Atter et år. Atter en filmfestival i Tromsø. Atter en gang med Filmhjerte på plass.
Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) har nemlig atter en gang beæret undertegnede og filmhjerte med akkreditering til festivalen.
Dermed er det bare å gjøre seg klar til vinterens vakreste eventyr; TIFF 2018, som starter mandag 15. januar og varer uka til ende.
Litt jobb og annet skal man selvsagt ha plass til, men at det blir ei heftig kinouke er det liten tvil om. Med filmer fordelt på fem visningssteder rundt i Tromsø sentrum fra tidlig morgen til natt kunne man sikkert stått en filmmaratonløype på godt over 40 filmer fra mandag til søndag, de mest ekstreme har vel faktisk bikket 50 også har jeg hørt (gale gale herlige filmelskermenneske!), men så driftig er jeg nok ikke.
Av erfaring har jeg lært at å se for mange filmer like etter hverandre gir dårlig utbytte (Zznork..). TIFF er jo også å vandre litt i sentrum og dra til seg inntrykk av den egenartede spesielle festivalukestemningen som det syder av i byen denne januaruka, ta en kaffe på en eller annen kafè og se folkelivet som surrer utenfor. For undertegnedes del regner jeg i så måte med å lande på et sted opp mot eller rundt 20 filmer. 3 pr dag i snitt må man vel klare? 😉
Riktignok har jeg flere ganger valgt å la søndagen være bare søndag, da er hodet som regel allerede fullt nok av filminntrykk. Søndag er imidlertid en fin TIFF-dag det også, da har roen senket seg og det store folkerushet har lagt seg, noe som kan være greit sånn helt på tampen av festivaluka, dagen etter at festivalen faktisk “offisielt” har sin avslutningsseremoni.
Noen korte TIFF-fakta fra tiff.no:
Målt i antall besøk er Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF):
1) Norges største filmfestival
2) Landsdelens største kulturarrangement.
Festivalen ble arrangert for første gang i 1991 med et totalt besøk på 5200. I 2017, i sitt tjuesjuende år, hadde festivalen et totalt besøk på 61162.
Her er mine topptips til filmfestivalen
Dette er filmer du kommer til å få magaknip, kløe bak, vondt i hjartet og angst av å gå glipp av 😉 Neida, så ille er det vel ikke, men serr, disse filmene bør du få med deg (og gjerne da i løpet av TIFF).
CALL ME BY YOUR NAME
Endelig kommer den sterkt kritikerroste og bejublede Call Me By Your Name til nord. Filmen ble den mest roste filmen på Sundance i januar i fjor (!), og seiler opp til å kunne dra med seg både nominasjoner og priser på Golden Globe og Oscar. Det norske filmnettstedet Montages, samarbeidspartner med TIFF forøvrig og Norges mest dyptgående filmmagasin, var i fjor så full av begeistring over denne filmen etter å ha sett den på Berlinalen, at de knapt nok visste hvor de skulle begynne rosen sin. Så ja, forventningene er skyhøye til Luca Guadagnino sin dramafilm Call Me By Your Name, som utspiller seg en het sommer i Nord-Italia i det herrens år 1983.
Nord-Italia, sommeren 1983: I en råflott villa fra 1600-tallet nyter 17 år gamle Elio solfylte dager sammen med sin lille familie. Moren er oversetter, mens faren er arkeolog og kunsthistoriker med gresk-romerske skulpturer som spesialitet. Hver sommer lar faren en av sine studenter komme på besøk, og årets gjest er Oliver. Med frekk og freidig fremtoning sjarmerer den amerikanske studenten Elio i senk, som lærer ting om seg selv som pianoet og bøkene i villaen ikke kan tilby.
CALL ME BY YOUR NAME er en nydelig familiefortelling dynket i sol og sensualitet. Med stor omtanke viser regissør Guadagnino og hans imponerende skuespillerstab både det vakre og smertefulle i en mangefasettert kjærlighetsfortelling (omtale fra tiff.no).
Filmen får ordinær kinopremiere senere i januar i Norge, men nå har jeg venta på denne siden januar i fjor, så nå gidder jeg ikke vente lengre 😉 At filmen ligger på en luguber site på nett for strømming har jeg blitt oppmerksom på, men fanken heller, dette er en film som bare må sees på kino, det er jeg overbevist om. Bakteppet med sommer, Italia, sol og søtladen musikk, samt skuespillerprestasjoner som skamroses. Blant annet.
Filmradaren min sier ihvertfall at dette verket kommer til å falle i smak.
Første sjanse: Tirsdag 16. januar klokka 17:45 på Kulturhuset. Vises også onsdag, lørdag og søndag under TIFF.
KILLING JESUS
OK, dette er nok en film for deg som om du er som meg og liker litt rå filmer, liker den søramerikanske stilen (filmen er fra Colombia) og setter pris på en god actionthriller. Killing Jesus skal ifølge programomtalen være en “fascinerende hybrid mellom hevnthriller og kjærlighetshistorie”, med Colombias nest største by, Medellìn, som spektakulært bakteppe og location.
Når fotografstudinen Litas far blir myrdet opplever hun at politiet ikke foretar seg stort. Men en dag møter hun tilfeldigvis den unge drapsmannen, og vi dras med inn i millionbyens mange områder.
Historien i seg selv sier “kom og se for f!”, og dessuten liker jeg filmer fra Sør-Amerika av blant annet denne typen. Også er det jo pressebildet fra filmen da i tillegg, samt en lovende trailer. Som bare draaar meg til seg. Dette må sees 😀
REINVENTING MARVIN
Norgespremiere, og del av TIFFs hovedkonkurranseprogram. En etter sigende unik historie om å finne seg selv, og få oppreisning, mot alle odds. Denne franske filmen er basert på en prisvinnende og omdiskutert bok som starter med setningen “jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen”, skal vistnok være både hard, farseaktig og øm, og ikke minst har den selveste Isabelle Huppert med, som seg selv!
Marvin er en følsom, litt feminin – og homofil – gutt. Barndomsminnene hans er preget av mobbing, vold og en håpløs familie i et fattig arbeiderklassemiljø. Men det er håp for Marvin, særlig når rektoren på skolen oppdager at Marvin har et stort teatertalent (tiff.no).
Med Huppert på rollelista er jeg sikker på at dette er kvalitet, men selvsagt med en interessant tiltalende historie i bunn (muligens også med en særegen eller uvant formidlingsmåte?), og pressebildene vekker apètitten på å se mer.
SAVNET (Loveless)
Norgespremiere, og også del av konkurranseprogrammet. Var en av de Golden Globe-nominerte for beste ikke-engelskspråklige filmer. Russisk film er noe jeg sjeldent ser, men denne filmen kommer fra samme regissør som stod bak den glimrende samfunnskritiske og beinharde dramafilmen “Leviathan” fra 2015. I “Savnet” blir det nok en gang samfunnskritiske blikk på det russiske samfunnet.
I sentrum står en forsvunnet 12 år gammel guttunge, som plutselig en dag etter å i lang tid ha blitt neglisjert forsvinner mens foreldrene står i en bitter konflikt med hverandre. Foreldrene må samarbeide i søket etter sønnen, i det som på den ene siden betegnes som en bitende kritikk mot det empatiløse korrupte russiske samfunnet, men også et sosialrealistisk drama, og en Hitchcock-aktig thriller.
Må se? Da! da! da! (Ja!)
BRIGHT NIGHTS
Tysk drama og roadmovie om en far som drar på biltur med sønnen til Nord-Norge for å knytte tettere bånd med sønnen som er på vei å gli bort fra han.
Med mye av filmen innspilt i nordnorsk natur er dette en selvskrevet film å få med seg. Vistnok mye humor og varme i filmen også, i tillegg til storslått locations.
Forventningene er ganske store her.
CITY OF GHOSTS: RAQQA
Prisvinnende dokumentar som tar oss med på en rystende reise til Syria-krigen.
Vi kommer tett på de unge aktivistene bak et nettsted som velger informasjon som våpen når den islamistiske terrororganisasjonen ISIS tar over hjembyen deres, Raqqa, i 2014. Vi følger aktivistenes liv over lang tid og får oppleve kostnadene ved å være i krig, på flukt og i eksil.
Filmen inneholder sterke bilder fra krigshandlinger, og har blitt beskrevet som den definitive filmen om krigen i Syria. Like sterkt som krigsbildenes brutalitet er de personlige skjebnene til aktivistene, ikke minst når de også må gå inn i rollen som flyktninger. Filmen er også en hyllest til modige journalister som utsetter seg for fare for å få fram kunnskap og fakta (omtale fra tiff.no).
Traileren til denne filmen viser flere brutale bilder, så sannsynligheten for at filmen sitter som en knyttneve i magen er stor.
VIOLETA AT LAST
En nylig separert og skilt kvinne på over 70 ser nye sider ved livet, og viser at fremtiden fortsatt har mye å by på også når man har kommet opp i årene.
Traileren virker tiltalende og gir lyst på å se mer.
TEAM HURRICANE
Dansk film hvor vi følger en punkete jentegjeng. Mulige Skam-likheter samt en sprakende fargekoloritt. Nylig nominert som en av årets filmer i Danmark (Bodil-prisen).
En film jeg har gode forhåpninger om at er bra, men som jeg ikke helt vet hva har å by på. Ettersom filmen antagelig ikke får norsk kinodistribusjon er det et must å få sjekka denne ut på det store formatet.
THE FLORIDA PROJECT
TIFFs avslutningsfilm. Filmen har Norgespremiere på ordinær kino 9. februar.
I The Magic Castle, et glorete og nedslitt motell i Florida, bor Halley (22) og hennes seks år gamle datter Moonee. Tilværelsen er langt fra glamorøs, noe som understrekes av at “The Magic Kingdom” Disney World ligger noen steinkast unna. For lille, frislupne Moonee er den absurde og kontrastfylte settingen likevel fylt med spenning og uendelige muligheter. Og mens Halley sliter, både med å få endene til å møtes og å akseptere sin egen livssituasjon, er datteren fast bestemt på å få mest mulig ut av hvert eneste sekund hun kan vandre fritt i nabolaget.
THE FLORIDA PROJECT er en sterk, rørende og ikke minst morsom film om utfordringene en liten familie på skyggesiden av samfunnet må leve med. Anført av imponerende skuespillerprestasjoner er filmen både befriende naturlig og samtidig et tankevekkende innsyn i det moderne USA (omtale fra tiff.no).
Sannsynligvis en veldig god film som jeg har store forhåpninger til. Willem Dafoe skal etter sigende spille glimrende. Visnigen lørdag (avslutningsseremonien) er utsolgt, men filmen går også på TIFF søndag.
Dette er altså de jeg på forhånd har best forventninger til, og som vanlig dukker det sikkert opp noen skikkelige uventede godbiter underveis. Noter deg også bak øret titler som THE BASICS OF KILLING, THERE IS A HOUSE HERE, C`EST LA VIE!, DREAMS BY THE SEA, RENT-A-CAT (bildet over) og særlig Golden Globe-vinneren for beste ikke-engelskspråklige film, UT AV INTET (Aus dem nichts / In the fade), som trolig er veldig bra.
Noen av kortfilmene i programmet Film fra Nord (FFN) er garantert også verdt å få med seg:
FFN: Shorts 1 (The Comet, Mobil, I will allways love you Kingen + 3 øvrige ) og FFN: Shorts 3 (Villdyr, Killing Grandma + 2 øvrige).
Jeg tror kortfilmprogram nr 3 blir førstevalget, da de to nevnte kortfilmene der virker spennende. I de fem nevnte titlene handler det slik jeg tolker de kryptiske filmbeskrivelsene om identitet, flukt, oppvekst, tilhørighet, ensomhet, forholdsforviklinger, og noe jeg ikke helt vet hva men som bare ser småsprøtt ut på en bra måte…
Problemet med kortfilmprogrammene er at man ofte må lide seg gjennom 2-3 filmer man syns er skrot, men har programmet 2-3 virkelig gode kortfilmopplevelser veier det opp for de andre. TIFF har mange ganger gitt meg glimrende kortfilmer, som har bydd på et vidt spekter av sjangere og følelser. Anbefaler absolutt å sjekke ut et kortfilmprogram hvis tida tillater det (og hvis ikke, rydd plass, hehe).
En nordnorsk film verdt å bite seg merke i er dokumentaren FFN – Parkert, som lar oss møte en av Tromsøs mest beryktede “løse fugler”, den nå avdøde og mer eller mindre sagnomsuste Per “Parkèr” Andreassen, som i en mannsalder var fast sentrumsinventar i byen, til frustrasjon for mange. Filmen følger Per “Parkèr” (uttales vistnok ikke som ordet park/flere parker, men typ som “gå og parker bilen etc) gjennom hans siste leveår, og gir et innblikk i personen og mennesket bak masken.
Visningene under TIFF ble utsolgt allerede på billettsalgets første dag for noen dager siden, men allerede i uka etter filmfestivalen blir PARKERT satt opp på Fokus Aurora Kino, og den kommer også i februar på Verdensteatret.
Litt kritikk av TIFF må også tåles. En av de tingene ved TIFF jeg ikke helt skjønner vitsen med, er oppsettingen av filmer som allerede har gått på norsk kino forholdsvis nylig. Som “Barndom”, “Hva vil folk si”, “Thelma”, med flere. Gode filmer såklart, men….de har jo nettopp gått på kino -.- (intensjonen er vel å “nå ut til et bredere publikum”).
Jeg er heller ingen stor fan av at TIFF graver frem så mange urgamle titler – og også filmer man tidligere har vist på nettopp TIFF! Her burde TIFF heller ryddet plass til mer ny film. Noen er OK men jeg syns det er for mange. Jeg personlig skulle gjerne sett enda flere nordiske dramabidrag, samt mer fra sør-Amerika, mer britisk, og flere små europeiske uslepne juveler.
Personlig liker jeg heller ikke det sterke fokuset på filmer fra øst og “midtøstenrelaterte” filmer, men angående de to så ser jeg ihvertfall relevansen for festivalen mtp beliggenhet og slikt. Her går det kun på min manglende interesse for akkurat den type film i stor skala (noen unntak finns selvsagt).
Ellers må jeg si at årets utgave ikke virker riktig like friskt som fjorårets, som fra et nordnorsk ståsted hadde de herlige Tungeskjærerne og Ishavsblod. Årets åpningsfilm om Per Fuggeli er for eksempel for min del uten interesse, men blir selvsagt utsolgt likevel. Uansett, her er flere filmer jeg ser frem til å se.
Noen kritiske invendinger er bare sunt, men la nå endelig ikke disse foregående linjene med velberettiget kritikk (eventuelt syt, hihi) gi et inntrykk av at jeg mener TIFF ikke leverer, for TIFFs programansvarlige har selvsagt lagt bak seg en omfattende og solid jobb for å sy sammen den herligheten publikum snart kan bryne seg på: TIFF 2018.
God festival 😉
Fullstendig program og kjøp av billetter finner du på tiff.no (Husk også det obligatoriske festivalarmbåndet)
Husk at du kan følge Filmhjerte på Facebook for oppdateringer om nye bloggposter og mulighet for å kommentere osv. Besøk Filmhjertes Facebook-side, og klikk “Liker” 😀
Undertegnede kan også følges på Twitter, hvor det blant annet er en del filmtwitring.
Alle foto: Pressebilder fra filmene / tiff.no
#filmhjerte #filmer #film #filmfestival #TIFF #TIFF18 #TIFF2018 #Tromsøfilmfest #Tromsofilmfest #filmtips #kino
CMBYN var ikke så aller verst, i hvert fall bedre enn Moonlight fra i fjor. Litt for mye kliss, og så syns jeg Armie Hammer virket litt sleezy. Ikke noe jeg har veldig lyst til å se en gang til.
The Florida Project er litt sentrert rundt ungene i nabolaget, men en litt annerledes film på en måte. Ikke ille.
Killing Jesus høres interessant ut, og den må vel sees før eller siden, aller helst før.
Ellers ser jeg at Lucky står på programmet, med gamle, og nå avdøde, Harry Dean Stanton, og jeg kan anbefale den. Harry var fin i den rollen, og kan være en mulig Oscarkandidat selv om han ikke lever lenger.
Takk for film tips. Mange av disse høres veldig spennende. Spessielt ønsker jeg nå å se filmen ‘City og Ghosts: Raqqa. Ha en flott helg.
Hei Thea
Bare hyggelig. Ha ei fortsatt god helg 🙂