10 filmer på Netflix (og en sesong 3) du bare må se!

Filmhjerte har våknet fra dvalen! Her finner du anbefalinger for 10 bra filmer du kan – og bør – se på Netflix.

Skrevet av Lars Jørgen Grønli / Filmhjerte

(Eller se de en annen plass da vel hvis du finner de og om du ikke gidder abonnere på Netflix!)

Denne bloggpostens Netflix-tips er alle å finne på den norske Netflix`en.

Dagens 10 utvalgte filmtips består av både profilerte filmer og noen godt skjulte og undervurderte funn. For ordens skyld er de i denne bloggposten presentert i mer eller mindre urangert rekkefølge.

 

THE RIDER

Kunstprisvinnende amerikansk drama på Cannes-festivalen i 2017 – og ganske sikkert en av de beste filmene i Netflix-katalogen. Det store filmnettstedet rogerebert.com gav filmen toppscore, 4 av 4 stjerner, og anmelderen kalte det den beste amerikanske filmen på flere år!

The Rider tar oss tett på en amerikansk machokultur som i generasjoner har vært en livsstil for de tøffe og vågale som lever ut drømmen som rodeoryttere. I en nærmest alkymisk sammensmeltning av sanselige inntrykk, filosofiske betraktninger og livets harde realitet har den unge kvinnelige regissøren Chloé Zhao skapt en utrolig estetisk og betagende film, skutt i nær dokumentaristisk stil som gir et svært realistisk preg, som jeg lar meg imponere stort over.

The Rider er historien om Brady Blackburn (Brady Jandreau), en omkring 20-noen og 20 år gammel cowboy som ikke vil gi opp rodeokarrieren og hestetemmingen som er hele livet for han på tross av en alvorlig fallulykke som nesten tok livet av han. Rolig og stillferdig film som etterhvert imponerer og setter spor. Det er vakkert og rørende, med et tidvis magisk foto som alene hadde fortjent et langt kapittel.

Kombinasjonen av lys, landskap og Bradys omgang med hester er fascinerende, legg til et stemningssettende lydspor som oser av melankoli og vi har et stykke filmatisk poesi. Vi kommer tett på Brady, som ved flere hendelser i filmen gnistrer eller får frem en klump i halsen. Som når han temmer en hest som aldri har hatt folk på ryggen før, eller når han besøker bestevennen sin på et pleiehjem. Særlig da. Eller kanskje når han med største ro på tross av legens råd rir majestetisk bortover slettene. Eller når han er sammen med den 15 år gamle autistiske lillesøsteren sin.

Filmen er løselig basert på Jandreaus egen sanne historie fra å være en fremmadstormende rodeorytter til å bli en skadet cowboy på leting etter mening og det å kunne gå videre. The Rider følger denne nåtidens moderne cowboyen i kampen hans for å komme seg på føttene igjen.

De første 20 minuttene som var mer ordinære var jeg slett ikke sikker på at denne filmen ville gå inn i minneboka, men så feil kunne jeg ta. The Rider får Filmhjertes varmeste anbefalinger. Terningkast 6, gitt!

 

SORRY TO BOTHER YOU

Mørk fantasy/science fiction-komedie fra 2018.

I Sorry To Bother You befinner vi oss i en etterhvert absurd alternativ versjon av Oakland, der en telefonselger følger en kollegas råd og klatrer raskt på rangstigen, inntil suksessen skaper en rekke etiske og jobbmessige utfordringer for han.

Hovedrollen spilles meget godt av Lakeith Stanfield, og i to av birollene ser vi Armie Hammer og gamlefar Danny Glover.

Spesiell og noe sær samtidssatire, det skal sies, som ganske sikkert ikke er alles cup of tea, som vi sier her på berget. Nokså høyt profilert film, i Norge distribuert av kvalitetsstempelgarantist Arthaus. Om filmen er helt min kopp med te var jeg heller ikke helt sikker på, for etter å ha sett filmen satt jeg umiddelbart med en undring over hva pokker`n var det jeg så?

Men den er god, og en type film man ikke ser for ofte.

For den havna jo på denne lista, ikke sant? Det var bare noen av de visuelle virkemidlene i filmen som nok tok litt av, samt at historien kjører seg litt fast innimellom.

En rød tråd for Sorry to Bother You er moral, i et normmanglende samfunn hvor filmens hovedperson går på sterk akkord med seg selv og sine prinsipper i jakten på suksess. Det er en bitende satire med nokså klare politiske undertoner, hvor afroamerikanere vs den hvite mann og identitet, utnyttelse av arbeidskraft og rå kapitalisme står sentralt. Du vil sikkert også tenke om du ikke ville gjort det samme som hovedpersonen, for selv om ting settes på spissen tar filmen mye i samfunnet på kornet.

Det er en film som tar i bruk surrealistiske virkelmidler, og den byr på flere skrudde og absurde situasjoner, men er også på en måte stilistisk.

Et godt filmtips for den som liker filmer litt utenom det vanlige.

JAKTEN PÅ LYKKE

Hva er lykke? Hva definerer lykke? Noen svar får vi kanskje i The Pursuit of Happyness (Jakten på lykke) fra 2006 med Will Smith som etter min mening gjør en av karrierens beste prestasjoner i denne hjertevarme dramafilmen der han spiller den hardtarbeidende faren til en liten gutt, i en fortelling satt til 80-tallet. Svaret er selvsagt penger og suksess, kapitalistisk nok, men filmen er og blir en fin far-sønn-historie og heltefortelling.

Er du blant de lettrørte er det bare å finne frem lommetørklet og kosepleddet. Filmen er forøvrig basert på en sann historie, og er en strålende fortelling om pågangsmot og om å aldri gi opp.

 

iBOY

Netflix Original, 2017

Jeg anbefaler også noen egne Netflix-filmer (Netflix Original) som har fått ord på seg for å være undervurderte Netflix-perler (“gems”),  filmene i seg selv er muligens ingen perler, men likevel litt som en skjult skatt, på en måte….

Deler av en smarttelefon setter seg etter en ulykke fast i en tenåringsgutts hjerne. Han oppdager at han kan kontrollere elektroniske enheter, og bruker de nye superkreftene sine til å hevne seg.

iBoy har et noe uvanlig premiss, som nok ikke alle vil verdsette nevneverdig. For mens noen trekker den frem på lister over undervurderte “Netflix-gems”, rankes den av andre som en av de dårligste av Netflix`egne filmer. iBoy er en iallefall en moderne superheltfilm, på et vis…

 

WHEELMAN (Sjåføren)

Netflix Original, 2017

B-film-heaven! Er du ute etter fartsfull spenning med miks av action og thriller, da er dette en godt valg. En Frank Grillo i storform bak rattet kjører på i denne intense actionthrilleren. Om Wheelman, eller Sjåføren, som den så morsomt monotont har blitt døpt av Netflix på norsk, har det kommet flere treffende sammenligninger som at dette er som Collateral over telefon, Locke men med et krimplott, eller den beste Jason Statham-filmen Jason Statham ikke spiller i!

For det er nemlig (heldigvis) Frank Grillo som vrir på rattet som den aldri navngitte fluktbilsjåføren for et ran som ikke går som planlagt. Når “wheelman”, som han kaller seg, mottar en truende telefonsamtale og melding må han ta i bruk all sin kunnskap for å komme seg ut av farene som raskt tårner seg opp både for han selv og familien.

Jeg har nettopp sett Wheelman og fant den både underholdende, pirrende og spennende, samt at den faktisk til tross for sitt klare b-filmpreg også absolutt har et eget særpreg, ikke ulikt 70-tallets actionfilmer, med personfokus, tøffe fyrer, antihelter, rak stil og uten en masse vissvass. Grillos røffe, tøffe og værbitte stil kler filmen, som også gjør det sjakktrekket å la oss gjennom (nesten) hele filmen være akkurat så tett på Grillo at vi føler trusselen han står ovenfor, alt innenfor rammen av å være innestengt i bilen. Nær sagt hele filmen utspilles nemlig enten med kamera tett inni bilen, mot bilen, eller sett ut fra rattet. Det føles både litt klaustrofobisk men og på samme tid som en vei mot befrielse. Og let`s face it, roadmovies og spenningsfilmer med rask bilkjøring der alt går ad undas er en formel som funker! Ihvertfall her.

Med spilletid på kun 82 minutter er Wheelman absolutt verdt å ta med seg. Mitt topptips for øyeblikket for deg som liker upretensiøs old school spenning og action.

 

Jeg legger med noen utdrag av kule beskrivelser av filmen fra et par engelskspråklige nettsteder som skriver om film.

Collateral on the phone, Locke but with crime — we’ve no shortage of comparison points for this innovative action B-flick, but that’s not to detract from director Jeremy Rush’s own bright ideas. His first and best was tapping macho man Frank Grillo for the lead, a getaway driver taken hostage via phone and forced to run a series of increasingly hazardous jobs during one unending night. The second was constraining the camera to our man’s car for the entirety of the film, trapping the audience in the predicament right next to him. It’s a supremely unsettling effect, putting us close enough to the violence to see it clearly, even close enough to feel threatened by it, but not quite close enough to intervene. (…) Grillo’s in top form here, leveling up and acting as the major-league name-taker we all knew he could be. (Vulture)

What if Baby Driver wasn’t a soundtrack-driven action comedy, and was instead an unpredictable, intricately plotted suspense thriller about a getaway driver having his worst ever day of work? That’s the logline for Wheelman. Frank Grillo (Zero Dark Thirty) portrays the unnamed, usually unflappable wheelman in a bank heist scheme, just out of prison and in debt to a Boston crime family. Everything that could go wrong does, but it’s not all that funny — it’s stressful enough driving a getaway car for a robbery, and it’s even more nerve-wracking for the wheelman when he gets more or less carjacked by another band of mysterious criminals. (Looper.com)

Les mer: www.looper.com

 

PADDLETON

Netflix Original, 2019

Den middelaldrende Michael (Mark Duplass) har fått beskjed om at han har uhelbredelig kreft. Han spør naboen og vennen Andy (Ray Romano) om hjelp til å avslutte livet før sykdommen gjør det.

Paddleton er en mørk dramakomedie, som har ord på seg for å være både rørende, følelsesladet og underspilt. Jeg har ikke sett filmen ennå, men gleder meg virkelig til å se Ray Romano i en seriøs og dypere rolle enn de komiske han er mest kjent for, først og fremst fra komiserien Alle elsker Raymond. Faktisk har jeg aldri vært noen fan av han i rent komiske roller, som i nevnte komiserie, men jeg likte han godt i The Big Sick for et par år siden (dramakomedie, som også dette skal være). Traileren som ruller på Netflix virker iallefall veldig lovende for både filmen og samspillet mellom Romano og Duplass.

Ettersom jeg ikke selv har rukket å se denne ennå, limer jeg istedet inn et utdrag fra omtalen hos nettstedet looper.com:

Debuting at the 2019 Sundance Film Festival on the first of February before making its way to Netflix just before the end of that month, Paddleton is an unlikely charmer about an unlikely friendship – featuring actors in what many might feel are unlikely roles.

The film centers on Duplass’ Michael Thompson, who is diagnosed with terminal stomach cancer and carries on a strange and sweet “bromance” with his neighbor Andy Freeman, played by Ray Romano. Traditionally viewed as comedic actors, Duplass and Romano prove their dramatic chops as the two give themselves over to their respective characters in a way that’s organic and affecting.

The most impressive part of Paddleton, and the element that makes it stand out amongst the sea of other films about the big C-word? There’s not a lot of dialogue — a reflection of Michael and Andy’s shared distaste for small talk that guarantees every line of Paddleton is a meaningful one.

Both genuinely funny and genuinely heartbreaking, Paddleton will pull you in with its premise and hold you there with its tender relationship between Michael and Andy, its intimate atmosphere, and its moving ending. Queue up Paddleton for your next Netflix session  –  just be sure to have a box of tissues at the ready.

Les mer: www.looper.com

 

ALEX STRANGELOVE

Netflix Original, 2018

En raus småromantisk gladkomedie som gledelig nok er forfriskende fri for tristessene LGBTQ-sjangeren alt for ofte maler utover skjermen. Tematikken rundt alt det emosjonelle filmens hovedkarakter Alex Truelove (!) går igjennom er ofte lett behandlet, men det er nettopp det som gjør dette til en forfriskende opplevelse. Dessuten, Alex Strangelove er en komedie (halvveis romantisk sådan), så kritikken om overfladisk preller egentlig av som vann på gåsa. Det er en morsom film, som i noen små sekvenser også er litt radikal muligens (?), som i tematisk overlappende landskap pensler innom ungdomsdrama, ungdomskomedie, highschoolkomedie, coming of age og identitet.

Les mer: Hele Filmhjertes filmomtale av Alex Strangelove

 

BLINDSPOTTING

Den tidligere straffangen Colin har noen få dager igjen av prøvetiden og vil unngå å havne i fengsel igjen, men bestevennen Miles og byen Oakland gjør det ikke enkelt for han. Et Oakland i stadig endring, og hvor hverdagen for våre to menn føles som en kamp mot systemet- og hverandre.

Blindspotting av regissør Carlos López Estrada konfronterer tunge temaer som rasisme, politivold og gentrifisering på samme tid som den kontinuerlig bobler av dynamisk energi.

Det har blitt sagt at den føles som en slags “spirituell oppfølger” til Spike Lee-klassikeren Do The Right Thing, satt til vestkysten (tiff.no).

Siden Blindspotting desverre ikke fikk kinodistribusjon i Norge er det gledelig at den har havnet hos Netflix, ettersom filmen dermed er tilgjengelig for et stort publikum. Blindspotting er en amerikansk småmørk krimdramakomedie med flere seriøse budskap. Store temaer som politivold og gentrifisering står sentralt, supplert med dagligdags problematikk som våpen, småkriminalitet, rase og et vennskap som settes på prøve.

Filmen er også en hyllest til byen Oakland i USA, der både handlingen utspilles og hovedrolleinnehaverne og manusforfatterne kommer fra. Da filmen gikk på filmfestivalen i Tromsø (der hadde den altså kinovisninger, heldigvis så jeg den der) ble den vinner av festivalens pris Fredsfilmprisen. I begrunnelsen fra juryen het det blant annet; “det som tilsynelatende starter som en typisk kompiskomedie, blir raskt til en kraftfull film om identitet, toleranse og respekt i et samfunn som sliter med rasisme, gentrifisering og politivold”.

Dette er tidvis vekselvis både ganske morsomt, kult, provoserende og dramatisk. En klar anbefaling.

 

GOD`S OWN COUNTRY

For mange er dette trolig den ultimate LGBTQ-filmen, som våget der både særlig Brokeback Mountain i sin tid (ja du finner også den på Netflix, den er jo bra men akk så sørgelig…), og forsåvidt også den fantastiske Call me By Your Name, ikke turte.

NRK Filmpolitiets Birger Vestmo, muligens landets mest profilerte filmanmelder, kalte filmen en “blendende vakker kjærlighetshistorie” og slengte på bordet terningkast 6. Bak den blendende vakre kjærlighetshistorien som gror mellom to unge menn av ulik nasjonalitet på landsbygda i Yorkshire ligger et omtrent like blendende og vakkert landsskap, som tilfører filmen så uendelig mye mer enn bare henvisningen til tittelen. Der ligger en slags råskap som er som skapt for historien. For det Yorkshire`ske landskapet som brer seg ut som et vekselsvis klamt, kaldt, vått og varmt bakteppe for historien i forgrunnen er i seg selv umåtelig vakkert, til tider styggvakkert, og gir en fantastisk ramme for handlingen, som selvsagt er så blendende som det filmpolitiet anmeldte.

4 LATAS

Netflix Original, 2019

Spansk mørk roadmoviekomedie med selveste Jean Reno i en av hovedrollene. Veteranen Reno, som fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i Luc Bessons Léon (1994), kjenner vi fra en rekke spenningsfilmer, men her får vi se han i en lystigere rolle.

To gamle venner legger ut på en biltur fra Spania via ørkenen i Sahara til Mali i håp om å treffe igjen en døende venn for siste gang. Med seg på turen har de datteren vennen har mistet kontakten med. Turen går – selvsagt – ikke helt som planlagt, og den brokete trioen støter selvfølgelig på flere dumper samt morsomme og farlige problemer underveis. For i ørkenen lurer mange farer under den stekende solen.

En tidvis underholdende film med både morsomme, komiske og triste stunder – samt sand. Mye sand. Filmhjerte lot seg iallefall underholde.

 

Bonustipset (ja, siden det ble 11 filmer…):

ALL IS LOST

Dramafilm fra 2013 med kun en eneste person på rollelista!

En ressurssterk sjømann alene langt til havs i Det indiske hav må sloss en desperat kamp i uværet for å overleve etter at seilbåten hans tar inn vann etter en kollisjon med en flytende skipscontainer. Til tross for sin iherdige innsats for å holde hodet over vannet må han sakte men sikkert se sin egen dødelighet i ansiktet.

Filmen er nesten uten dialog,  men er både intens, dristig, tankefull og holder på oppmerksomheten fra start til slutt gjennom nesten 100 minutter.

Robert Redford ble bortimot unisont hyllet for sin kraftfulle rolleprestasjon som både er ekstremt fysisk og intellektuelt krevende, i filmen der han spiller helt mutters alene (og vistnok gjorde mange av stuntene sine selv). Ved hjelp av ansiktsuttrykk, små grimaser, kroppsbevegelser, sinnsstemninger, feilsøking og gjøremål ombord leder han filmen trygt i havn, mens rollefigurens håpløshet øker i stigende tempo etterhvert som filmen skrider frem og vannet renner inn.

Imidlertid har filmen i seilbåtmiljøer blitt torpedert for å være urealistisk grunnet seilbåtens og mannens manglende sikkerhetsutstyr og valg underveis. Akkurat det tenker jeg vi ser ganske greit gjennom fingrene med, for som et eventyr til sjøs og en film om en manns kamp mot havet funker All is Lost definitivt. Regissøren selv har forøvrig slått fast at alt som skjer i filmen kunne ha skjedd i virkeligheten. Det er naturligvis begrenset hva man kan få ut av et premiss som i denne filmen, men for en showcase for filmlegenden Redford dette er!

En ganske fin firer på min terning er det iallefall.

 

Takk til Looper.com for inspirasjon og tips om “skjulte” Netflix-funn, og forsåvidt også Vulture.com som har en liste der de har rangert alle Netflix Original-filmene (en liste med mange snodige plasseringer…).

 

 

PS: Helt til sist men ikke minst, jeg bare nevner at fredag (23. august) slippes sesong 3 av det strålende, spennende og provoserende kontroversielle ungdomsdramaet 13 REASONS WHY, som er tilbake med nye sjokkerende avsløringer, intriger og kassetter – Og hva mer? Joda, et aldri så lite mord. Gjett hva jeg skal i helgen? Jippiiiiyah!

 

Kom gjerne med egne Netflix-tips i kommentarfeltet, jeg er alltid glad for slike tips, så rop ut!

Snakkes 😀

2 kommentarer

    1. Artig at du likte The Rider, for jeg tror jeg anbefalte den en gang. Filmen skulle hatt noen Oscarnominasjoner. Blindspotting bygger på virkelige hendelser. Andte Netflixfilmer er The Highwaymen med Kevin Costner og Woody Harrelson, og “Triple Frontier” med Ben Affleck, Oscar Isaac, Garreth Hedlund og Charlie Hunnam. Jeg vet ikke om filmen “I Am Mother” er på Netflix men jeg likte den sci-fi-greia, med i praksis to skuespillere på skjermen, Hilary Swank og en mulig ny storstjerne fra Dsnmark, Clara Rugaard-Larsen.

    2. Tripple Frontier har jeg sett, syns det ble mye rot og vas der, likte den ikke så godt men særlig Hedlund var bra der. Terningkast 3 må det bli, mulig kunne det såvidt vippa over til 4. Forsåvidt spennende, men en del der som ikke var noe særlig og.

      The Highwayman så jeg halve av da den var nesten ny og har ikke orka å se ferdig, så den må jeg vel se fra starten av igjen. Men føltes litt skuffende det jeg så av den.

      Ja du anbefalte The Rider 👌 Tror jeg fikk den hos deg og faktisk .

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg