Selv om det samlet sett ikke var helt på topp kvalitetsmessig i 1991, kom en av tidenes beste filmer ut i nettopp dette året.
I dagens filmblogg-sak ser du kanskje noen endringer fra tidligere innlegg, som ulike tekstfarger, teksttyper og tekststørrelser, med mere. Blogsoft.no har nemlig kommet med oppgraderinger, så dermed har jeg benyttet meg av noen av nyhetene 😉 Forhåpentligvis gjør det leseropplevelsen litt bedre? Jeg skal ihvertfall se an hvordan det blir seende ut etterhvert, for det er fortsatt mye irriterende greier som ikke blir slik jeg vil ha det…
Kom gjerne med innspill og kommentarer om du har noe å bemerke.
I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.
1991 altså, undertegnede var blitt fjortis, og filminteressen var allerede gryende. Her er noen av filmene jeg husker best av det som ble sluppet i det herrens år 1991. Året var langt fra det beste med tanke på minneverdige filmer, det var mye “midt på treet pluss” å finne, men jeg har funnet noen som er verdt å ta et gjensyn med og som absolutt kan anbefales.
THELMA & LOUISE
* Fantastisk film, regissert av Ridley Scott, og kanskje en av tidenes “road trips”? Stjernespekket er den også, med Susan Sarandon og Geena Davis som uforglemmelige Thelma (Davis) og Louise (Sarandon), samt Brad Pitt, Michael Madsen og Harvey Keitel i andre viktige roller. Thelma og Louise er lei av livene sine, og legger ut på en biltur som skal sette spor etter seg. Når de støter på og dreper en voldtektsmann tar turen en brå vending.
Filmen følger kvinnene som legger avsted i Louises grønnblå 1966-modell Thunderbird cabriolet på det som er tenkt som en to dagers fisketur i fjellet som forvandles til et mareritt før de når frem. Men situasjonen som oppstår, forvandler kvinnene fra ofre for omstendighetene til besluttsomme, fredløse heltinner på vei mot ukjent mål (Wikipedia).
Filmen ble en stor kinosuksess, og har fått gjennomgående gode anmeldelser. Det ble èn Oscar til filmen, for beste originalmanus, men i tillegg var den nominert i fem andre kategorier også, deriblant beste film og beste kvinnelige hovedroller. Jeg liker Thelma & Louise veldig godt, selv om filmens slutt kanskje ikke var helt som jeg hadde håpet. Imidlertid er jeg likevel enig med montages.no som beskriver akkurat filmens slutt slik: “Knapt noen annen finale i filmhistorien er mer rørende enn øyeblikket der de to venninnene endelig aksepterer situasjonen og skjebnen, og det avsluttende frysbildet har blitt ikonisk“.
Det norske filmnettstedet Montages har forøvrig rangert Thelma & Loise som nr 43 på sin liste over de 100 beste filmene fra 90-tallet. En klar anbefaling fra filmhjerte.blogg.no, og jeg gir de et terningkast 5 med på reisen, og toppscore for Sarandon og Davis sitt spill. Årets nest beste film.
MY OWN PRIVATE IDAHO (Norsk tittel: I drift mot Idaho)
Mike Waters er en ung, homofil prostituert som jobber seg rundt i USA. Han reiser med sin beste venn, Scott Favor. I motsetning til Mike er Scott en rikmannssønn. Mike elsker Scott, men Scott har bestemt seg for å kutte all forbindelse med gatelivet når faren dør. De reiser fra Idaho til Italia, i en felles søken etter egen identitet (filmweb.no).
Vil du lese mer om My Own Private Idaho har Wikipedia en fyldig artikel om filmen på engelsk. Klikk på wikipedia-linken.
TILFELLET HENRY (Orig. tittel: Regarding Henry)
IKKE UTEN MIN DATTER (Not Without My Daughter)
CAPE FEAR
* Spennende thriller med en stjernespekket rolleliste, toppet av Robert De Niro, Nick Nolte og Jessica Lange. En dømt voldtektsmann, Max Cady (De Niro) er løslatt etter å ha sonet en dom på 14 år i fengsel. Ute i friheten forfølger han familien til advokaten, Sam Bowden (Nolte), som forsvarte han under rettssaken som endte med at han ble dømt. Nå vil han ha hevn!
Velkjente Martin Scorsese står for regien. Ellers kan det nevnes at også Gregory Peck og Robert Mitchum spiller biroller i 1991-versjonen av Cape Fear, som er en re-make (nyinnspilling) av originalfilmen med samme navn fra 1962, der Peck og Mitchum hadde de to hovedrollene som Bowden og Cady.
Jeg klarer ikke å huske helt sikkert om jeg har sett originalen fra 1962 (jeg tror jeg har sett den), men Peck (1916-2003) og Mitchum (1917-1997) var to skuespillere jeg syns var bra (og selvsagt fortsatt liker), så den er trolig severdig den også. Ettersom denne bloggen er “en filmblogg fra nord”, må jeg selvsagt ta med at nevnte Robert Mitchum hadde norske aner. Moren hans var nemlig fra Norge, født i Oslo (Kristiania) og var immigrant til USA der Mitchum ble født.
I SENG MED FIENDEN (Orig. tittel: Sleeping With the Enemy)
* Julia Roberts er i seng med fienden. Roberts spiller en ung kvinne som iscenesetter sin egen død for å prøve å rømme fra sin kontrollerende og voldelige ektemann, spilt av Patrick Bergin.
MANNEN MED DEN NAKNE PISTOL 2 1/2
(Orig. tittel: The Naked Gun 2 1/2: The Smell of Fear)
* For den som liker crazykomedier passer nok dette midt i blinken, og jeg må innrømme at den slags slapstick og banal humor kan være artig av og til. Leslie Nielsen og resten av gjengen byr på en del latterlige hendelser og gapskratt-potensialet er tilstede i denne gærne politikomedien.
ÅRETS FILMHJERTE 1991:
NATTSVERMEREN
Orig. tittel: The SILENCE OF THE LAMBS
* Thriller
* Med Anthony Hopkins og Jodie Foster, m.fl.
En av mine filmfavoritter! Den er i alle fall uten konkurranse den desidert beste filmen fra 1991.
Gnitrende og glitrende spenningsfilm om psykopaten Hannibal Lecter, fantastisk gestaltet av Anthony Hopkins som gjør sin beste rolle noensinne som den geniale, og gale, professor Lecter, som man likevel kan finne både sjarmerende og sympatisk.
Clarice Starling (Jodie Foster) er den unge kvinnelige FBI-agenten som jager en seriemorder som flår ofrene sine. For å fange han må hun få hjelp hos den fengslede og strengt bevoktede manipulerende og lynintelligente Hannibal Lecter (Hopkins), som selv er seriemorder, og kanibal – og som en gang i tiden var en høyt respektert psykolog. For at Starling skal få hjelp av Lecter må hun vinne hans tillit. Det psykologiske spillet er igang!
Imponerende 8,6 av 10 stjerner i snitt hos IMDB, basert på nesten 745 000 brukerstemmer! Noe som understreker at dette er en ekstremt populær film! Det norske dyptgravende og anbefalte filmnettstedet Montages.no har plassert Nattsvermeren på 12. plass på sin liste over de 100 beste filmene fra 90-tallet. Samme nettsted kommer også med en ganske “oppsiktsvekkende” fakta om filmen, som man nok ikke tenker over. Hopkins er som vi vet en av de filmen sentreres rundt, men tilsammen er han kun på skjermen i 16 minutter!
I rekka av filmer med idiotiske norske titler, så troner forresten denne høyt. I filmen er riktignok en nattsvermer (innsekt) en viktig brikke, men tittelen The Silence of the Lambs spiller på noe helt annet enn hva den norske tittelen innebærer. Den norske tittelen har nemlig null og niks å gjøre med det i filmen som originaltittelen dreier seg om; en hendelse i Clarices barndom som hun forteller om til Hannibal. Idiotisk tittel til tross, det er som Nattsvermeren de fleste her hjemme kjenner filmen.
Fra filmhjerte.blogg.no blir det terningkast 6 og årets filmhjerte for 1991. Vel bekomme!
Hannibal: – ” Årets filmhjerte sa du? I must confess to you,
I’m giving very serious thought… to eating your film heart”
(fritt omskrevet sitat fra filmen “Hannibal” fra 2001).
Hannibal: – ” I do wish we could chat longer, but… I’m having an old friend for dinner. Bye.”
(sitat fra “Nattsvermeren”)
De to viktigste Oscar-prisene som ikke gikk til The Silence of the Lambs ble utdelt til Jack Palance for beste mannlige birolle i komedien Byfolk! (Orig. tittel: City Slickers), en film flere mener skal være veldig morsom, og beste kvinnelige birolle ble tildelt for meg helt ukjente Mercedes Ruehl for rollen i The Fisher King.
Andre filmer fra 1990 som er grei sofaunderholdning:
De fleste filmene i denne bolken er filmer jeg husker for lite av til å kunne trekke frem som “de beste” fra 1991. Men de bør være brukbare filmvalg de også.
* Point Break
Med Patrick Swayze og Keanu Reeves. Jeg har sett denne, men hukommelsen svikter når det gjelder handling, men jeg mener nokså bestemt at jeg syns det var en ok film.
* JFK – Saken fortsetter
Oliver Stone sin over tre timer lange film om drapet på USAs 35. president, John F. Kennedy, er full av konspirasjonsteorier. Filmen skapte ikke uventet debatt, men ble også anerkjent med hele 8 Oscar-nominasjoner. Heller ikke her husker jeg noe særlig av filmen, som jeg har sett en gang på 90-tallet.
* Robin Hood – Tyvenes prins (Orig. tittel: Robin Hood: Prince of Thieves)
Kevin Costner som Robin Hood, og ellers medvirker bl.a. Morgan Freeman og Christian Slater. Jeg klarer ikke å huske for mye av denne filmen heller, så derfor får den havne i denne bolken med filmer.
* Barton Fink
Regi av Ethan og Joel Coen, noe som borger for kvalitet (håper jeg). Jeg har denne filmen i hus, men har ikke rukket å se den ennå. Barton Fink fikk forøvrig den prestisjefulle prisen Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.
* Den siste speider (Orig. tittel: The Last Boyscout)
vært med i mye filmatisk skrap også, bl.a. Hudson Hawk, som
også kom dette året. Den siste speider funker helt greit for min del.
* Hot Shots
* Out for Justice
Steven Seagal er definitivt ikke den jeg anbefaler oftest, men denne voldsorgien er vel en av de brukbare.
* Iskaldt bedrag (Orig. tittel: Deceived)
Thriller med Goldie Hawn. OK.
* Terminator 2: Judgement Day
Han sa “I`ll be back“, og han holdt det han lovet, den godeste Arnold Schwartzenegger. Oppfølgeren til megasuksessen Terminator; Terminator 2, kom i 1991. Den er av nettstedet montages.no plassert som nr 15 på lista over de 100 beste filmene fra 90-tallet. Liker man den første filmen så er vel ikke toeren bortkastet tid heller. Terminator 2 var forøvrig Edward Furlongs aller første filmrolle. En pur ung Furlong, født i 1977, var kun 12-13 år gammel da han spilte inn filmen.
Et par andre filmer fra 1991 jeg er usikker på om jeg har sett, men som virker interessante er:
The Doors (Biografisk musikkdrama om et av 60-årenes store rockeband, The Doors, der Val Kilmer etter sigende gjør en glimrende tolkning av Jim Morrison. Kilmer ligner faktisk usannsynlig mye på Morrison i filmen, man skulle nesten tro de var tvillinger), og Hushaien (The Super, komedie med Joe Pesci).
ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1991:
Jaja, så veldig god er den vel egentlig ikke, men siden hun allerede har hjertet i hånden, årets norske filmhjerte får gå til….
FRIDA – MED HJERTET I HÅNDEN
Filmen er en ungdomsfilm, basert på en ungdomsroman av Torun Lian, regi av Berit Nesheim.
Frida er 13 år og veldig opptatt av kjærlighet. Hun forelsker seg stadig vekk. Nabogutten Kristian som også er hennes bestevenn følger oppgitt med på dagdrømmene hennes. “Frida”, med samme rollekarakterer, var også en TV-serie på NRK, som gikk i 1989. Maria Kvalheim, født tre dager etter min fødselsdag forøvrig, spilte rollen som Frida. Av det jeg husker fra serien og filmen så minnes jeg at jeg syns både Frida og Kristian var småsjarmerende rollefigurer. I mine “yngre” dager likte jeg ihvertfall “Frida”-serien på TV og filmen, så det forsvarer vel tittelen årets norske filmhjerte fra 1991 😉
Helt grei film den dag i dag, jeg plasserer den midt på treet slik jeg husker den. Dessuten er dette den eneste norske filmen jeg kan huske å ha sett fra året 1991. Norsk film på 90-tallet var ikke mye å skryte av vil jeg si.
Har du kommentarer, synspunkter, filmtips? Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget, og skriv i vei!
#film #filmhjerte #filmsnakk #movies #1991 #nattsvermeren
The Silence of the lambs er definitivt min favorittfilm dette året! Spesielt på grunn av de gode rollene som blir spilt av Anthony Hopkins, Jodie Foster, og ikke minst Ted Levine!
Bra tilbakeblikk på filmåret 1991! Artig med nostalgiske tilbakeblikk på filmer.
Du nevnte også noen av mine favoritter. 1991 var et meget godt filmår for min del
For noen av de titlene du nevnte, så kan jeg oppsummere mine inntrykk -så langt jeg husker: Jeg husker at folk lo på de gale stedene da jeg så Thelma og Luise på Fokus Kino, det var litt merkelig for filmen var mer en tragedie enn komedie. Filmen er uansett god. Nattsvermeren likte jeg bedre før, for jeg liker den mindre for hver gang jeg ser den igjen på TV. Ikke lenger en av mine favoritter. Point Break var vel ransfilmen der de ranet banker iført presidentmasker, og der ranergjengen drev med ekstremsport på frtitida. God film. JFK-filmen syntes jeg ble skjemmet av for mye gnål/sutring/sipping på hjemmebane (dvs. fra kjerringa) til hovedpersonen, og det ødela en ellers god film totalt for meg -utrolig unødvendig i akkurat den filmen. Terminator 2: Dommens dag, var meget god, en klassiker. Hvis man vil se en film der man ikke behøver å tenke for mye, så er jo Steven Seagal midt i blinken. 🙂 Cape Fear var god, og den er kanskje en av de beste Hitchcockfilmene som ikke er regissert av Alfred Hitchcock. 🙂 Jeg tror det finnes lister over disse. Val Kilmer spilte ikke Jim Morrison, han VAR Jim Morrison i den filmen om The Doors!
I tillegg husker jeg noen andre gode filmer, noen av dem hadde jeg faktisk glemt:
-Les amants du Pont-Neuf, med bl.a. Juliette Binoche i storform.
-Closet Land, med utmerket spill av Madeleine Stowe, krysning av politikk og sci-fi, tankevekkende film. Den er det lenge siden jeg har sett, og jeg må prøve å finne den et sted.
-Star Trek VI: The Undiscovered Country, var en av de bedre i den gamle serien fra 80-90-tallet.
-The Fisher King, et merkelig “vennskap” mellom Robin Williams som forskrudd boms og Jeff Bridges som forsoffen radiovert.
-Enchanted April, godt kammerspill med gode engelske skuespillere. Jeg føler nå at jeg må prøve å få sett den om igjen.
-Night on Earth, regi Jim Jarmusch, fem forskjellige historier med en drosjesjåførs opplevelser fem forskjellige steder i verden.
Jeg ser ellers mange andre severdige filmer, men som kanskje ligger på terningkast 3/4, eller deromkring.
Silence of the lambs er favoritten min fra 91 ja mye pga det gode spillet fra særlig Hopkins og Foster. Kan dog se poenget med at noen syns filmen blir uinteressant om man ser den flere ganger, men det blir selvsagt individuelt.
Eller meget bra, interessant og artig gjennomgang der Eirik 😀
Ja, jeg mente selvsagt at Val Kilmer VAR Morrison, ut fra hva jeg har lest, hehe. Må prøve å få sett den en gang. Leste litt om filmen at noen har skrevet at han både så og hørtes ut som Morrison. Utseendemessig er det jo mulig å caste en skuespiller som ligner litt i utgangspunktet, og pøse på med sminke her og sminke der, litt hår der, osv, men når også stemmen og væremåte ellers sitter må det vel være suksess 😉
De fleste av de 6 øvrige filmene du trekker frem har jeg ikke hørt om, men den med Binoche, det engelske kammerspillet og drosjesjåførene virket mest ineterssante. Kanskje jeg ser de om jeg finner de noe sted.
1991, et litt kjedelig filmår, men et par filmperler finnes jo fra dette året og.. Og den beste filmen det året var uten tvil The Silence of the Lambs, en fantastisk god film! Andre filmer jeg liker godt fra det året er Beauty and the Beast, Thelma & Louise, Hook, Sleeping with the Enemy. Jeg husker godt at jeg så Frida- med hjertet i hånden flere ganger i oppveksten, en god ungdomsfilm (som jeg ikke tror hadde vært noe særlig om jeg så den idag).
Enig i den vurderingen Stina, når det gjelder Frida 😉 Er nok en del slike filmer som man likte før som ikke helt er det samme den dag i dag.
Hook har jeg sett, men husker den ikke. Beauty and the beast har jeg derimot ikke sett.