Hjemme bra, borte best? På ny har Argentina levert en skarp komedie med dramatiske undertoner.
Argentinas Oscar-kandidat for prisåret 2016 er den bitende og mørke dramakomedien The Distinguished Citizen.
FILMANMELDELSE
THE DISTINGUISHED CITIZEN (Originaltittel: El ciudadano lustre)
Argentina/Spania, 2016, spilletid 1 t 58 m
Sett på kino under Tromsø Internasjonale filmfestival
Daniel Mantovani er en velstående, suksessfull og arrogant forfatter i Spania, han tildeles priser og inviteres verden rundt, men avviser de alle. Han har nemlig mistet inspirasjonen etter å ha blitt tildelt nobels litteraturpris, en pris han spotter foran konger og andre celebre gjester. Når det en dag dukker opp en invitasjon fra hans gamle hjemby Salas i Argentina, stedet han er født og oppvokst på, bestemmer han seg motvillig for å akseptere tilbudet.
Den lille byen han forlot for 40 år siden og aldri har vendt tilbake til før nå, ønsker å gi han en ærespris, “The distinguished Citizen”, samt la han gi forelesninger med mer. Når jubelen i hjembyen har lagt seg over den hjemvendte sønn, som har bodd i Europa siden han flyttet, begynner lokalsamfunnet i Salas å vende han ryggen, særlig de som mener Daniel konsekvent har skrevet negative ting om hjembyen i bøkene sine og anser han som en judas.
Filmen har en hel del humor i seg, mye mørk humor, ofte med alvor i bunn. Den argentinske veteranen Oscar Martinez (kjent fra blant annet Oscar-nominerte “Wild Tales”, 2014) gjør en knivskarp prestasjon i rollen som den uinspirerte og egentlig folkesky forfatter Mantovani. Rollefiguren er som nevnt en arrogant type, men jeg liker han, hans politisk ukorrekte og stort sett gjennomgående usosiale stil, men innimellom glimter han til, selv om han mange ganger er en drittsekk mot folkene han møter.
Anmeldelsen fortsetter under traileren
Eller er det kanskje slik at det er de andres forventninger som ikke samsvarer med verken hvordan verden fungerer eller den mannen han er, for som sagt, jeg liker han. Mange publikummere vil nok mene den godeste Daniel er i overkant usympatisk, men jeg tror også de fleste likevel vil like filmen.
The Distinguished Citizen varer i nesten 2 timer og kunne gjerne vært noen minutter kortere, et sted midtveis faller jeg ørlite grann bort føler jeg, men filmen tar seg opp med et dramatisk klimaks, for hvis man sitter med tanken at han har dratt tilbake til Salas for å hente inspirasjon, er det mange skjær i sjøen. Slutten blir ganske lik det jeg underveis hadde spådd.
Filmen vises også torsdag og lørdag denne uka på TIFF.
Jeg liker The Distinguished Citizen, til tross for et litt kjedelig parti midtveis. 6 og en halv-7/10 stjerner og et sterkt terningkast 4. Forhåpentligvis når den norske kinoer i ordinær visning. Anbefales!
#film #filmer #filmhjerte #TIFF17 #tromsofilmfest
På dag 2 av TIFF var fengselsfilmen “BLESSED BENEFITS” fra Jordan den første på programmet mitt, men den var så dørgende søvndyssende at…ja du skjønner kanskje tegninga. Nå sovnet jeg ikke akkurat av men hadde jaggu problemer med å holde øyelokkene åpne etter hvert som jeg mistet interessen for handlingen. Filmen var en jeg hadde bra forventninger til, men viste seg å være en skuffelse, og ikke var verken skuespill eller persongalleri noe utpreget å skrive hjem om.
Den gav et litt annet fengselsdrama enn vi er vant med gjennom mange filmer og serier som skildrer livet innenfor murene, det blir likevel alt for kjedelig etter mitt syn. Terningkast 2.
Dagens siste film er “THITHI” fra India. Den kommer det kanskje noen ord om i morgen 😉
Andre anmeldelser og innlegg fra filmfestivalen i Tromsø:
TUNGESKJÆRERNE – Glimrende fra nord! “Fesk lukta ikkje møkk, det lukta pænga
RARA – viktig film fra Chile om omsorgsrett
THE ICEBREAKER – iskald spenningsaction fra Russland
Husk at du finner filmhjerte.blogg.no også på facebook. Lik siden der og bli oppdatert!
Verdensteateret er et av visningsstedene for TIFF. Et av Tromsøs mest ærverdige bygg er kledd til filmfest.
Foto: Lars Jørgen Grønli
Legg gjerne igjen kommentarer 🙂
Chattes….
