Den mørke biografiske dramakomedien I, TONYA, filmen om den tidligere kunstløperen Tonya Harding ble ikke Oscar-nominert for beste film. Kanskje burde den det. Og kanskje er den en skarp kommentar mot heksejakten på Harding på 90-tallet?
Filmhjerte fortsetter nedtellingen mot Oscar med å synse om filmer som er nominerte i ulike kategorier. I, TONYA fikk tre nominasjoner.
I, TONYA
Biografisk mørk dramakomedie, USA, 2017, 2 timer
Regi: Craig Gillespie
Medvirkende: Margot Robbie, Allison Janney, Sebastian Stan, Julianne Nicholson, med flere
Kinoaktuell i disse dager, og tre ganger Oscar-nominert
At filmen faktisk er biografisk og bygger på Tonya Hardings oppvekst fra 4-årsalderen på 70-tallet og frem til hun som noen-og-tyve-åring fikk karrieren sin knust, og opp til nåtid, er faktisk ganske så utrolig – For I, TONYA føles til tider som en absurd og karikert røverhistorie, men igjen; utrolig nok er historien og personskildringene i hovedsak sann.
Overraskende sylskarp er den iallefall, og står for meg som en stor positiv overraskelse.
Jeg som aldri har vært særlig interessert i kunstløp finner nemlig I, TONYA særs underholdende. Litt hoderystende og rørende også. Filmens hovedperson, Tonya Harding, husker jeg imidlertid godt, noe sannsynligvis mange med meg gjør selv om kunstløpsinteressen kanskje ikke er der.
Tonya Harding dominerte på isen med sine fremragende atletiske evner med skøyter på beina helt fra barnsben av. Hun dominerte avisoverskriftene for helt andre ting, som hun selv kanskje ikke hadde kontroll over? I, TONYA er en tidvis både absurd, tragisk, bitende skarp og ikke minst morsom fortelling om utøveren som sto i sentrum for en av idrettshistoriens aller største skandaler.
I, TONYA handler om den mildt sagt kontroversielle kunstløperen Tonya Harding, som i forkant av OL på Lillehammer i 1994 benyttet tvilsomme metoder for å vinne over rivalen Nancy Kerrigan. Det vil si, i et angrep som Tonyas ex-mann og livvakt stod bak ble Kerrigan skadet vinteren 94, noe som skulle få store konsekvenser for Tonya Harding.
I filmen følger vi Tonya fra hun er 4 år, gjennom en oppvekst preget av en steinhard og iskald mor, fysisk vold fra hennes mann og veien mot en karriere som aldri ble hva den kunne blitt. At ens bakgrunn og hvilket miljø en kommer fra setter sine spor er filmen et bevis på, for selv om Tonya Harding kunne fremstå som usympatisk gir filmen et veldig nyansert inntrykk av kvinnen som både ble hyllet og forhatt. Det er umulig å ikke bli rørt av enkelte sider ved henne, og det er hoderystende å bevitne det trøblete forholdet til moren og volden som hun var omgitt av. Sympatien setter seg raskt for Harding, som også slet med dommere som hadde andre agendaer enn bare det idrettsmessige.
Historien i seg selv er velkjent nok, antar jeg, men for min del glimrer filmen til med tre fremragende kvinnelige knallgode skuespillerprestasjoner, hvorav de to førstnevnte også er Oscar-nominert.
Margot Robbie har hovedrollen som Tonya. Herrefred sier jeg bare, for en Oscarverdig innsats. Robbie ER Tonya Harding, med svette, blod og tårer. Uheldigvis for Margot konkurrerer hun mot Three Billboards Outside Ebbing, Missouri sin Frances McDormand om Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og trolig er det McDormand som vinner, men Robbie har iallefall satt dype spor etter seg med denne rolleprestasjonen, hvor hun er gnistrende god.
Allison Janney i rollen som Tonyas beint fram iskalde mor, LaVona, briljerer med sitt steinansikt. Snakk om “isdronning”… Det er bare å finpusse takketalen din, Allison! For den birolle-Oscaren er din. Kjederøykende, med et drepende blikk, fæl i kjeften og ikke en gang sarkastisk i sin ufine væremåte og talespråk mot både datteren og alle rundt henne. Janney er virkelig gull i sin rolle som totalt uspiselig kjerring.
Så vil jeg også trekke frem Julianne Nicholson, som spiller Tonyas kunstløptrener Diane. I en historie med mange usympatiske mennesker i kretsen rundt Tonya gjør Nicholson en herlig varm figur. Nå liker jeg Nicholson veldig godt fra før, og dette bare underbygger inntrykket mitt av henne som kvalitet.
Sebastian Stan i rollen som Tonyas mann og senere ex gjør seg heller ikke bort.
Her snakkes det direkte inn i kamera av rollefigurene ved flere anledninger, det klippes inn “dokumentariske” klipp der personene i filmen forteller om hva som skjedde eller skal skje (vi ser “Tonya” i nåtid hvor hun ser tilbake), og det hele føles veldig interessant og riktig satt sammen. Det er en leken og oppfinnsom stil, som kler historien – som avrundes med noen ekte arkivopptak, som setter en ekstra piruett på fortellingen vi har sett.
Det er godt mulig at Tonya Harding var litt bitch og fikk som fortjent til slutt, hva vet vel jeg? I Margot Robbies versjon av henne fremstår hun iallefall som både sympatisk og som et både underholdende og trist produkt formet av sin bakgrunn. Kontrastene mellom Tonyas røffe oppvekst, familiære forhold og konkurranseinstinktet hennes i en såpass stilfull, yndig og elegant idrett som kunstløp er et annet sterkt kort ved denne filmen. Hvor mye, eller hva, som er virkelige hendelser og hva som er fiksjon vet jeg ikke. Ikke er det så viktig heller. Filmen er uansett verdt tidsbruken på et par timer.
I, Tonya anbefales helt klart, men det hjelper nok litt på om du kjenner det mest elementære av forhistorien før du ser filmen.
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ –
FILMHJERTES OSCAR-O-METER
(rangering av de jeg syns fortjener Oscar, og ikke sannsynlighetsgrad som vinner. Link til anmeldelser av filmene)
Beste film
1. CALL ME BY YOUR NAME (terningkast 6)
2. DUNKIRK (terningkast 6)
3. GET OUT (terningkast 5)
4. THREE BILLBOARDS OUTSIDE EBBING, MISSOURI (terningkast 4)
5. LADY BIRD (terningkast 4 – filmanmeldelse kommer)
6. THE SHAPE OF WATER (terningkast 2)
Alle de fire øverste kan forsvare en pris for beste film. Jeg frykter at vannmannrøret stikker av med prisen.
Ikke sett ennå:
The Post
Phantom Thread
Darkest Hour
Beste regi
1. Jordan Peele, Get Out
2. Christopher Nolan, Dunkirk
3. Greta Gerwig, Lady Bird
4. Guillermo del Toro, The Shape of Water
Her syns jeg det er åpent om hvem jeg syns fortjener regiprisen av topp 3, for alle tre viser kvaliteter. Peele kanskje den som overrasket meg mest positivt med en veldig spesiell film, men egentlig bør kanskje Nolan få prisen for sitt episke krigsmesterverk, og Gerwig viste mye godt med Lady Bird. Desverre er det derimot del Toro som av mange nevnes som forhåndsfavoritten her. Helt uforståelig forøvrig.
Ikke sett ennå: Phantom Thread (P.T. Anderson)
Beste mannlige hovedrolle
Her har jeg foreløpig kun sett to av de nominerte. Begge de to er råbra, og min Oscar-favoritt er uansett Timothèe Chalamet.
1. Timothée Chalamet (Call Me By Your Name)
2. Daniel Kaluuya (Get Out)
Ikke sett ennå: Gary Oldman (Darkest Hour), Daniel Day-Lewis (Phantom Thread) og Denzel Washington (Roman Israel, Esq.)
Beste kvinnelige hovedrolle
1. Margot Robbie (I, Tonya)
2. Frances McDormand (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
3. Saoirse Ronan (Lady Bird)
4. Sally Hawkins (The Shape of Water)
Ikke sett ennå: Meryl Streep (The Post)
Det er for meg dødt løp mellom Robbie og McDormand. Begge fortjener virkelig Oscar, men kanskje syns jeg Robbie var ørbittelite bedre? Ronan var også veldig hyggelig å se i Lady Bird. Hawkins er derimot skandale som eventuell vinner.
Beste kvinnelige birolle
1. Allison Janney (I, Tonya)
2. Mary J. Blige (Mudbound)
3. Laurie Metcalf (Lady Bird)
4. Octavia Spencer (The Shape of Water)
Ikke sett ennå: Lesley Manville (Phantom Thread)
Jenney klart best i min bok, men Blige og Metcalf også veldig sterke, og jeg blir ikke lei meg hvis en av de vinner heller. Spencer-nominasjonen er bare vås.
Beste mannlige birolle
1. Sam Rockwell (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
2. Willem Dafoe (The Florida Project)
3. Richard Jenkins (The Shape of Water)
4. Woody Harrelson (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
Ikke sett ennå: Christopher Plummer (All The Money in The World)
Sam Rockwell suverent best her. I denne kategorien burde verken Dafoe, Jenkins eller Harrelson vært med.
Beste originalmanus
1. Jordan Peele (Get Out)
2. Greta Gerwig (Lady Bird)
3. Emily Gordon og Kumail Nanjiani (The Big Sick)
4. Martin McDonagh (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
5. Guillermo del Toro og Vanessa Taylor (The Shape of Water)
Her håper jeg mest på Peele, men både Gerwig, Gordon / Nanjiani (sistnevnte spiller også hovedrollen i filmen) og McDonagh kan absolutt fortjene denne prisen.
Nye kategorier og utfylling av de nevnte kategoriene fylles på etterhvert i kommende bloggposter.
#oscar18 #90oscar #Oscars #academyawards #itonya #tonyaharding
