORN MAN (Orig. tittel: SOFIA Y EL TERCO)

Underholdende og en anelse absurd dramakomedie fra Colombia. En fornøyelig feel-good-film. Dette er en film jeg så på kino under Tromsø International Film Festival en tidlig morgen, noe som gav meg en flott start på dagen.

Denne underfundige historien som har spanske Carmen Maura (kjent bl.a. fra “Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd”, 1988) i hovedrollen som den pensjonerte Sofia som lever på den colombianske landsbygda sammen med sin gamle og sta mann, er en vittig og varm liten fortelling, om en gammel kvinne som er lei det monotone livet, og har et sterkt ønske om å se havet med egne øyne, og ikke bare på TV.

Sofia er en eldre kvinne som aldri har vært utenfor den lille landsbyen hun bor i. Hun har levd et veldig fredfult men forutsigbart liv nær Andesfjellene, langt unna kyst og hav, og vært den perfekte kone. I år har ektemannen Alfredo lovet å oppfylle drømmen hennes, han har nemlig lovet henne å ta henne med til sjøen for første gang i livet hennes, imidlertid er staheten hans større enn viljen til å holde lovnaden og han finner nok en gang en ny unnskyldning for å utsette turen. Sofia planlegger derfor å reise selv, hvis hun bare våger, siden hun aldri før har vært utenfor byens grenser…

Det blir det en komisk “da damene dro” møter “mannen som skulle stelle hjemme”-følelse over det, noe som gir en rekke veldig fornøyelige scener. Filmen passer garantert godt for et eldre publikum, men mange andre vil sikkert ha glede av denne filmen, som ellers har en noe merkverdig fortellerstil til tider, med “drømmende” teater-papp-kulisser (under mangel av bedre måte å forklare det på), men dette syns jeg er en positiv spesiell stil for filmen.

Filmen som bare er på 74 minutter er lett å like, og  jeg falt ihvertfall for den, og den litt spesielle fortellerstilen, med de gjentagende frasene som gikk igjen noen ganger. Desverre har jeg aldri funnet filmen senere verken digitalt på nett eller på DVD, og gudene skal vite at jeg har lett på nett. Den går derimot tydeligvis fortsatt på diverse festivaler, blant annet i Bangkok i november, hvis noen vil sponse tur dit, ring meg 😉 Vel, hvis noen skulle sitte med info om hvor det er mulig å få sett denne filmen på nevnte formater (nett eller kjøpefilm og helst med engelsk tekster), så er jeg glad for alle tips 😉 For jeg har lyst å se filmen en gang til!

Litt usikker på terningkastet her, et sted mellom 4 pluss og 5. Det vipper over på terningkast 5.

---

…………ÅRETS FILMHJERTE 2012………..

……………………….JAKTEN……………………….

(ORIG. TITTEL: JAGTEN. INTERNASJ. TITTEL: THE HUNT)

………………………………..Regi: Thomas Vinterberg………………………………..

Seriøst en av de mest provoserende filmene jeg har sett, og en av de absolutt aller beste fra de nordiske land, og ellers også egentlig. I Jakten følger vi en liten uskyldig løgn som sprer seg som et altoppslukende virus. Det danske filmesset Mads Mikkelsen gjør en uforglemmelig innsats som barnehageansatte Lucas, som får hele lokalsamfunnet mot seg, som opplever noe av det verste et menneske kan utsettes for; falske anklager om noe det verste et menneske kan gjøre.

Siden vi hele tiden VET at Lucas, mannen Mikkelsen så på fortreffelig vis gir liv til er uskyldig, oppleves all urettferdigheten han utsettes for som helt for jævlig. Det er som om man har lyst å reise seg opp og skrike ut at “han er jo uskyldig for svarte svingende, ser dere ikke det!!!”. Kun et par gamle venner og sønnen Marcus tror på han, en trio som forøvrig må trekkes frem som det som gir filmen et menneskelig preg, for uten de, hvordan ville Lucas kommet seg gjennom dette helvetet? Filmen tar opp flere viktige temaer, som forhåndsdømming, vennskap, svik, tilgivelse, men kanskje det mest essensielle av alt; snakker barn alltid sant, er de alltid “uskyldige” og sist men ikke minst, ledes barn av voksne til å si de tingene man vil høre?

_{JAKTEN foregår i en liten dansk provinsby oppunder jul. Vi følger 40 år gamle Lucas som endelig er i ferd med å få livet på skinner. Etter en tøff skilsmisse har han fått ny kjæreste, ny jobb og er godt i gang med å gjenopprette forholdet til tenåringssønnen Marcus. Men noe går galt. Det er ikke mye – bare en liten bemerkning, en tilfeldig løgn. Og løgnen sprer seg som et virus. Sjokket og mistenksomheten løper løpsk, og det lille samfunnet befinner seg plutselig i en tilstand av kollektivt hysteri, mens Lucas må kjempe med alt han har for å bevare sitt liv og sin verdighet. JAKTEN er en foruroligende skildring av hvordan løgn blir til sannhet – en moderne fortelling om heksejakt, urettferdighet, skyld og tilgivelse. En beretning om hvor skrøpelig fellesskapet er, når sladder, tvil og ondskap får lov til å spre om seg.}

Mikkelsen gjør som nevnt en uforglemmelig innsats, han er kort og godt eksepsjonell, og jeg mangler superlativer for å rose han for rolletolkningen – hadde filmen vært engelskspråklig hadde vel gubbene i Oscar-akademiet nominert han for beste mannlige hovedrolle. Imponerer herfra og nærmest inn i evigheten gjør også bittelille Annika Wedderkopp, den da 7 år gamle jenta som spiller en enda yngre jente i filmen. Hun gjør en ekstraordinær prestasjon som det billedlig talt ryker av. Lucas sin nærmeste venn gjennom flere år, som blir hans verste fiende, spilles på glimrende vis av Thomas Bo Larsen (dansken i årets norske kassasuksess, “Bølgen”), og Lasse Fogelstrøm, i rollen som Lucas sin tenåringssønn Marcus, er strålende.

Jakten (The Hunt) ble nominert til Oscar for beste ikke-engelskspråklige film (beste fremmedspråklige film). På IMDB har nesten 143 000 brukere sine stemmer gitt filmen et snitt på knallsterke 8,3 av 10 stjerner. Skulle jeg “stjernerangere” filmen ville 10 av 10 stjerner vurderes (10 av 10 stjerner virker hakket bedre enn terningkast 6?).

Jakten ble møtt med gjennomgående strålende anmeldelser i norsk og dansk presse, og gjorde seg sterkt bemerket også i mange andre land. Bergens Avisen, Svenska dagbladet og B.T. (Danm.) var blant de som gav toppkarakter, og en rekke anmeldere gav terningkast 5, blant andre VG, FilmMagasinet og NRK P3 Filmpolitiet

Dette er et knallhardt knyttneveslag av en filmopplevelse midt i magen og rett i fleisen. Terningkastet var jeg aldri i tvil om. Dansk gripende drama av ypperste klasse. Terningkast 6.

---

ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2012

…………VARG VEUM – KALDE HJERTER………..

……………………………Regi: Trond Espen Seim…………………………….

 
Den avsluttende filmen i Veum-filmserien ble en spennende og litt nervepirrende affære. Bra plott, og bra spill. Filmen fikk også nesten gjennomgående bedre omtaler hos flere av anmelderne enn de fleste andre Veum-filmene, til og med Bergens Tidende slo til med terningkast 5, noe Kalde hjerter også fikk fra VG, FilmMagasinet, og (minst) et par andre aviser, mens filmpolitiet hos NRK delte ut en firer.

Årets norske filmhjerte går iallefall uten tvil til “Kalde hjerter”, og det er ikke bare fordi den har hjerter i navnet (haha!). Trond Espen Seim, Bjørn Floberg og “Aqua-Lene“ Nystrøm får i denne filmen selskap av blant andre Mads Ousdal, Ingrid Olava (!), Kim Sørensen og Laila Goody på rollelista. Trond Espen “Varg Veum” Seim hadde ellers også regien på denne filmen, og beviste at det fikset han fint.

Varg Veum skal blir far. På en måte han aldri kunne forestille seg tar livet en ny retning mens han leter etter et forsvunnet søskenpar i Bergens prostitusjonsmiljø. Varg innser at saken har sammenheng med et drap som etterforskes av førstebetjent Hamre, der offeret hadde ubehagelig tette bånd til de forsvunne søsknene. I takt med Karins voksende mage vokser også trusselen mot Varg etter hvert som sporene peker mot en skruppelløs narkoliga på jakt etter et stort parti heroin på avveie. Varg innser at livet aldri mer blir det samme når han må ta valget: la forbryterne gå eller sette Karins liv i fare.

Litt lunken mediaomtale av Veum-filmene de siste årene bidro nok til at kinotallene for disse to siste filmene ikke gikk i taket akkurat. “De døde har det godt” ble sett av ca 60100 på kino, og ca 68580 besøkende fikk med seg “Kalde hjerter”. Senere har selvsagt også filmene solgt en del på kjøpefilm, og har gått flere ganger på TV 2, slik at filmene har nådd publikumet sitt. I tillegg ligger alle de 12 Varg Veum-filmene på Netflix.

Varg Veum-serien er uansett en bra suksess for norsk filmbransje. Montages.no skrev dette ifm deres omtale av den siste Veum-filmen:

“Tall som ble publisert i forbindelse med lanseringen av Kalde hjerter viste at de syv filmene som er blitt vist på kino før Kalde hjerter har solgt totalt 626.000 kinobilletter i Norge, og de ti første Veum-filmene har solgt totalt 943.000 eksemplarer på Blu-ray og DVD. Det er imponerende kommersielle tall, (…)som viser at dette har blitt en viktig suksess for bransjen. Filmene har så langt omsatt for mer enn 150 millioner kroner. I tillegg kommer salg til utenlandske fjernsynsselskaper og offentlig etterhåndsstøtte.

Varg Veum-filmene har trolig også bidratt til en profesjonalisering av norsk filmbransje, og samtidig vist frem Bergen som en utmerket filmby (kilde: montages.no).

En interessant, omfattende og ganske dyptpløyende analyse av Kalde hjerter kan leses på denne siden hos montages.no.

Se også:

VARG VEUM – DE DØDE HAR DET GODT

Regi: Erik Richter Strand

De døde har det godt hadde kinopremiere i januar 2012, og er en bra spenningsfilm alt i alt. Etter å ha sett den på kino noterte jeg terningkast 4 på den nest siste Veum-filmen. I tillegg til de faste skuespillerene Seim, Floberg og Lene Nystrøm, ser vi her blant andre også Eindride Eidsvold, Jørgen Langhelle og Sigmund Sæverud i biroller.

Varg Veum blir vitne til at en ung asylsøkerjente dør foran øynene på ham. Var det en ulykke, eller ble hun drept av noen for å sende en advarsel til andre jenter i miljøet? Sammen oppdager Varg og Karin at den døde var dypt involvert i en virksomhet der unge kvinner på asylmottak blir kynisk utnyttet. Tiden jobber mot Varg, som må bevise hvem som står bak ringen før flere unge jenters liv går tapt.

Er du interessert i mer info og fakta om Varg Veum? Info om den legendariske figuren Veum, forfatter Gunnar Staalesen, og alle bøkene om Veum finnes på nettsidene www.vargveum.no

Varg Veum-serien i sin helhet teller 12 filmer, og ligger samlet sett på terningkast 5 i min bok.
Alle filmene kan sees hos Netflix.

Med Kalde hjerter tok altså Varg Veum farvel med publikum på kino og “hjemmekino” (TV, DVD, Blu-ray), for denne gang, for som tidligere nevnt jobbes det med planer om en TV-serie om Varg Veum som forhåpentligvis vil dukke opp på norske skjermer i løpet av noen få år. Varg Veum har iallefall gitt meg glimrende underholdning gjennom disse 12 filmene, for som leser av de fleste av Gunnar Staalesens riktig så alldeles glimrende Varg Veum-bøker har det vært en stor glede å se flere av disse filmatisert, og selv om ikke alle filmene ble like gode, og prosjektet ikke ble fantastisk mottatt, så er Varg Veum for meg helt på øverste hylle av hva norsk film kan by meg. Jeg hiver meg med på dette, som montages.no avslutter sin analyse med: “Det er all grunn til å feire siste akt på den måten Veum selv ville ha gjort, med en Akevitt eller to. Skål, Varg, og takk for denne gangen”!

---

ET UTVALG ANDRE BRUKBARE/BRA FILMER FRA 2012

Dette er filmer som passer helt greit å se en fredags-  eller søndagskveld på TV`en godt planta i sofaen eller godstolen. Filmene plasserer seg omtrent midt på treet, altså terningkast 3, 3 +, 4, 4 + eller deromkring.

SKYFALL

James Bond-film. Daniel Craig i rollen som agent 007. De nyeste Bond-filmene har blitt vel mye superteknologisk vissvass, men Bond er Bond, og vekker alltid en viss interesse hos meg. Skyfall er uansett ikke mere enn midt på treet for min del. Jeg hadde glemt filmen idet rulletekstene startet, men slik er det jo med mange filmer som gir deg en bra filmstund i heimen og på kino. Sofaaction.

OPERASJON ARGO (Orig. tittel: ARGO)

Vant Oscar for beste film fra 2012. Regi av Ben Affleck, som også har hovedrollen. Helt ok film. Langt fra årets beste ihvertfall, men at den vant Academy Awards er likevel forståelig. Handlingen finner sted i Teheran i 1980, der en fiktiv filminnspilling skal hjelpe med å løse en amerikansk gisselkrise. Filmen bygger på en sann historie.

JACK REACHER – Ok midt-på-treet-action med Tom Cruise

LINCOLN – En av årets mest omtalte filmer, med Daniel Day-Lewis som USAs president Abraham Lincoln. Jeg har ennå ikke sett filmen, men denne har jeg tro på er bra.

SAFE HOUSE – Grei actionthriller med Ryan Reynolds og Denzel Washinghton. Reynolds spiller en fersk CIA-agent som jobber i et “safe house” i Cape Town, noe han syns er en for liten oppgave. Huset infiltreres, alle unntatt han og en nylig arrestert landsforræder (Washington) drepes. Den arresterte rømmer og agenten må ta opp jakten for å renvaske navnet sitt.

TAKEN 2 – I den andre Taken-filmen befinner vi oss i Istanbul, der Liam Neeson igjen må jakte kidnappere.

STOLEN – Action med Nicolas Cage på jakt etter kidnappet datter.

PREMIUM RUSH – Sykkelactionthriller med Joseph Gordon-Levitt som sykkelbudet som blir jaget gjennom byen på grunn av et brev en korrupt politimann vil ha tak i.

ARBITRAGE – På norsk også kjent som Bedrageren. Richard Gere og Susan Sarandon i hovedrollene.

INKOGNITIV – Liker du Mathias Augestad Ambjør (kjent fra rollen som “Måne Lillevik” i Hotel Cæsar) må du se Inkognitiv. Noe sær og spesiell ukjent norsk film om en unggutt som sliter med psyken, forhold og livet. Filmen ligger fritt tilgjengelig hos Vimeo.

Mange store stjerner på filmhimmelen sluknet i 2012, en av de aller største av de, bokstavlig talt faktisk, var Michael Clark Duncan. “Kjempen” fra filmen “Den grønne mil” (1999),  som riktignok “bare” var 196 centimeter høy, døde kun 54 år gammel, 3. september 2012, etter å ha vært behandlet for hjerteinfarkt.

En type jeg likte på grunn av rollen hans i Seinfeld, var Ian Abercrombie, som var med i 7 episoder der han spillte Elaines pertentlige og eiendommelige arbeidsgiver, Mr. Pitt. Hvem kan vel glemme når Mr. Pitt satt og prøvde sokker med en Elaine som var på bristepunktet, eller når han holdt tale, med “Hitler-bart”? Legendarisk birolle uten tvil av briten, som gikk bort 26. januar 2012, 77 år gammel.

* Alle besøkstall fra kino er hentet fra Film & Kino Årbok 2012, på kino.no

Har du kommentarer til det du har lest, filmtips, korrigeringer, ris, ros, kort sagt hva som helst? Da kan du benytte kommentar-funksjonen, som du finner ved å klikke på Kommentarer-linken like under dette innlegget.

#2012 #film #filmer #filmtips #filmhjerte #filmsnakk #filmtid #video #dvd #bluray #Jakten #jagten #thehunt #7boxes #rustandbone #lifeofpi #VargVeum

Snakkes!

Lars J.

_{Helt til slutt, hvis du lurer på hva jeg sikter til med innledningen, der jeg hinter frempå om at 2012 var et dårlig år, bortsett fra alle de strålende filmene, så er svaret fotball. FY som jeg hater 2012, bortsett fra de strålende filmene, og filmer er jo sikkert det du som leser her vil lese om, ikke fotball, men FY som jeg hater 2012, på grunn av fotballen, og det irriterende lille laget Hødd! 😉 Sånn, bare måtte nevne det!}