I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.
1993 bød etter undertegnedes mening definitivt på noen filmer som har satt spor etter seg i filmhistorien, og to av filmene kom fra samme mesterregissør, noe som er ganske så bemerkelsesverdig. Når jeg går gjennom listene over filmer utgitt i 1993 finner jeg en lang rekke filmer jeg liker, både innen action, thriller, komedie og drama. Så ja, 1993 var et godt år for film, og til nå i denne “Årets film”-serien det aller beste filmåret samlet sett. Faktisk så mange bra titler her at jeg har litt vansker med å plukke ut en av dem som den fremste favoritten, for alternativene til dagens hovedomtale og “årets filmhjerte” er flere her, ihvertfall er det 3-5 filmer jeg kan vurdere i den sammenhengen. Her er de viktigste grunnene til at filmåret 1993 var solid.
JURASSIC PARK
Denne kommer man selvfølgelig ikke utenom. Filmen er dagsaktuell også ettersom Jurassic World, en av årets storfilmer, for tida går på norske kinoer. Tida flyr, for det er hele 22 år siden denne smått fantastiske eventyrfilmen så dagens lys i kinomørket, hvor den ble en gigantsuksess. Jurassic Park ble da den kom ut den til da største kinosuksessen gjennom tidene, og med billettinntekter på rundt 915 millioner dollar ble den tidenes mest innbringende, til da. Publikum frydet seg i en salig miks av grøss og glede over de glimrende animerte skapningene som var bragt til live, hvem glemmer vel T.rex for eksempel?
En stor salgssuksess ble den også da den litt senere ble gitt ut på kjøpefilm på VHS (og noen år senere på dvd). Selv så jeg den aldri på kino, men jeg hadde det ihvertfall kult med den på video.
Jurassic Park ble belønnet med tre fortjente Oscar-priser for beste lyd, beste lydredigering og beste visuelle effekter.
Terningkast fra filmhjerte.blogg.no blir 5. Filmen kan i alle tilfeller varmt anbefales for de som liker actionfulle eventyrfilmer fulle av sprell levende sultne og forbanna dinosaurer!
PS: Noe å le av? Hva med VGs anmeldelse av Jurassic Park? 😀 Verdens Gang dro nemlig frem blodøksa i 1993, da de slaktet filmen med overskriften “spekulativt misfoster”. Terningkastet fra anmelder Jon Selås var 1. Da 3D-versjonen av filmen kom for et par år siden var avisa noe mildere med Jurassic Park, og gav terningkast 5, dog fra en annen av avisas anmeldere 😉
SHINDLERS LISTE (Original tittel: SCHINDLER`S LIST)
1993 var altså året da Steven Speilberg stod for regien for to gigantfilmer. Jeg må innrømme at jeg som tenåring i 1994 ikke likte Schindlers liste. Jeg husker at skoleklassen min så filmen samlet på kino, og jeg husker jeg kjedet meg, for det første fordi den var fryktelig lang (til og med innlagt pause midtveis fikk vi), og jeg likte ikke grepet med å filme i svart-hvitt, med den ene rødkledde jenta som det eneste i filmen med farge. Jeg har dessuten aldri, verken før eller nå, vært en stor tilhenger av filmer med tematikk fra krigens dager (andre verdenskrig), selv om det finnes unntak. Etterhvert som årene har gått har jeg likevel helt klart fått øynene opp for denne filmen, og den dag i dag liker jeg Schindlers liste selv om det er en “tung” film.
Liam Neeson som gjør en strålende rolle i filmen som Oskar Schindler, likte jeg heller ikke før i tida, men de siste årene har Neeson blitt en av mine favoritter. Det over 3 timer lange biografiske krigsdramaet skildrer som mange husker historien om Schindler som under andre verdenskrig reddet over tusen jøder fra tyskerne og den sikre død.
Schindlers liste ble den store vinneren under Oscar-gallaen 1994, for filmer fra 1993, og stakk av med imponerende 7 priser. Den fikk Oscar for beste film, Steven Spielberg fikk Oscar for beste regi, og filmen fikk prisene for beste beste originalmusikk, beste filmredigering, beste adapterte manus, beste kinemateografi og beste produksjonsdesign. I tillegg var filmen nominert i fem andre kategorier, 12 totalt (!), blant annet for beste mannlige hovedrolle, men Neeson måtte se seg slått der.
En liten digresjon får jeg selvsagt plass til her. Ettersom jeg elsker Seinfeld, så er det ikke til å unngå å trekke frem Seinfeld-episoden som hadde en referanse til filmen, i episoden der Jerry tar en dame med seg på kino for å se nettopp Schindler`s List. Istedet for å følge med på filmen ender de opp med å kline, noe Jerrys plagsomme nabo ikke så ut til å like 😉 Ellers har jeg lest det er hevdet at Steven Spielberg etter hver opptaksdag av filmen skal ha sett på en episode av Seinfeld for å lette på sinnsstemningen, siden filmens tema var tyngende. Om det stemmer vet jeg ikke, men det står ihvertfall skrevet.
HVA ER DET MED GILBERT GRAPE? (Original tittel: WHAT`S EATING GILBERT GRAPE)
Mange vil nok huske denne filmen først og fremst grunnet en ung Leonardo DiCaprio, som ble Oscar-nominert i klassen beste mannlige birolle for innsatsen i What`s eating Gilbert Grape. Men det var altså verken DiCaprio som hadde rollen som Gilbert Grape, eller som tok Oscar-prisen. Leonardo hadde nemlig rollen som Gilberts bror, den funksjonshemmede Arnie. Den som hadde hovedrollen som Gilbert Grape var Johnny Depp. Jeg husker egentlig handlingen i filmen dårlig, men jeg vet at jeg syns dette er en bra dramafilm, som er regissert av svenske Lasse Hallström.
JAGET (Original tittel: THE FUGITIVE)
En ytterst spennende og velspilt thriller/actionthriller med en glimrende Harrison Ford i hovedrollen som Dr. Richard Kimble, som beskyldes for drapet på sin kone. Kimble er uskyldig, men skjønner at noen forsøker å gi han skylda. Kimble blir dømt for drapet, og får dødsstraff. På vei til fengselet blir fangetransporten utsatt for en ulykke, og Kimble rømmer. Han må selv finne morderen, samtidig som han er jaget av en hel nasjon, anført av “Chief deputy Marshall” Gerard – spilt av Tommy Lee Jones. Tommy Lee Jones spilte rollefiguren Gerard også i 1998-filmen U.S. Marshals, og Jones stakk også av med Oscar for rollen i Jaget, i klassen beste mannlige birolle.
En av mine klare favoritter fra 1993, en varm anbefaling, og et kruttsterkt terningkast 5.
MRS. DOUBTFIRE (Norsk tittel: Fru Doubtfire)
THE FIRM
The Firm, eller Firmaet på norsk, er filmen der Tom Cruise er Mitch McDeere, en ung advokat som får seg jobb i et prestisjetungt advokatfirma, men oppdager at firmaet har sine mørke sider som ikke tåler dagslys. Det er heller ingen lett vei ut av firmaet. Gode skuespillerprestasjoner av Cruise, Gene Hackman og Jeanne Tripplehorn (spiller kona til Mitch), med flere. Spennende film som helt klart kan anbefales.
FALLING DOWN
Michael Douglas i strålende form som en ganske alminnelig mann, som mister kontrollen helt i frustrasjon over samfunnet og egen situasjon som arbeidsledig. Douglas briljerer i rollen. Falling Down ser jeg mer enn gjerne på nytt igjen.
CLIFFHANGER
Sylvester Stallone passer definitivt best inn i rollene som bokseren Rocky i Rocky-filmene, for noen særlig god skuespiller har han aldri vært. Til tross for det så er han faktisk ganske bra i Cliffhanger, som er en veldig spennende og tidvis nervepirrende høythengende film!
Actionthriller av klassisk merke, som fungerer fint på en filmkveld.
WEEKEND AT BERNIE`S II
For de som husker Weekend at Bernie`s fra noen få år tidligere; her er han tilbake, fortsatt stein dau, men likevel oppegående!
For all del, jeg vet at flere syns dette er en fjollete film og en unødvendig oppfølger til den smått kult-klassiske Weekend at Bernie`s fra 1989, en film som har gått inn i populærkulturens historie med en rekke referanser. Noen har sågar vurdert denne fra 1993 som en filmatisk kalkun. Jeg forstår at det er de som vil slakte toeren, men jeg syns fortsatt den er hysterisk komisk! Dog er den ikke like morsom og lattervekkende som den første, som er en kanonkomedie, for her er en del fjollerier og passe kleine episoder, men som sagt, liker du Weenkend med Bernie, den første, ja da er nok sjansen tilstede for at du også syns Weekend med Bernie 2 er morsom nok.
Historien i toeren starter forøvrig opp omtrent der eneren sluttet. Bernie vekkes til live ved hjelp av woodoo, og Larry og Richard jakter skjulte penger som skal renvaske navnene deres, men selvsagt er det flere som vil ha disse pengene…
I rollene ser vi også her Andrew McCarthy, Jonathan Silverman og Terry Kiser, samt komiske opptredener av Tom Wright og Barry Bostwick.
Det er forresten vanskelig å ikke trekke noen sammenligninger til Weekend med Bernie`s-posterene når man ser en av filmposterene/filmomslaget til komedien The Way, Way Back fra 2013 😉 (som forøvrig er en utmerket sommerferiekomedie).
Men hvem vet, det kan vel være helt tilfeldig (det er ingen fellesnevnere ellers ved filmene) ….
ÅRETS FILMHJERTE 1993:
* Drama/kriminalthriller
* Regi: Clint Eastwood
* Skuespillere: Kevin Costner, Clint Eastwood, Laura Dern, med flere
I denne dramathrilleren regissert av Clint Eastwood, som nær sagt selvsagt selv også spiller en av rollene i filmen, befinner vi oss i USA på 60-tallet.
Året er 1963 og Butch Haynes har nettopp rømt fra fengselet i Texas. Han tar en åtte år gammel gutt som gissel, og det oppstår et spesielt forhold mellom Haynes og gutten. En politijakt med Texas Rangeren Red Gernett i spissen settes i gang. Anspentheten øker, både p.g.a. Garnetts kjennskap til Haynes og vanlige menneskers frykt for en voldelig rømling som kidnapper barn… (filmweb.no).
Hadde det ikke vært for at slutten ikke ble som jeg håpet på, ville dette lett vært en perfekt film, men A Perfect World er en strålende film, der Kevin Costner gjør en førsteklasses innsats som rømlingen Butch som kidnapper den lille guttungen Phillip, også kalt “Buzz“, den sjarmerende og underkuede guttungen som ble spilt av den da 6-7 år gamle T.J. Lowther (som ifølge IMDB.com kun har hatt to 
Buzz blir med Butch på en biltur av de sjeldne, en “roadtrip” han aldri skal glemme. Den lille guttungen er kanskje kidnappet, men samtidig mere fri enn noen gang. Men når ting eskalerer må også Buzz gjøre noen vanskelige valg. For min del er det forholdet de to imellom, Butch og Buzz, som gjør filmen til årets film i mitt filmunivers. Det ligger mange filmatiske fine grep i denne filmen, men også det usagte spiller en rolle. En annen viktig faktor i filmen er voldens innvirkning. Det er ikke en utpreget voldelig film, selv om det er
Filmen er muligens også litt “glemt” hos mange og undervurdert, noe den helt klart ikke burde være.
Uforglemmelig film, anbefales sterkt. Siden jeg ikke har bedre ord på norsk, this is amazing! Terningen lander ikke på 6, dog ikke langt unna. Det blir et sterkt og solid terningkast 5 til A Perfect World.
Les en meget bra sak om A Perfect World (på engelsk) ved å klikke her.
ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1993:
HODET OVER VANNET
* Mørk krimkomedie
*Regi: Nils Gaup
Med: Lene Elise Bergum, Morten Abel, Svein Roger Karlsen, Reidar Sørensen og Jon Skolmen,
Bekmørk krimdrama-komedie av Nils Gaup, med Lene Elise Bergum, Morten Abel og Svein Roger Karlsen i hovedrollene, og Reidar Sørensen og Jon Skolmen i de to andre rollene. Et nygift par, Einar og Lene, og en venn er på en isolert ferieøy for å slappe av. Mens gutta er ute i båt ankommer Lenes ex-elsker øya. Det går ikke bedre enn at han drikker seg dritings og sovner naken i senga. Når Lene prøver å vekke han ser hun til sin store skrekk at han er dau. Hun får panikk og bestemmer seg for å gjemme liket i potetkjelleren.
Hodet over vannet er en spennende mørk krimkomedie, med overraskende vendinger og en handling helt til siste slutt.
Skal du se den, husk at du da må se helt til rulleteksten er ferdig!
I 1996 ble det laget en amerikansk remake (ny versjon) av den norske filmen, som fikk tittelen Head Above Water, med Harvey Keitel og Cameron Diaz i rollene, noe som må sees på som et aldri så lite hedersbevis og kvalitetsstempel for den norske filmen.
Jeg så faktisk akkurat Hodet over vannet på nett, leid på iTunes Store for 29 kroner, og må innrømme at jeg husket absolutt ingenting av den selv om jeg har sett den før. Filmen har imidlertid tålt tidens tann ganske bra, for den er fortsatt bra. Skuespillet er overraskende godt, mimikken og dialogen sitter greit (i motsetning til flere andre norske filmer fra 80- og 90-tallet). Lene Elise Bergum-fans får dessuten servert sitt i lange baner med toppløs bading i massevis. Bergum er ikke blant mine norske skuespillerfavoritter, men her gjør hun en ganske god figur. Den som er best er Svein Roger Karlsen, som særlig er morsom når han hermer etter andre dialekter, og han har også noen herlige ansiktsuttrykk. Morten Abel er som vel alle vet kjent for sin artistkarriere, men også Abel gjør en god innsats i denne filmen, hvor han også har tittelmelodien “Hodet over vannet” sammen med Prepple Houmb.
Det er forøvrig kun fem personer med i denne filmen, som ble spilt inn på halvøya Østerøya i Sandefjord kommune. Den idylliske skjærgården er naturligvis også med på å gi karakter til filmen, og fremstår i kontrast til den mørke handlingen. I hovedsak er det kun Bergum, Abel og Karlsen vi ser, ettersom Sørensens rollefigur dør innledningsvis, og Skolmen først dukker opp helt i filmens slutt. De to sistnevnte er likevel helt klart med på å løfte filmen med sine roller. Hodet over vannet beskrives som en komedie, men fremstår mest som en bekmørk krimthriller med komiske undertoner, der det vel først og fremst er i filmens avsluttende del at de komiske elementene blir fremtredende.
Men dette er morsomt og grei lett underholdning. Jeg sitter ihvertfall igjen med følelsen av at det var helt greit å bruke 29 kroner på å se den. Har du ikke installert iTunes på pc-en er det også mulig å leie denne filmen digitalt hos filmarkivet.no for 39 kroner. Det er imidlertid en enkel og grei prosess å laste ned iTunes-programmet til en hvilken som helst PC så lenge man har godt nok nett og ingen datakvoter å tenke på. Selv om iTunes/iTunes Store er et Apple-produkt fungerer det helt fint på vanlig pc og mac. iTunes fungerer på Mac, PC, iPad, iPhone, iPod touch og Apple TV. Klikk her for å komme til iTunes norske sider.
En rekke norske filmanmeldere gav Hodet over vannet god kritikk, blant annet har filmen fått terningkast 5 fra VG og Filmfront.no, og 4 fra Dagbladet og Aftenposten. Fra filmhjerte.blogg.no kommer mere bra omtale. Jeg føler meg riktignok i det snille hjørnet når jeg gir filmen terningkast 5, som den får fordi skuespillet og dialogen er overraskende godt og troverdig nok, samt at den altså ble plukket opp av Hollywood for en remake. Fire sterke øyne på terningen hadde nok vært riktigere ut fra filmens handling og kvalitet, men nå i dag 22 år etter premieren syns jeg den står seg såpass godt at den kan få en femmer.
En annen bra norsk film fra 1993, som kommer inn på en grei andreplass dette året er denne:
Regi: Morten Kolstad
Etter en roman av Ingvar Ambjørnsen
Med: Håvard Bakke, Tommy Karlsen, Brit Elisabeth Haagensli, Viggo Jønsberg, Petronella Barker, m.fl.
Den tredje og siste filmen om “Pelle og Proffen“. I De blå ulvene går turen til København, etter at noen aktivister på flukt har kollidert i en tilfeldig bil, som har resultert i at en kvinne må på sykehus. Den skadde kvinnen er mora til “Proffen”. Samtidig har Pelles far stukket av til København sammen med ei ungjente. Pelle og Proffen følger etter for å finne ut av hva som foregår, og i den danske hovedstaden kommer de også på sporet av aktivistene i “De blå ulvene”.
Grei ungdomsfilm, som jeg likte godt på 90-tallet, og som jeg fortsatt syns er OK. Skulle jeg rulle terning vil nok 4 være nærliggende å lande på. På nettsidene til det gode norske filmnettstedet filmfront kan du lese en fyldig og god vurdering av De blå ulvene. Der får filmen terningkast 3. Som sagt vil jeg sette 4, men mange av punktene i vurderingen deres er jeg enig i.
To andre filmer fra Norge fra 1993 som er mye omtalt er Telegrafisten og Stella Polaris. Norsk filmkritikerlag satte pris på Stella Polaris som er regissert av Knut Erik Jensen fra Honningsvåg, men den ble sett av få publikummere. Selv har jeg sett noen korte klipp fra den, og det frister ikke å se den da den for meg fremstår alt for poetisk og uinteressant. Telegrafisten, som er basert på en roman av Knut Hamsun, har jeg sett, men syns den er for kjedelig. Det beste med den er nok filmens location, der store deler er innspillt på idylliske Kjerringøy (som slett ikke er ei øy, men som ligger på ei halvøy), nord i Bodø kommune i Nordland. Filmen fikk ellers en del kritikk for å fremstille kvinnene i filmen for horete, noe som ikke gjenspeilet Hamsuns syn i boka. Imidlertid fikk filmen Amandaprisen for beste norske film, og den ble nominert til Gullbjørnen i Berlin, melder wikipedia.
Andre brukbare filmer fra 1993:
– Eventyr/action-komedie med Arnold Schwartzenegger.
En ung filmfan har en magisk billett som transporterer han inn i den fiktive verdenen til filmhelten hans. Småmorsom film, med fart i.
– Morsom komedie om de to gretne naboene som har vært uvenner siden barndommen. Feiden blusser opp når en kvinnelig nabo flytter inn på andre sida av gata.
Hovedrollene spilles av Jack Lemon og Walther Matthau.
– Tom Hardy (Bruce Willis) kommer fra en politifamilie. Når faren blir drept er han overbevist om at morderen er i politiets rekker. Når han går ut med anklagene sine degraderes han.
Langt fra det beste med Bruce Willis, men sånn helt OK 90-tallsthriller. Jeg liker Willis, så derfor tar jeg den med.
– Filmen som gav Tom Hanks Oscar for beste mannlige hovedrolle. Hanks spiller rollen som en AIDS-syk advokat som får sparken av firmaet sitt på grunn av tilstanden sin. Den eneste som er villig til å forsvare han når han går til sak mot firmaet er en deltids-advokat, som på toppen av det hele er homofob. I tillegg til at Hanks fikk Oscar ble det også Oscar til filmen for beste originalsang; Bruce Springsteens nydelige “Streets of Philadelphia“, som mange helt klart husker denne filmen for. Det er så lenge siden jeg har sett filmen at jeg ikke husker handlingen noe særlig, men at filmen slett ikke er så verst er i alle fall sikkert. Ellers medvirket bl.a. Denzel Washington.
– Spennende krimthriller med Brad Pitt, David Duchovny og Juliette Lewis.
Et journalistpar drar på en “seriemorder-tour”, i sporene etter en seriemorder, og har to passasjerer med seg på turen. Det de ikke vet er at den ene i baksetet selv er en seriemorder.
– Action/Thriller med Sean Connery og Wesley Snipes.
Så vidt jeg husker en spennende film, om en kvinne som finnes død på kontoret hos et japanskt firma under en fest. Tøff filmposter også 😉
– Clint Eastwood tok seg tid også til å spille i andre filmer enn sin egen dette året. Her er han en Secret Service-agent som havner i skuddlinjen når noen prøver å angripe presidenten.
– Denne husker jeg ingenting fra, men i denne dramathrilleren ser vi de to barnestjernene Macaulay Culkin (Alene Hjemme-filmene) og Elijah Wood (som senere er udødeliggjort i Ringenes Herre-filmene) i samme film. Som sagt, jeg husker ikke om dette er sebart eller bare ræl. Men snubler man over den på f eks netflix eller annet tilsvarende som man allerede abonnerer på kan man jo alltids ta en titt. Stopp-knappen har man jo om det bare er sjit 😉
– I denne franske dramafilmen spiller Juliette Binoche en kvinne som strever med livet etter at mannen og barnet hennes døde. Blå fra 1993 er den første filmen i “fargetrilogien” Blå (1993), Hvit (1994) og Rød (1994) fra den polske regissøren Krzysztof Kieslowski.
Filmnettstedet montages.no har plassert de tre filmene samlet på 3. plass på sin liste over 90-tallets 100 beste filmer. De skriver dette om Blå:
Utgangspunktet for Tre farger-trilogien er utforskningen av de politiske idealene i det franske flagget ? blått for frihet, hvitt for likhet og rødt for brorskap ? ofte med en viss grad av distanse eller problematisering. I Blå møter vi Julie (Juliette Binoche) som tar avstand fra alle menneskelige forbindelser etter at hun mister både datteren og sin berømte komponistmann i en bilulykke, en slags syrlig form for ?frihet? som ikke fungerer i lengden.
Selv husker jeg veldig lite av Blå, men jeg har sett den en gang for lenge siden, og syns den var verdt å se.
Brukbar film med Julia Roberts og Denzel Washington.
En konspirasjon oppdages.
* Brandbilen som försvann
* Mannen på balkongen
* Roseanna
– De tre første av seks Beck-filmer med Gösta Ekman som politietterforskeren Martin Beck. Ekman som Beck var egentlig ikke så bra, og de seks Beck-filmene med han i hovedrollen kan ikke måle seg mot de med Peter Haber og Mikael Persbrandt, men filmene er uansett brukbare med bra spenningskurve. Rolf Lassgård har rollen som Gunvald Larsson i de seks Beck-filmene som kom ut i 1993 og 1994, og gjør en god figur.
En film fra 1993 flere anser som en liten kult-film er den mørke australske komedien BAD BOY BUBBY. Den har blant annet gjort suksess på filmfestivalen i Tromsø (TIFF) og en rekke andre filmfestivaler. Jeg har ikke sett den selv, men muligens kan den være interessant om man skulle snuble over den en gang.
Jeg kunne ha nevnt enda flere filmer fra 1993 som jeg har sett og som jeg mener er OK, men det får holde nå.
1993 var også et år med noen triste filmrelaterte hendelser. Et par ikoniske skuespillere trakk sitt siste åndedrag dette året, to skuespillere som på hver sin måte har satt spor etter seg og som den dag i dag selvsagt fortsatt huskes.
23 ÅR
27. aug. 1970 – 31. okt. 1993
RIVER PHOENIX, det amerikanske ungdomsidolet som var både skuespiller og musiker, hadde en lovende karriere på gang, blant annet gjorde han en flott innsats i Indiana Jones og Det Siste Korstog (1989), My Private Idaho (1991) og Sneakers (1992). Særlig i My Private Idaho var han fremragende. Jeg mener også å huske at Phoenix gjorde en sterk figur i Stand By Me (1986, norsk tittel: Venner For Livet), en film noen anser som en kult-film, som var gjennombruddsfilmen for Phoenix. Anbefalte filmer er ihvertfall alle disse. Den filmen han ble nominert til Oscar for har jeg derimot ikke sett. Nominasjonen kom i kategorien beste mannlige hovedrolle, for Running on Empty (1988).
River Phoenix startet skuespillerkarrieren sin som barn, ifølge imdb hadde han sine første roller som 11-12-åring, og han ble utover fra midten av 80-tallet og frem til han døde veldig populær og beundret, noe som nok har blitt forsterket etter hans alt for tidlige død. Phoenix var jo heller ikke direkte uheldig med utseendet, og fakta som at han gjorde seg bemerket innen dyrevern, miljø og politisk aktivisme har nok også utvilsomt hatt sitt å si, uten at jeg vet noe særlig om akkurat den delen av livet hans. Som nevn var han også musiker, og hadde eget band.
Men i en alder av bare 23 år døde han etter en overdose kokain og heroin. River Phoenix var forøvrig Joaquin Phoenixs bror, og han har etter sin død blitt et filmikon, sin korte levetid til tross.
Blant hennes best kjente filmer er nok likevel ikke den hun ble Oscar-belønnet for. Jeg vil tro at filmer som Frokost hos Tiffanys (Breakfast at Tiffany`s – 1961), Sabrina (1954) og My Fair Lady (1964) vil være de som huskes best av de fleste. En film hun spilte i som jeg syns virker interessant er Hvem svindler hvem (Charade, 1963), kanskje ser jeg den hvis det skulle passe slik en gang.
I sine fem siste leveår var hun også veldig engasjert i UNICEF med å hjelpe trengende barn i Latin-Amerika og Afrika, noe som gjorde at hun i 1992 ble tildelt Presidentens frihetsmedalje av USAs daværende President George W. Bush.
For de som er en del år eldre enn meg huskes han kanskje også fra diverse serier og filmer på 60- og 70-tallet, blant annet som “Frankenstein-kloningen” Herman Munster. Gwynne gikk i alle fall bort i 1993, 66 år gammel. 
Don Ameche huskes nok derimot av langt flere. Stjernen som var født i 1908 var stor på 1930- og 40-tallet. På 50-tallet gikk filmkarrieren litt treigere, og han var stort sett med i en del småroller i Tv-serier og spilte teater, før han i 1980-årene igjen gjorde seg bemerket på filmlerretet, i den supermorsomme spenningskomedien Rollebyttet (Trading Places, 1983), og ikke minst i filmen som gjorde at han fikk Oscar for beste mannlige birolle; Cocoon (1985). Ameche ble 85 år gammel.
Brandon Lee var kanskje ikke en av de med et stort filmnavn (?), ihvertfall ikke før sin død, men som sønn av sin far Bruce Lee, den ikoniske kampsport-slosskjempen på film, er det likevel verdt å nevne her. Nå har jeg aldri likt verken Bruce Lee eller Brandon Lee sine filmer, men det er bemerkelsesverdig at de begge døde i ung alder. Bruce Lee døde i 1973, kun 32 år gammel. Så gammel ble aldri sønnen Brandon, som døde i 1993 bare 28 år gammel, etter å på tragisk vis ha blitt skutt (!) ved et uhell under filminnspillingen av The Crow. Filmen ble lagd ferdig til tross for ulykken, og utgitt året etter. Ironisk nok var det denne filmen som gjorde han kjent internasjonalt, og som hos mange har blitt en kult-film.
Unge Angus har som kjent i ettertid av showet gått ut og kritisert komiserien og kalt serien diverse ting jeg ikke gidder å lete frem sitater om, men siden jeg nå engang digger Two and a Half Men skal jeg la være å komme med noen videre kommentarer om oppgulpet hans 😉
Det var filmåret 1993 slik jeg ser det.
Har du kommentarer, synspunker, ris eller ros?
Klikk på kommentarer-lenken like under dette innlegget, og skriv hva du vil!
#film #filmsnakk #filmhjerte #1993 #filmer #aperfectworld #hodetovervannet #riverphoenix
Et FANTASTISK år for film! 🙂 Mine favoritter er nok Schindler’s List, What’s Eating Gilbert Grape, og Jurassic Park. Jon Selås sin anmeldelse av sistnevnte er helt tragisk, og det er ikke mulig å gjøre noe annet enn å le av den. Han har sagt i ettertid at han holder ved denne karakteren, men om det er mer stahet enn sannhet vet jeg ikke… Han er i hvert fall ikke den filmanmelderen jeg velger å bestemme mine filmvalg ut fra, siden jeg sjelden er enig med han.
Mrs. Doubfire er jo en skikkelig herlig film! Kan ikke huske hvor mange ganger jeg lånte den filmen på VHS på biblioteker når jeg var liten, få ganger var det i hvert fall ikke 🙂 Den er nok ikke like bra i dag, men det var en skikkelig slager når jeg var mindre 🙂
Jeg har verken sett Hodet over vannet eller A Perfect World, så nå har jeg noe å se i løpet av sommeren! 🙂
He he Stina 🙂 Ja den anmeldelsen fra VG var og er rimelig tåpelig, men er jo greit nok at han fortsatt står for sine ord på en måte, hehe, men han har jo misforstått hele greia med filmen. At den er spekulativ pga trusler mot barn, det er passe på jordet å si.
Jepp, Mrs Doubtfire er morro. Litt sentimental men det gjør ikke noe. Williams var utrolig artig der ihvertfall.
A Perfect World kan i alle fall anbefales. Det er en fin film som bør sees, og som jeg innbiller meg vil falle i smak hos nye seere. Og den er nok og nokså enkelt å finne på nett uten at jeg vet hvor isåfall. Hodet over vannet er litt mere spesiell, men liker du norsk film tror jeg den kan være verdt å sjekke ut en gang.
1993 var et godt filmår, ja, og som vanlig så har du nevnt de fleste.
Mange terningkast-5-filmer, men antakelig ingen 6-ere -muligens, kanskje.
Jurassic Park: jeg husker T.Rex som rev ned huset for å få tak i han som satt på dass. Akkurat det var ustyrtelig morsomt. 🙂
Jeg vil i tillegg nevne disse:
– “En ny dag truer”, og den er også litt bortglemt. Husker ikke så mye av handlingen, bare at den var bra.
– “Tombstone”, en ganske god western
– “True Romance”, med artig handling og brukbart skuespill
– “Carlito’s Way”, en god gangsterfilm med Al Pacino og Sean Penn
– “Gudfarens løpegutt”, en litt annerledes gangsterfilm, av og med Robert De Niro
– “I fars navn”, bortimot 6-ern, i hvert fall en av de beste prestasjonene til Daniel Day Lewis. Han var nominert til Oscar for den rollen, og burde nok ha vunnet. (Tom Hanks vant i stedet prisen for en rolle der han spilte en fyr med en diagnose, og akademiet liker sånt, men jeg syns ikke Hanks var særlig outstanding der.)
– “The Piano” var god,(men kanskje noe treg?) med gode skuespillerprestasjoner (Holly Hunter og Anna Paquin)
– “Manhattan mordmysteriet”, en av de bedre Woody Allen-filmene
Det er ellers mange brukbare filmer på lista fra 1993, og jeg kunne sikkert listet noen til -i hvert fall av de jeg har sett.
Disse, i tillegg til de fleste av titlene du nevnte, understreker at 1993 hadde mange gode filmer på i hvert fall terningkast 5.
Angående Audrey Hepburn: Charade var vel en av de gode Hitchcockfilmene som ikke er laget av AH selv, og så er også Cary Grant med. Nå fikk jeg faktisk lyst til å se den igjen!