Film nummer 36 (!) i rekka av Beck-filmer er nå tilgjengelig, og tar oss ut på tynn is

Ikke bare sirkler historien rundt etterforskningen av drapet på en 28 år gammel ishockeytrener, men hele Beck-konseptet nærmer seg nå å bevege seg ut på tynn is.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal ile til først med å si at den splitter nye Beck-filmen som på den første februarlørdagen hadde premiere på C More og TV 2 Sumo er godt sebar, særlig for den som liker svensk krim.

Ankepunktet mitt, som den Beck-elskeren jeg er, ligger i navnet, og selvsagt handlingen. For den svenske “deckar”-helten sjøl, Martin Beck (Peter Haber), har i de to siste filmene blitt nedgradert til en birollekarakter i sitt eget kriminalunivers.

Filmen som altså har tittelen Beck – På tynn is (Beck – Den tunna isen) starter med drapet på en ung hockeytrener, som trente både svenske lokale ungdommer i en Stockholm-forstad og en gruppe unge flyktninger som bor i et nærliggende mottak. Sistnevnte et sideprosjekt som ikke alle i lokalsamfunnet satte like stor pris på. Har drapet en rasistisk motivert årsak? Hatet ulmer, og historien tegner et bra bilde på samtiden i dagens Sverige hvor fremmedfrykten og den nye rasismebølgen vokser.

En disputt mellom treneren og den nokså arrogante og krevende faren til en av de svenske tenåringsguttene vekker også politiets nyskjerrighet, samtidig som fokuset rettes inn mot ungdommene på flyktningemottaket.

I kjent stil fra Beck-filmene rulles en omfattende etterforskning i gang med flere mistenkte, og underveis får vi også små drypp av de familiære og private forholdene blant etterforskningsteamets medlemmer. Vi får det obligatoriske morsomme møtet med Martins legendariske nabo, “grannen” (Ingvar Hirdwall) eller Valdemar som han heter, som etter et par filmer med noe mindre snert er tilbake for fullt med sine påfunn og ville historier – og både Martins datter Inger og barnebarn Vilhelm dukker opp. Vilhelm som nå er 18 år (herrefred som tiden har gått!) skaper bekymring hos mor og morfar (PS: sjekk så lik Inger har blitt sin far!).

Beck sjøl har altså som sagt bare blitt en birollekarakter i filmene, og er nesten overflødig i filmene nå som han ikke engang er med i etterforskningsgruppa sånn egentlig, men har fått sjefsjobben som seksjonsleder. Bekymringer har han der også, som når han nå sliter med å finne en erstatter for sin egen gamle rolle, som midlertidig ledes av nordmannen Steinar.

Istedet er det duket for Steinar Hovland i førersetet, som øyner sjansene for varig sjefspost og som ihvertfall inntil videre ser ut til å være i sitt ess når han på psykologisk vis får lulle med mistenkte på avhørsrommet med å by på småkaker og smaltalk før han strammer grepet. Dermed er Beck såpass ute av fokus i filmens løp at man kan spørre seg om filmen like gjerne kunne kalt seg “Hovland”?

Beck i bakgrunnen

Nordmannen er nemlig den som har hovedrollen i både den forrige filmen og i denne. Steinar Hovland altså, i Kristofer Hivju sin skikkelse. Jeg har sagt det før og gjentar at jeg liker Hivju godt. Likevel er det noe som skurrer. I 20 år var Gunvald Larsson Becks assistent, men aldri i løpet av de over 30 filmene Mikael Persbrandt spilte den ikoniske Gunvald fikk han like sterkt fokus som det man nå har gitt rollefiguren Steinar. Noe som naturligvis kan være fordi man ønsker å raskere la publikum bli kjent med Steinar.

Jeg har forøvrig ihvertfall sagt før at å høre en nordmann pynte på språket med å flette inn “svorske” og svenske ord høres, om ikke direkte irriterende, så ihvertfall litt snålt ut.

Faktisk har jeg allerede trøttnad lite, for å gå i svorsksjargongen, på karakteren Steinar, selv om jeg er litt urettferdig akkurat der. Det hele beror nok mest på savnet etter de friske replikkene som av og til fløy ut av Gunvalds kjeft i retning både Martin og de andre. Den dynamikken og det tidvise tense anstrengte forholdet Beck versus assistenten er borte – Men hei, helt på tampen imøtegår filmskaperne jammen meg litt akkurat der, med å plante en liten torn som kanskje kan gro seg til noe i de to kommende filmene, som har premiere i mars og april.

Steinar og Oskar

Så er det selvsagt gode gamle Oskar Bergman (Måns Nathanaelson), med sine småkeitete tilnærminger (gammel i betydning en som har vært med lenge nå, og bra er det). Men jeg må ta Oskar litt i forsvar. Etter forrige film sa jeg nemlig at han fortsatt var uvøren og uforsiktig. Jeg har den siste tida sett alle de over 30 foregående filmene (!) om igjen, og i noen av de filmene etter at rollekarakteren Oskar ble introdusert, så viste han seg jo veldig dyktig. I den ene av filmene var det til og med hans ære at Beck berget livet. Så smekk til meg der for å ikke ha nevnt det sist. Likefullt går det fortsatt igjen situasjoner hvor usikkerheten er fremtredende, og på det sosiale plan er han jo reine casanovaen (LOL).

Den nye filmen På tynn is gir oss også noen private og pikante avsløringer om Steinar og kona, men også andre av etterforskningsmedlemmene, spilt av Anna Asp (den sympatiske politietterforskeren Jenny) og Elmira Arikan (den smått kalde og mystiske sosionomen Ayda) – noe som tilfører både menneskelige trekk men også på samme tid klisjèer, og krimfortellingen om gnisninger mellom de lokale ungdommene og innvandrerungdom føles ikke akkurat som en tematikk oppfunnet i går, selv om det som sagt er aktuelt nok også, ei heller når løsningen nøstes opp føler man seg sjokkert, selv om man kanskje ikke nødvendigvis så den komme. Ellers er Jonas Karlsson med igjen som jyplingen Klas Frèden. Ungdommene i filmen er et pluss, med mye godt skuespill i seg, og en dialog som føles naturlig. Flere av de veldig unge skuespillerne, både av de som spiller svenske og flyktninger håper jeg vi får se mere av i fremtiden i svensk film. Se opp for Martin Schaub (spiller Axel Olofsson), Saro Zandi (Majid) og Lukas Holgersson (Viktor).

Jeg gledet meg faktisk til denne Beck-filmen, som den Beck-frelste krimelskeren jeg er. Å si at jeg ble skuffet er vel å overdrive, men jeg tappade (svorsk igjen) interessen for filmens handling etterhvert, i en film som starter ganske interessant faktisk og har en brukbar spenning i seg, men som blir litt for mye drama istedet for krim.

Umiddelbart etter å ha sett filmen på lørdag tenkte jeg terningkast 3, men når jeg dagen derpå har forfattet denne omtalen har inntrykket steget litt, og jeg syns Beck – På tynn is skal få en firer. En tynn firer.

Skuespillet er som vanlig ikke stort å utsette på, så for deg som liker svensk krim og Beck spesielt, så tar du nok ingen store sjanser om du beveger deg utpå en drøy halvannen times lang krimstund på tynn is. Beck nummer 36 i rekka funker fint som kriminell sofaunderholdning.

♥  ♥  ♥  ♥  –  –

#beck #beck36 #beckdentunnaisen #dentunnaisen #beckfilmer #beckfilmerna #beckfilm #filmhjerte #filmtips #filmsnakk #filmer #nordicnoir #krimfilm #krim #tv2sumo #cmore