Filmhjerte: Året 2002

Var 2002 et godt år for film? Filmsmaken er vel også som baken; delt, så jeg sier nja.  I dag er turen kommet til filmåret 2002.


Skrevet av: Lars Jørgen Grønli.

I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


2002 var samlet sett slik undertegnede ser det et skuffende filmår, og det mest skuffende til nå i denne filmretro-serien her på filmbloggen – men det er uansett en film som peker seg ut som den klare favoritten min dette året. Årets beste filmer etter mine filmpreferanser trengte vi ikke dra veldig langt for å finne, de kom nemlig fra Sverige. Denne gang starter jeg med årets favorittfilm.

Heldigvis er filmpreferansene hos publikum nærmest himmelvid, så kanskje var nettopp 2002 et utsøkt filmår for deg?

ÅRETS FILMHJERTE 2002

 

DEN 5:E KVINNAN (Norsk tittel: DEN FEMTE KVINNEN)

Filmgenre/Land: Krim, Sverige

Medvirkende: Rolf Lassgård, Marie Richardson,
Emy Storm, Michael Nyquist, med flere.

Film i Wallander-serien med Rolf Lassgård.

Den femte kvinnan var strengt tatt en minserie i 4 deler om politietterforsker Kurt Wallander ved Ystads-politiet i Skåne i Sør-Sverige. Men i mangel på en enkelt spillefilm som skiller seg ut fra resten, så får det bli denne miniserien som får årets filmhjerte. Serien er forøvrig gitt ut på dvd, så den kan vel i et utvidet begrep omtales som en film 😉 Den kan ihvertfall anbefales sterkt, er veldig spennende og pulserende.

Den Femte Kvinnen er basert på Henning Mankells krimbok “Den femte kvinnan” fra 1998, og har Rolf Lassgård i sin praktrolle som Wallander. Boka har jeg lest, og også den var vel verdt å bruke tid på.

“Etter en etterlengtet ferie med faren blir Kurt Wallander involvert i ettersøkingen etter en eldre mann. En rekke besynderlige spor fører fram til et svært makabert funn. Rett etter forsvinner også en eldre blomsterhandler. Hva er det som skjer med disse mennene? Hvem er de – og hva har de til felles?” (nrk.no).

“Mannen som gikk ut for å titte på fugler spiddes til døde. En blomsterhandler blir funnet i skogen – avmagret, kvelt og bundet ved et tre. Hvorfor myrdes disse eldre mennene? Hvorfor disse utrolig uttenkte arangemangene? Og hvem er neste på listen? Aldri før har førstebetjent Wallander møtt en så iskaldt beregnende morder. Det er en person som det ser ut følger en plan lagt opp i minste detalj. Planen forutser ikke bare ofrenes men også politiets neste steg. Wallander forstår at han må finne mønstret. Et eller annet sted i fortiden finnes historien som binder mennene til deres bøddel. Men hvor?” (filmweb.no).

 

Dette er som nevnt egentlig en miniserie i fire deler, og burde vel dermed ikke være med i racet om å få årets filmhjerte, men jeg liker denne Wallander-filmen/serien bedre enn alle spillefilmene fra 2002 som jeg har trukket frem i dette innlegget. Dersom jeg likevel må velge en enkelt spillefilm som kunne vurderes som årets filmhjertevinner, må det isåfall bli enten en av Beck-filmene, eller muligens Spider-man eller Gutter er Gutter (About a Boy).


 Her er de andre beste filmminnene mine blant det som ble utgitt i 2002:

Beck-filmer som kom i 2002:

* ENSLINGEN

* OKÄND AVSÄNDARE

* ANNONSMANNEN

* POJKEN I GLASKULAN

Filmene om Beck er filmer jeg absolutt kan anbefale for de som liker politikrim.

SPIDER-MAN


Ok, adventure/superhero-filmer har aldri, med unntak av da jeg så Supermann for første gang som veldig ung, vært mine filmfavoritter, men Spider-Man er et av unntakene som bekrefter regelen “ingen regel uten unntak”, for jeg syns Spider-Man er litt kul, og jeg liker Tobey Maguire i rollen som vår helt. Kirsten Dunst gjør også en søt figur, mens Willem Defoe er kul som skurk.

DEN RØDE DRAGE (RED DRAGON)


Kronologisk sett er dette den tredje filmen om Hannibal Lecter, psykopaten fra “The Silence of The Lambs” (“Nattsvermeren” på norsk) og “Hannibal“, men handlingsmessig den første. “The Silence of The Lambs”, som var den første filmen, ble spilt inn 11 år tidligere, men historien i den foregår flere år etter Den røde drage (wikipedia). I Red Dragon, som er en nokså spennende film, ser vi kjente navn som (selvfølgelig) Anthony Hopkins, samt blant andre Edward Norton, Harvey Keitel, Ralph Fiennes og Phillip Seymour Hoffman.

DIE ANOTHER DAY


Nok en film om James Bond, med Pierce Brosnan som Bond, og med seg har han Halle Berry.

INSOMNIA


Den amerikanske remaken av den norske klassikeren fra 1997 med samme navn, der søvnløshet og etterforskningen av et mord står i fokus. Den norske originalen som ble spilt inn i Tromsø og i Nyksund (Vesterålen) er mange hakk bedre enn denne fra USA, men Insomnia med Al Pacino, Robin Williams som bad guy og Hillary Swank, er likefullt en meget god thriller, som bør sees.

GUTTER ER GUTTER (ABOUT A BOY)


Hugh Grant og den da rundt 12 år gamle Nicholas Hoult har hovedrollene i denne fine og lett humoristiske filmen. Ettersom jeg ikke kunne huske noe av filmen, men var overbevist om at jeg hadde sett den en gang for mange år siden, bestemte jeg meg for å se denne dramakomedien igjen et par dager før jeg skrev ferdig blogginnlegget om filmåret 2002. “About a Boy” er iallefall en hjertevarm og fornøyelig opplevelse, og det stemmer ganske bra det enkelte filmkritikere har sagt om denne filmen: Hugh Grant er faktisk briljant her, noe også Nicholas Hoult utvilsomt er. Grant er langt fra noen favoritt hos meg, men han er god og, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle si om Grant, ganske sjarmerende i denne filmen, mens Hoult er supersøt, selv om han er dresset opp litt alternativt, og gitt rollen som mobbeoffer og litt eplekjekk og spesiell.

Om det er en “must-see-movie” vet jeg nå riktignok ikke helt. Jeg kan likevel helt klart gjerne anbefale filmen, for den er god, velspilt, trivelig og underholdende, samtidig som man føler med 12-åringen Marcus (Hoult) som bor sammen med den manisk depressive mora, og som ved en tilfeldighet kommer i kontakt med Will (Grant), en singel type som aldri har verken jobbet eller brydd seg om noen andre enn seg selv. Du MÅ ikke se den, men jeg vil vel si at du kanskje BØR se den 😉

ENOUGH


Ikke veldig original historie, for dette har vi sett flere ganger før, men det er likevel en grei spenningsfilm, der Jennifer Lopez gjør en god rolle som kvinnen som må flykte fra den voldelige og utro ektemannen sin. Med seg tar hun datteren deres, men ektemannen har ingen planer om å la henne få være i fred. På filmcoveret/filmposteren som ble brukt en del steder har forøvrig noen smarte skaller kokt sammen taglinen “Self defence isn`t murder”! Takk for den liksom, da visste man jo hvordan den filmen kom til å slutte…. (om det da ikke var opplagt nok fra før). Nevertheless, eller hva man sier på godt norsk, Enough er fortsatt spennende nok.


ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2002

Det stod ikke bedre til med filmer fra Norge dette året enn fra verden forøvrig, for fra Norge finner jeg nemlig ingen filmer fra 2002 verdt å nevne. Jeg bør riktignok også legge til at jeg heller nesten ikke har sett noen av de norske filmene som ble sluppet i 2002, ganske enkelt fordi det ikke var noe der som fristet filmsansene mine. Om noen skulle ha noen norske anbefalinger fra 2002, rop gjerne ut!


Andre filmer fra 2002 verdt å ta en titt på:

Ringenes herre: To tårn (The Lord of the Rings: The Two Towers) – Film nummer 2 i Ringenes Herre-sagaen. En film som garantert mange elsker. For min del er det ikke en filmgenre jeg liker, men som nevnt i et tidligere innlegg er Ringenes herre et filmfenomen som jeg uansett absolutt respekterer. Toeren av de tre Ringenes Herre-filmene var nok, ettersom hvordan man ser det, den dårligste av de tre, eller den minst suverene.

Hvem var Jason Bourne (The Bourne Identity) – Matt Damon er Jason Bourne, mannen uten hukommelse. Jeg husker imidlertid denne filmen, og syns den er brukbar.

Panic Room – Småklaustrofobisk thriller med brukbar spenningskurve.

Det absolutte mareritt (The Sum of all Fears) – Grei actionthriller om atomtrussel.

Ken Park – Snodig og noe kontroversiell film, om ungdom, ubeskyttet sex, likegyldighet og dop. En del eksplisitte sexscener (blant annet en noe forstyrrende scene der en av ungdommene tilfredsstiller seg selv) bør det nevnes at det er her, så noen vil garantert finne filmen usmakelig. Selv er jeg litt i tvil om jeg liker den eller ikke.

One Hour Photo – Robin Williams er uhyggelig som litt for nærgående fotobutikkarbeider. En film som slett ikke er så verst,og som viste at Williams også godt passet inn i roller som ekkel psykopat.

På kollisjonskurs (Changing Lanes) – Brukbar actionthriller, som jeg har glemt det meste av.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Chicago – Jeg liker egentlig ikke filmmusikaler, men Chicago er ihvertfall et teaterstykke jeg har sett på teater både i Tromsø og i London, og likt godt. Handlingen i både filmen og de to teateroppsetningene var basert på Broadway-musikalen Chicago fra 1975. Så filmen er vel muligens sebar…. Chicago stakk av med hele 6 Oscar-priser, inkludert beste film fra 2002.

The Hours har jeg ikke sett, men det er en av de filmene fra 2002 jeg har litt lyst til å se. Nicole Kidman fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og i andre sentrale roller sees Julianne Moore og Meryl Streep.

En dramafilm jeg tror kan være bra er den spanske filmen Hable con ella (Internasjonal tittel: Talk to her. Norsk tittel: Snakk til henne), som er regissert av velkjente Pedro Almodóvar.
Også filmen Japón (Japan) fra Mexico har jeg lest en del bra kritikk om. En av skribentene på det norske filmnettstedet Montages har skrevet at Japón “antakeligvis vil stå igjen som en av totusentallets sterkeste latin-amerikanske filmer” (sitat E. Vågnes, montages.no).

I saken på montages.no kan en dypanalyse av Japón leses. I Japón drar en mann til den meksikanske landsbygda for å begå selvmord, men der møter han sin frelser, i form av en eldre religiøs kvinne som han faller for. Jeg liker en god del filmer fra Latin-Amerika, så Japón har jeg hatt lyst til å se en stund, men om jeg vil like denne er jeg ikke sikker på. Den høres litt vel ambisiøs ut, med litt for sterke religiøse undertoner, men kanskje tar jeg helt feil om det. Finner jeg den et sted på nett med tekst vil jeg nok se den.

Har du sett noen av disse filmene? Kom gjerne med anbefalinger, kommentarer og andre innspill. Klikk på kommentarer-linken like under innlegget, eller kommenter på filmhjerte sin facebook-side. Klikker du “Liker” på filmbloggens facebook-side får du oppdateringer om nye filmblogg-innlegg som “nyhetsoppdateringer” på facebook-feeden din (med forbehold om hvordan facebook filtrerer).

#film #filmhjerte #filmer #movies #2002 #wallander

1 kommentar

    1. Ingen helt store filmer fra 2002, nei, men noen brukbare. Jason Bourne kan man jo se om igjen flere ganger. “The Pianist”, med Adrien Brody som fikk Oscar for den rollen, er en sann historie om en polsk-jødisk pianist som overlevde hele krigen i skjul i Warszawa. Jeg så “Road to Perdition” på NRK for noen uker siden, og det var en brukbar gangsterfilm som jeg ikke hadde hørt om før. Ellers kan jeg anbefale “Secretary”, for de som liker litt svart humor. Andre passe OK filmer er “Phone Booth”, “The Ring” og “Catch Me If You Can”.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg