Mudbound er en av de beste filmene Netflix har sluppet, og tar oss med på en provoserende og trist reise tilbake i amerikansk raseskillehistorie.

Mudbound, som er en Netflix Original film, hadde verdenspremiere på Sundance i januar, og etter omtalene jeg leste den gang har jeg ventet på filmen. Lenge. Sammen med to andre filmer som også premierte under Sundance-festivalen (Call Me By Your Name og The Big Sick) er Mudbound en av filmene som nevnes som en Oscar-utfordrer. Kvalitetsmessig holder den absolutt Oscar-nivå, så gjenstår det å se om et Netflix-drama kan stikke av med noen av de gjeve prisene.

FILMANMELDELSE: MUDBOUND

Drama, USA, 2017, 2t 14 m
Regi: Dee Rees
I hovedrollene: Garrett Hedlund, Jason Mitchell, Carey Mulligan, Jason Clark, Jonathan Banks, Rob Morgan og Mary J. Blige

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Aktuell: Sluppet på Netflix 17. november

Tidlig på året ble nemlig filmen nevnt som en mulig Oscar-kandidat, og har av den grunn også fått en (svært) begrenset kinodistribusjon i USA.

Nå er Mudbound ihvertfall endelig på Netflix.

To familier fra Mississippi – den ene svart, den andre hvit – møter en brutal virkelighet med fordommer, gårdsdrift og vennskap i et splittet samfunn under andre verdenskrig. Vi følger familien McAllan, som er den hvite familien, og Jackson, den fargede, gjennom krigsårene og tiden etter krigens slutt. To unge menn returnerer hjem fra andre verdenskrig til farmen i det rurale Mississippi, hvor de må håndtere både rasisme og å tilpasse seg livet etter krigen.

Mudbound gir et skarpt og nostalgisk innblikk i en mørk part av den amerikanske 40-tallshistorien, som selv den dag i dag oppleves provoserende å bevitne. Jamie og Ronsel er de to soldatene som vender hjem til sine respektive familier, etter å på hver sin måte ha bidratt i krigen i Europa. Jamie som kaptein og jagerflyver, høyt hevet over de fleste farer, Ronsel som sersjant og vognfører i krigens frontlinjer. I krigen var Ronsel en frigjører, en helt som folket bejublet. Hjemme i statene er han, som han selv sier det; kun enda en nigger som går bak en plog. Hjemme i det som skulle være fredstid opplever de begge et verre helvete enn krigens påkjenninger klarte. Når de to blir venner fører vennskapet deres til store konsekvenser for begge to.

For i Mississippi anno 40-årene er raseskillet, rasismen og diskriminering ikke bare noe som ulmer under overflaten. Mudbound er ikke en film med mengder av adrenalinfulle actionscener. De subtile skildringene som hele veien legges frem bygger opp mot et klimaks, men nettopp fraværet av de mest provoserende og sjokkerende scenene forsterker inntrykket slik at man blir ekstra rystet og forbannet når tempoet og intensiteten pumpes opp i filmens siste halvdel og sluttfase.

Selv om rasismen og raseskille står sentralt i Mudbound, og det først og fremst er et portrett av 1940-årenes Mississippi er dette også en film som formidler noen av krigens ettervirkninger, og som tar for seg familiære relasjoner. Det skal ikke stikkes under en stol at Mudbound nok også utfordrer forutbestemte oppfatninger av rase og kjønn blant de som ser på. Flere av rollekarakterene får god tid til å vise kompleksitet, som kanskje gjør at samme person vil kunne få både empati, sympati og føre til forakt hos publikum. Til syvende og sist tar filmen også opp det store spørsmålet om valget mellom hat og kjærlighet.

Garrett Hedlund (Jamie, t.v.) og Jason Mitchell (Ronsel, t.h.) opplever krigens ettervirkninger og rasisme tett på kroppen.

STRÅLENDE SKUESPILLERE

Regissør Dee Rees (40) sin indiefilm har Garrett Hedlund (som har røtter i Sverige/Norge i slektstreet) og Jason Mitchell i de to ledende rollene som Jamie og Ronsel. Filmen kan ellers skilte med Carey Mulligan (Oscar-nominert for An Education, 2009), som spiller den stort sett sympatiske kona til Jamies bror Henry som er en lettere undertrykkende farmdriver, Mary J. Blige, best kjent som sanger og låtskriver, har rollen som Ronsels mor, Jonathan Banks (kjent fra rollen som Mike i Breaking Bad) spiller den tvers gjennom ufyselige pillråtne faren til Jamie og Henry, Rob Morgan er Ronsels far, Hep, og Jason Clarke bekler rollen som Henry, i de andre store rollene. I løpet av filmen ser vi deler av handlingen fra alles synspunkter gjennom bruk av fortellerstemme. Slik type voiceover er slett ikke alltid like vellykket og naturlig integrert som i Mudbound, hvor det fungerer veldig bra.

Skuespillerprestasjonene fra hele ensemblet er supert. Ikke var jeg klar over at Hedlund og Mitchell er så begavede, men de leverer til stående ovasjoner, billedlig talt. Riktignok syns jeg Hedlund også var svært god i On the Road (2012), men i Mudbound får han helt andre strenger å spille på, noe han gjør utmerket. Han har en laidback og nærmest forførende stil over seg. Mitchell vil av flere også huskes for Straight Outta Compton (2015) som han ble kritikerrost for, men den har jeg fortsatt til gode å se. Her er han iallefall i likhet med Hedlund enorm.

Ellers er Jonathan Banks som skapt for rasistrollen og uspiselig farsfigur, og i det som er en film med mange dominerende mannspersoner tilfører Mulligan og Blige sterke og kraftfulle kvinnekarakterer. Særlig Mary J. Blige imponerer i sin dypt sympatiske rolle. Så har da også filmen en kvinnelig regissør som virkelig med denne filmen setter spor etter seg.

Cinematografien er, jamfør tittelen, gjørmete, fengslende sylskarp og troverdig, i en historie som både etterhvert engasjerer, ryster og sjokkerer. Mudbound viser rasismens mørkeste sider (ikke at det finnes noen bra sider ved det altså…), den viser de krenkelser og undertrykking fargede måtte gjennomgå, men selv om det i den McAllan-ske familie finns både en og to undertrykkere, som på uhyrlig vis demonstrerer den hvite rases overlegenhet, klarer Mudbound å balansere det slik at også anstendighet, medmenneskelighet og rettferdighetssans kommer frem.

En litt rolig første halvtime gir et lite trekk, før det blir både mer kraft og trykkende stemning etter det. Mudbound varer i 2 timer og 14 minutter. Første halvdel kunne vært litt nedtrimmet med noen få minutter, men rokker ikke veldig ved at Mudbound er en knakende sterk film som gir rom for ettertanker. Det er så nært toppscore at Filmhjerte likesågodt klinker til med stortromma. 6/6.

#filmhjerte #filmtips #filmsnakk #film #filmer #mudbound #netflix #mudboundnetflix

PS: Legg gjerne igjen kommentarer om filmen i kommentarfeltet 😉