Fargo sesong 3 er i full gang, og endelig har jeg fått sett den første episoden.
Coen-brødrene er tilbake med den tredje Fargo-sesongen, med et nytt krimdrama i velkjent Fargo-stil. Sesong 3 hadde premiere i midten av april. Så langt er 5 av 10 episoder sluppet, og episode 6-10 får release på løpende bånd en gang i uka de neste fire ukene frem mot 21. juni.
To rivaliserende tvillingbrødre, begge fiffig nok spilt av Ewan McGregor, er det den tredje sesongen sentreres rundt. Året er 2010. Åsted Minnesota.
De to brødrene har gamle uløste feider seg imellom, deriblant et gammelt verdifull frimerke som nå er i Emmits eie, mot Rays vilje.
Dette frimerket vil Ray så gjerne ha at han leier inn – eller mer eller mindre presser – et fordrukkent dophue som er på prøveløslatelse, men som har strøket på urinprøven (haha, og ganske sikkert ikke er Mensa-aspirant heller), til å avlegge broren sin et besøk, for å stjele tilbake frimerket som han mener seg som rettmessig eier av. Småkjeltringen på prøveløslatelse får adressen hos Ray, og legger avsted.
Slik starter historien i Fargo sesong 3. Eller for å være pinlig nøyaktig starter historien i Øst-Berlin året 1988, men hva meninga med akkurat det er har ikke kommet frem ennå.
Et enkelt oppdrag iallefall. Imidlertid er jo dette Fargo, og da er ingenting enkelt. For i kjent Fargo-stil så går det meste som kan gå galt nettopp det, galt. Frimerke-tjyvradden forviller seg selvsagt til feil sted, og havner hos den aldrende faren til den lokale polititoppen.
Episoden som varer i såvidt over en time starter litt rart, med det omtalte Berlin-klippet, og etter en litt tam innledning de første la oss si 10 minuttene, tar det av etterhvert i raskt tempo. Den suksessrike Emmit er kanskje ikke på like trygg grunn som han trodde med forretningene sine, mens Ray og hans prøveløslatte flamme, hvis forhold i seg selv selvfølgelig er på gal side av loven, naturligvis havner i trøbbel.
Episoden tar i bruk de godt kjente formlene som har gjort de to foregående sesongene så bra, sesong 1 var jo for eksempel glimrende, sesong 2 slett ikke ille, og som gjorde filmen som serien spinner videre fra miljømessig, til, ja nærmest legendarisk. Her er en uredd politikvinne, her er småsjusketinspirerte miljøstemninger, de ikoniske “jaaa” kommer her og der, og den bekmørke humoren er tilstede i brukbare doser. Og det er selvsagt drap.
Snakk om å møte seg sjøl i dø… eh, på kontoret 😉
Brødrene Emmit og Ray Stussy, i Ewan McGregors skikkelse.
McGregor har altså de to (!) hovedrollene. Begge er spennende figurer, imidlertid er det også en rekke interessante biroller. Som vi vet fra før vil sesongens suksess ganske sikkert defineres ut fra hvor godt birollene funker. Rays kjæreste for eksempel. Emmits advokat. Politikvinnen og sønnen hennes. En småekkel forretningsforbindelse Emmit har lånt penger hos. Samt sikkert flere etterhvert.
Ellers er det in i tiden å få med en skeiv rollefigur eller to (og det er absolutt ikke en negativ bemerkning fra min side), noe som her bare er en liten bifigur som så vidt er innom episoden, men kommentarene rundt temaet er litt fornøyelige, er selvsagt også miljøbetegnende og glir godt inn i Fargo-universet.
Det som trekker noe ned er at det foreløpig ikke virker som en veldig ny vri på noe, og historien har fortsatt sko å fylle, men det lover bra. Å sette en karakter etter kun en episode er bare tøv, så det gidder jeg ikke, men om jeg nå likevel skulle si noe om i hvilket lende karaktermessig vi befinner oss, ville jeg nok snakke et terningkast 5.
Forøvrig er det den amerikanske TV-kanalen FX Networks som sender serien i hjemlandet USA.
I Norge er Fargo sesong 3 ihvertfall inntil videre kun tilgjengelig for strømming hos HBO Nordic (og pr nå ligger altså 5 av 10 episoder ute).
Foto: FX Networks (Fargo-poster øverst), imdb (poster 2), og skjermbilder fra Fargo S3E1
#fargo #seriesnakk #TVserier