For svært mange bød året 2001 på en enorm suksess. 2001 var likevel filmåret som i utgangspunktet skuffet meg mest hittil i filmblogg-serien, men helt håpløst var det langt fra. Les mer om det i dagens filmblogg.

Skrevet av Lars Jørgen Grønli.

I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.

Ja, filmene som står på menyen i det herrens år 2001 var faktisk i mine øyne vanskelig å plukke ut en favorittfilm fra, ettersom det ikke var noen av filmene jeg umiddelbart syns pekte seg spesielt ut som en typisk favorittfilm. Jeg har sett en lang rekke av filmer også fra 2001, men finner ikke så mange som jeg mener er verdt å trekke frem her nå. Jeg har selvfølgelig til slutt falt ned på et valg, samt plukket ut noen av årets andre filmer som den dag i dag 14 år senere er verdt å anbefale for nye sjåarar, eller for et gjensyn. Etter å ha tenkt og grublet litt over filmåret 2001 har jeg et bedre inntrykk av filmåret enn først anntatt etter første raske gjennomgang av filmlistene for året, for her finnes et knippe filmer jeg liker fra året 2001.

Jeg starter som vanlig med de filmene jeg liker best fra dagens omtalte år, før Årets Filmhjerte-vinner presenteres litt lengre ned i innlegget.

RINGENES HERRE – RINGENS BRORSKAP

(ORIGINAL TITTEL:
THE LORD OF THE RINGS – THE FELLOWSHIP OF THE RING)

Ringenes Herre har aldri vært en favoritt for min del, rett og slett fordi denne type film (adventure/fantasy) ikke er min type film – men jeg erkjenner at det er et storslått filmepos og et kraftfullt eventyr, som er et av filmhistoriens mest populære, og som også filmatisk sett er en veldig god produksjon. Sånnsett ville det vært helt feil å ikke ta den med her. Elijah Woods er dessuten en type jeg alltid har likt, samt at filmen også har flere andre skuespillere jeg liker, i første rekke Viggo Mortensen, Sean Bean og Cate Blanchett. Ellers finner man kjente navn som blant andre Ian McKellen, Orlando Bloom og nylig avdøde Christopher Lee.

Litt i likhet med Star Wars er Lord of the Rings en filmserie som ikke passer min filmsmak, men som jeg likevel syns har en viktig plass i filmuniverset. Det er storslåtte påkostede produksjoner som har store fanmasser, og det er filmfenomener som jeg respekterer, men jeg kan ikke juge og si at jeg syns filmene er noe som passer min smak bare for å behage de som virkelig syns dette er toppen av lykke å se. Men jeg har sett Ringenes herre-trilogien, og syns det er ok å ha sett. Ringenes herre: Ringens brorskap ble nominert hele 13 ganger til Oscar, imidlertid vant den “bare” 4 av prisene, for beste kinematografi, makeup, originalmusikk og visuelle effekter/spesialeffekter.

I media florerte det av terningkast  6 og toppscore ellers. En del terningkast 5 ble det også, og det laveste jeg har sett den ha fått er karakteren 7/10 av Roger Ebert (amerikansk filmanmelder) og ett terningkast 4.

AMERICAN PIE 2

Oppfølgeren til ungdomskomediesuksessen American Pie. Ikke like god som den første filmen, ikke så mye dårligere heller, for fortsatt er det mye å le av, og kanskje sågar gapskratte til. I toeren foregår handlinga i hovedsak i et stort feriehus ved stranda.

Årets morsomste film er den iallefall, og kanskje burde denne fått årets film-tittelen her på filmbloggen.

RAT RACE

Tøysekomedie med en haug av morsomme typer i et vanvittig rotterace. Artig!

FANGET I MØRKET (ALONG CAME A SPIDER)

Alex Cross (Morgan Freeman), rollekarakteren fra Kiss The Girls (1997), er tilbake, og får en ny kriminalsak i hendene. Ganske ålright film, med passe spenning hele veien.

THE 51ST STATE

Hardtslående action, med handling fra Liverpool. Samuel L. Jackson og Robert Carlyle spiller hovedrollene i denne actionkomedien der handlingen er lagt til Liverpools bakgater og kriminelle underverden. At noe av handlingen også etter sigende skal foregå i losjene på Anfield Stadium og at Carlyle går rundt med den herlige Liverpool-drakta på seg, er selvfølgelig for mitt vedkommende et herlig ekstra krydder for filmen 🙂 Når vi snakker bekledning, Samuel L. Jackson i kilt får vi også servert her!

VILLSPOR (ORIGINAL TITTEL: VILLOSPÅR)

2 og en halv times lang Wallander-krim med min svenske skuespiller-favoritt Rolf Lassgård i rollen som Ystad-polisens Kurt Wallander. Filmen er basert på Henning Mankell sin krimroman med samme navn, og er en veldig spennnede krimthriller fra Sverige. Aspirant til “årets filmhjerte-prisen” min, og er en klokkeklar anbefaling til alle som liker krim, særlig svensk krim. Også boka kan anbefales sterkt.

HÄMNDENS PRIS

Film i Beck-serien, den 9. filmen med Peter Haber som Martin Beck. Svensk kvalitetskrim.

MANNEN UTAN ANSIKTE

Den 10. filmen i Beck-serien, med Peter Haber som Beck.  Svensk kvalitetskrim.

OG MORA DI OGSÅ (ORIGINAL TITTEL: Y TU MAMÀ TAMBIÈN)

Spanskspråklig drama fra Mexico som jeg ikke har sett ferdig ennå. Ikke fordi filmen er kjedelig, jeg var nødt å avbryte filmen og siden har den blitt liggende. Men den skal definitivt sees, for filmen befinner seg i dvd-samlingen min, den ble en gigantisk suksess i hjemlandet Mexico, og har også gått sin seiersgang i en rekke andre land. Så jeg drister meg til å nevne den i hovedbolken 😉

Handlinga foregår som nevnt i Mexico, der to tenåringsgutter og en kvinne i 20-årene legger ut på en roadtrip som skal vise seg å bli lærerikt, både om livet, kjærlighet, vennskap, sex og hverandre. Det blir en tur med mange overraskelser

Det sies også at filmen i enkelte kretser har litt kultstaus på grunn av at den vistnok har et noe kontroversielt politisk budskap. I hovedrollene sees to velkjente og fortsatt forholdsvis unge meksikanske skuespillere; Gael Garcia Bernal og Diego Luna (født hhv 1978 og 1979). Cinemateket Kristiansand omtaler filmen slik på sine nettsider:

En sofistikert, erotisk komedie og en subtil politisk kommentar til dagens Mexico. Dette ble den største mexicanske publikumssuksessen noensinne.

To tenåringsgutter (Gael García Bernal, Diego Luna) har sommeren og hele livet foran seg. De legger ut på biltur sammen med en vakker spansk kvinne (Maribel Verdú) som er bedratt av sin ektemann og bærer på en skjebnesvanger hemmelighet. Sammen utforsker de livet og hverandre.

Alfonso Cuarón gir oss et sammensatt bilde av dagens Mexico, fra demonstrasjoner og militære blokkeringer til levende og pulserende steder med dans, liv og varme mennesker. En fortellerstemme setter filmen inn i en sosial, historisk og politisk kontekst.

VG gav filmen terningkast 5 (anmelder Selås som jeg ikke rent sjelden er uenig med, hehe, men her skriver han veldig bra om denne filmen). Les VGs anmeldelse av “Og mora di også” ved å klikke her.

 L.I.E. (også kjent som LONG ISLAND EXPRESSWAY)

En film som antagelig er ukjent for mange er den amerikanske indie-dramafilmen L.I.E. (eller også kjent som Long Island Expressway, og som sikkert har en dobbel betydning her). Filmen har fått veldig mye kritikerros, har skotske Brian Cox, og en purung Paul Dano (f. 1984, Dano som i 2013/14 bl.a. var å se i 12 Years a Slave) i hovedrollene, samt Bruce Altman og Billy Kay i andre viktige roller, er omtalt både som gripende, provokativ, strålende og kontroversiell, og av noen kritikere kallt en av årets beste filmer.
Jeg ble klar over denne filmen først for noen måneder siden når jeg startet å gå gjennom diverse filmlister for å gjøre litt research for denne bloggserien, og jeg så faktisk filmen først nå dagen før dette innlegget ble publisert. Den kan forsåvidt plasseres i “kategorien” LGBT-relatert, da den tar for seg relasjonen mellom en 15 år gammel gutt og en eldre mann som kalles “Big John”, et filmvalg som for noen kan virke dristig, men som på langt nær bør være avskrekkende, for filmen tar opp langt flere sider enn det, som far-sønn-forhold etter morens død, ungdommelig opprør og problemer, med mere. Dessuten er den anbefalt av kanskje Norges beste filmblad, FilmMagasinet, hvor anmelder Einar Aarvig (som jeg personlig syns er en av landets beste på filmanmeldelser) omtalte den som en underkjent glimrende film.

Filmen får frem den menneskelige siden både hos den pedofile Big John og hos ungdommene, og fremstiller verken Danos rolle eller “Big John” som endimensjonale karikaturer. Filmen prøver heller ikke på noen måte å “unnskylde” “Big Johns” gjerninger. Den glorifiserer ikke noe, på samme måte som den viser at også de som “synder” er menneskelige og med gode sider.

Bergen Int. filmfestival skrev blant annet dette om Cox sin rolle i filmen:
“Brian Cox er Big John og leverer en superb rolletolkning som turnerer publikum nennsomt og på en sympatisk måte”. I tillegg vil jeg legge til at den da ganske unge Dano gjør en sterk prestasjon. Den verdenskjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav filmen 3 av 4 stjerner. Filmen er vanskelig å oppdrive på nett, ihvertfall hva legal visning angår,  den ligger riktignok på YouTube delt opp i mange deler. Filmen kan også streames fra et nettsted som heter 2bmovie.us, følg denne linken for å komme til filmens side der. En annen mulighet kan være å laste ned fra et veldig kjent piratsted… Jeg gir L.I.E. terningkast 5 (på grensen mellom 4 og 5), en film absolutt verdt å se.

(FILM FRA ÅR 2000:) ELSKEDE KJØTERE (ORIG. TITTEL: AMORES PERROS)

PS: I innlegget mitt over filmer fra året 2000 nevnte jeg ikke den strålende AMORES PERROS (Norsk tittel: Elskede kjøtere) fra Mexico, som er en film jeg ikke hadde sett. Nå har jeg sett den, og kan absolutt anbefale filmen, som er regissert av mannen bak senere filmer som Babel og Birdman; Alejandro G. Iñárritu. I Amores Perros flettes tre historier delvis inn i hverandre ved at skjebner møtes og påvirkes av hverandre, og personenes forhold til hunder står sentralt. Filmen var Iñárritu sin spillefilmdebut som regissør, og ble av mange rost opp i skyene. I hjemlandet satte den publikumsrekord, og filmen ble en stor suksess også internasjonalt, blant annet gjennom å bli Oscar-nominert.

I en av hovedrollene ser vi Gael Garcia Bernal (t.v. på bildet), en av mine favoritter blant skuespillere fra Mexico.

Siden jeg ikke fikk omtale av filmen med i innlegget om filmåret 2000, får dere se mellom fingrene med at jeg skriver om den nå istedet. Forøvrig hadde ikke filmen norsk premiere før vinteren 2001 😉

Det blir iallefall terningkast 5 fra filmhjerte.

Les mer om Amores Perros hos Wikipedia.

Trondheim filmklubb skriver dette på sine nettsider om Elskede Kjøtere:

^{“Å se Elskede kjøtere er å utsette seg selv for et bombardement. I løpet av to og en halv timer rekker man knapt å trekke pusten: Klippingen er frenetisk, dialogene er heseblesende, konfliktene er brutale og karakterene er desperate. En slik beskrivelse kunne også passet på en rekke såkalte heftige amerikanske action thrillers. Men Elskede kjøtere befinner seg milevis fra slikt. Tilskueren skjønner nemlig umiddelbart at dette er virkeligheten. Vi blir kjent med en rekke personer i en ikke navngitt gigantby i Mexico, hvis skjebner tilfeldigvis krysses her og der.}

Octavio er forelsket i brorens kone. Han vil bli rik ved å la hunden sin delta i brutale hundekamper i et av byens smått kriminelle undergrunnsmiljøer. Vi møter journalisten Daniel, som sier farvel til sin kone til fordel for en ung og sexy modell. Vi møter eks-geriljasoldaten El Chivo, som bor på gaten og omgir seg med hunder. Han tjener til livets opphold ved å rote i søpla og ved å drepe folk. Hva har så en slik gjeng til felles? Jo, de er mennesker på jakt etter noe. Mennesker som befinner seg i en labyrint, der fortiden er sjanglende og forvirrende, mens ingen av fremtidens valg er åpenbare. Deres virkelighet er voldsom og nådeløs, men filmen står aldri i fare for å vippe over i spekulativ brutalitet. Bildene er uhyggelige og sterke, men blir ekstra ubehagelige fordi det aldri er tvil om at verden faktisk også er slik”.

ÅRETS FILMHJERTE 2001

HANNIBAL

Hannibal Lechter fra “The Silence of the Lambs” (Nattsvermeren) er tilbake i Hannibal, regissert av Ridley Scott. Spennende thriller med grøsserpreg over seg, samt at man også kan spore svart ironisk humor og noen råe scener er det også. Dette er nok en av de beste/mest underholdende filmene fra 2001 etter min smak. I de viktigste rollene finner vi Anthony Hopkins, Julianne Moore, Ray Liotta og en ganske ugjenkjennelig Gary Oldman.

Referatet er hentet fra det norske filmnettstedet Filmfront:

10 år er gått siden Dr. Hannibal Lecter (Hopkins) flyktet fra sitt amerikanske fangenskap. 10 år siden den da nyutdannede FBI-agenten Clarice Starling traff den psykopatiske massemorderen for første gang. 10 år senere er han fremdeles hennes verste mareritt…og hun fremdeles hans største drøm. Hannibal fortsetter der Nattsvermeren sluttet – i Firenze, Italia, hvor Hannibal nå nyter det gode liv. FBI-agenten Clarice Starling (Moore har her rollen som Jodie Foster hadde  i “The Silence of the Lambs”) har aldri klart å glemme møtene med doktoren. Hans iskalde stemme forfølger henne natt og dag.

Dr. Mason Verger (Oldman), ett av Hannibals overlevende ofre, glemmer heller aldri den sinnssyke seriemorderen. Vansiret og bundet til maskiner for å kunne leve, legger han en plan for hvordan han skal lokke Lecter ut i fra sitt gjemmested. Lokkematen må bli Clarice…(kilde: filmfront.no).

Hannibal er en film jeg liker, men jeg har sett den flere ganger og er litt “lei” av den, og det var som nevnt litt trøblete å skulle plukke ut en favorittfilm fra 2001. For her kunne jeg nesten like godt valgt flere av de andre filmene jeg allerede har nevnt: American Pie 2, Villspor, The 51st State, Along Came a Spider eller en av de to Beck-filmene, og forsåvidt også L.I.E. som i siste liten ble sett før dette innlegget ble ferdigskrevet.

ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2001

ELLING

* Drama/komedie

* Regi: Petter Næss

* Medvirkende: Per Christian Ellefsen, Sven Nordin,
Per Christensen, Jørgen Langhelle m.fl.

Fascinerende. Om ett  ord skal beskrive hva jeg syns om Elling, så er det fascinerende. Fyll gjerne på med hjertevarm, komisk, medfølende, spesiell og rar. For Elling er et godt stykke filmhåndtverk, der Per Christian Ellefsen er perfekt som den noe mentalt tilbakestående Elling, en type som er både enestående, tverr, vanskelig, irriterende,unik og god på bunn. Sven Nordin, som vi vel da denne filmen kom først og fremst hadde forbundet med Nils i Mot i brøstet, leverer også en førsteklasses prestasjon som Ellings bestekamerat, den lettere tilbakestående Kjell-Bjarne. Fagfolk innen psykiatrien får ellers ha meg unnskyldt hvis jeg har brukt begrepet mentalt tilbakestående feil her, men Elling og Kjell-Bjarne er jo ikke figurer som er blant samfunnets “normale”, likefullt er de utvilsomt to fantastiske figurer. Filmen er basert på en bok av Ingvar Ambjørnsen som heter “Brødre i blodet“.

Elling var forøvrig nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film (prisen ble vunnet av bosniske Ingenmannsland).

Elling er noe av det norsk film kan være stolte av. Terningkast 5.

 Øvrige filmer verdt en titt:

Ocean`s Eleven – Clooney, Pitt, Julia Roberts, Damon. Krimthriller som aldri når mer enn til middels for min del.

Enemy at The Gate – Brukbart krigsdrama/romantisk (?) drama som utspilles under slaget om Stalingrad, med Jude Law som filmens høydepunkt. Han kjemper en “katt og mus-lek” med Joseph Fiennes, i en handling der de to spiller hhv tysk og russisk skarpskytter (Men hvem av de to som spiller hvem husker jeg ikke).

From Hell – Mørk thriller (horror/thriller) med Johnny Depp i rollen som en politidetektiv som etterforsker Jack the rippers drap i et viktoriansk London i 1888. Jeg husker filmen for dårlig til å putte den blant “favorittene” mine, dog er jeg sikker på at jeg syns filmen minumum var brukbar 😉

Monster`s Ball  – Denne husker jeg ikke mye av, men jeg tror den var grei nok. Halle Berry fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen sin her.

The Pledge (Kjent i Norge også som Mistanken) – Jack Nicholson.

Domestic Disturbance – John Travolta. Ikke noe mer enn middels film, men kan funke greit som tidsfordriv.

One Night at McCool`s – Norske Harald Zwart står for regien i denne krimkomedien.

Mean Machine – Vinnie Jones.

Ellers husker jeg ikke om jeg likte “Swordfish” , “Don`t Say a Word“, “15 Minutes“, “Rock Star“, og “Behind Enemy Lines“, men de er antagelig også brukbare valg når man vil ha noe å slå ihjel litt tid med.

I 2001 kom også den første Harry Potter-filmen, “Harry Potter og de vises sten”,  men Harry Potter er ikke noe jeg gidder å se på.  En del andre filmer fra 2001 som er rimelig kjente men som jeg ikke syns er noe særlig er filmer som “A.I.”, “Pearl Harbour“, “Blow”,  (den var vel ok, men jeg syns den var for kjedelig), “Training Day” (som Denzel Washington fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle for!) og “Vanilla Sky”. Det kom selvsagt også en del filmer jeg ikke har sett og ikke har den store interessen av å se heller, samt uhorvelig mye lavkvalitet. Men som alltid er det selvsagt andre som liker disse filmene godt.
Årets Oscar-vinnende film (beste film) ble “A Beautiful Mind” (norsk tittel: Et vakkert sinn), men den har jeg ikke sett. Den særeste filmen jeg har sett fra 2001 er David Lynch (mannen bak den ekstremt spennende og mystiske TV-suksessen “Twin Peaks”) sin film “Mulholland Dr.” – en film som ble for spesiell for min del.

Som vanlig avslutningsvis i mange av disse innleggene går tankene tilbake til noen av skuespillerene som døde i det omtalte året. Blant de sceneteppet gikk ned for aller siste gang for i 2001 finner vi David Graf (1950-2001), som for alltid vil huskes for rollen som den våpenglade Tacleberry i de syv Politiskolen-filmene. Graf hadde dessuten en lang rekke mindre gjesteroller i diverse serier, blant annet har han vært med i en episode av M*A*S*H, to Seinfeld-episoder og tre episoder Step by Step. Graf døde i 2001 av hjerteattakk, kun 50 år gammel.

En annen morsom skuespiller, som også hadde seriøse roller, som døde i 2001, var Jack Lemon (1925-2001). To ganger ble Lemon belønnet med Oscar, og han var nominert totalt åtte ganger. Prisene han ble tildelt fikk han for beste birolle i Mister Roberts (1955) og for beste mannlige hovedrolle for Save The Tiger (1973). Lemons film- og TV-serie-karriere strakte seg over mer enn 50 år, fra 1949 og helt frem til 1999/2000. Han sovnet inn sommeren 2001, i en alder av 76 år.

Også den norske filmkunstneren Ivo Caprino døde i 2001. Han ble 80 år. Caprino (1920-2001) som var filmregissør, animatør, produsent og forfatter, har en fjellstø posisjon i den norske filmhistorien gjennom sine animerte dukkefilmer.

Vi har vel alle sett den legendariske gigantsuksessen Flåklypa Grand Prix (basert på Kjell Aukrusts galleri av figurer), og mange har garantert fått med seg filmatiseringene hans av en rekke av de norske folkeeventyrene, blant annet Gutten som kappåt med trollet, Reveenka, Sjuende far i huset, Karius og Baktus, og Askeladden og de gode hjelperne, for å nevne noen. Caprino er uten tvil en legende innen norsk kultur. Minnene flyr tilbake til barndommens TV-minner og alle disse figurene fra Caprino-filmene.

#film #filmhjerte #filmsnakk #filmer #movies #2001 #elling #hannibal

Husk at du kan følge filmhjerte.blogg.no på facebook. Klikker du “Liker” på filmbloggens facebook-side får du oppdateringer på facebook-feeden din når det publiseres nye innlegg her på filmbloggen (med forbehold om hvordan facebook filtrerer innlegg).

Legg gjerne igjen kommentarer og synspunkter om bloggen eller filmåret 2001. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.