TIFF 2018 Dag 1: KILLING JESUS / CITY OF GHOSTS: RAQQA / SAVNET

Filmfestivalen i Tromsø er i gang.

Mandag morgen gikk startskuddet for den 28. utgaven av TIFF – Tromsø International Film Festival. For undertegnedes del bød dagen på tre filmer, med kickoff klokka 11.30, og siste film ferdig 00.35!


På TIFF:
Lars Jørgen Grønli
tlf 950-23-181
filmhjerte @ 1337 . no


Først på Filmhjertes timeplan stod den colombianske hevnthrilleren KILLING JESUS på Fokus kino, før det etter en meget kort spasertur over gata til Kulturhuset ble en fullstendig annen type film; dokumentaren CITY OF GHOSTS: RAQQA. Senere mandag kveld etter jobb gikk turen tilbake til Fokus og visningen av den russiske Golden Globe-nominerte dramafilmen SAVNET (Loveless / Nelyubov).

Mandag aften var også tid for festivalens åpningsseremoni, men da var jeg på jobb, så jeg sier som han Oluf sa i en annen sammenheng en gang, fritt omskrevet; den gjir vi hæl**** i 😉 Og ikke gadd kulturministeren å komme nordover heller, hun var vist så fryktelig opptatt ble det først meldt….før Kulturdepartementet rykket ut og sa hun måtte droppe Tromsø-tur pga sykdom. God bedring.

Her er iallefall vurderingene av mandagens tre bivånede filmer.


KILLING JESUS

Original tittel: Matar A Jesús
Colombia / Argentina, 2017, 1t 35 m
Regi: Laura Mora Ortega
Fokus Kino, Tromsø, sal 3

Killing Jesus ble en annen type film enn jeg hadde sett for meg, for muligens har nok TIFFs pressebilde og programomtale satt meg litt på feil tanker. Den colombianske filmen var nemlig ingen typisk hevnthriller eller thriller i det hele tatt, men derimot et drama, med et vist spenningsmoment i seg.

Filmens plott er såre enkelt. Fotografistudenten Lita blir vitne til at faren hennes blir drept under et plutselig overfall, og hun får et glimt av den unge drapsmannen. Politiet står uten noen særlige ledetråder og nedprioriterer saken, men når Lita en kveld på byen tilfeldigvis kjenner igjen det hun mener er morderen innleder hun et farlig vennskap med han i sin jakt på hevn, og kaller seg Paula. Med millionbyen Medellin som bakteppe tas vi med til byens mange ulike områder.

Historien i filmen og skuespillet er vel litt så som så. Natasha Jaramillo i rollen som Lita/Paula spiller godt og har noe ekstra ved seg både i utstråling og spill, men han som spiller “Jesus” imponerte meg ikke. Handlingen i filmen er altså ikke det store, men en mildt sagt spektakulært, vilt og smått eksotisk location og miljø er det som bærer filmen. Filmen er satt tidsmessig til tida før jul, noe som ved noen tilfeller gir et fantastisk lysskue over byen, og i tillegg dras vi inn i den tidligere “kokainhovedstadens” pulserende natteliv, skumle bakgater og åpne vyer, tidvis akkompagnert av typeriktig søramerikanske toner. Det gjør Killing Jesus til et litt fascinerende skue, samtidig som filmen tegner et bilde av gateliv og kriminalitet i Colombias nest største by.

Desverre er dog ikke manus og handling riktig interessant nok, det er for stillegående og litt for kjedelig, selv om filmen vistnok også bygger på personlige erfaringer regissør Laura Ortega gjorde da hennes egen far ble drept. Jeg havner iallefall på terningkast 4.

♥ ♥ ♥ ♥  –  –

* KILLING JESUS vises også onsdag kl 11 og fredag kl 22.30 på Fokus 1


CITY OF GHOSTS: RAQQA

Dokumentar, USA, 2017, 1t 32 m
Regi: Matthew Heineman
Kulturhuset, Tromsø

Regissør Heinemans forrige film, Cartel Land, om meksikanske narkokarteller, vant tre Emmy-priser og ble nominert til Oscar i 2015. Denne gang tar han oss med til Syria, og den betente krigen der. En gruppe menn kjent under navnet RBSS, Raqqa is being slaugthered silently, tar opp kampen mot ISIS gjennom å gi verden ekte nyheter og rapporter fra hjembyen Raqqa ved hjelp av Facebook og internett, som motsvar mot terrororganisasjonens propaganda.

Filmen viser hvordan mennene setter livet på spill i sin kamp mot ISIS, hvordan de selv lever på flukt, og inneholder flere inntrykk til ettertanke. Vi får blant annet se hvordan terrorgruppen rekruterer selv små barn og hjernevasker de, og at ingen midler skys i deres kamp for hva det nå enn er de tror på.

Det er ingen tvil om at menneskene bak RBSS er modige og djerve i kampen sin for å få ut fakta, men historien om de blir i denne dokumentaren for lite interessant presentert.  At arbeidet deres er viktig og ærbart er det ingen tvil om, men for publikum å se at mennene sitter på et hotellrom og poster oppdateringer på sosiale medier blir fort trøttende i lengden. Det blir desverre for langtekkelig og av varierende kvalitet, selv om de sterke bildene fra krigshandlingene setter spor etter seg. En nesten litt drømmende intro og avrunding på filmen er fint filmet, og må nevnes. Alt i alt en film som er greit å få med seg og som setter søkelyset på en veldig viktig kamp.

♥ ♥ ♥ –  –  –

* City Of Ghosts: Raqqa vises også tirsdag 17:30 og torsdag 13.15 på hhv HT og VT.


SAVNET

Internasj.  tiitel / orig. tittel: Loveless / Nelyubov
Drama, Russland, 2017, 2t 07m
Regi: Andrey Zvyagintsev
Norsk premiere under TIFF. Vist med norske tekster
Fokus Kino, Tromsø, sal 1

Den russiske dramafilmen Savnet, fra regissøren bak Oscar-nominerte “Leviathan” (2015), tar oss med til et kaldt og empatiløst Russland, hvor vi i motsetning til flere andre russiske filmer jeg har sett tas med inn i de mer velstående samfunnslag, det vil si, øvre middelklasse eller deromkring.

Historien i Savnet sirkler rundt Zhenja (Maryana Spivak) og Boris (Aleksey Rosin), et ungt par som står midt oppi en bitter skilsmisse. Som så ofte i slike forhold er det verken han eller hun som er den store taperen, men den midt i mellom. De begge har nemlig innledet nye forhold, men deres 12 år gamle sønn, Aljosha, blir neglisjert. Ingen av de to, ihvertfall ikke mor, ser ut til å bry seg det minste om sønnen. Han er barnet ingen vil ha.

Aljosha får en kveld en hjerteskjærende opplevelse, da han overhører en krangel mellom foreldrene, og en dag er han bare plutselig borte. Politiet foretar seg ikke stort, men en storstilt frivillig leteaksjon iverksettes, og de to foreldrene må samarbeide og prøve å legge ned kampvåpnene seg imellom.

Savnet tar seg god tid, kanskje litt for god tid noen ganger, men blir likevel ikke kjedelig. Et soundtrack som tidvis minner litt om toner fra skrekkfilmer og thrillere bidrar til å gi en intensitet som løfter filmen framover. Filmen hvis norske tittel kun henspiller på det faktum at gutten får status som nettopp savnet, har en langt mer interessant engelsk tittel; Loveless.

For det er virkelig nettopp der hele filmens premiss ligger. Det er et velstående og moderne russisk samfunn vi tas med inn i, men det er bitende kaldt, ganske så empatiløst og uten varme og kjærlighet. Og hvorfor forsvant han? Var det fordi han følte seg uønsket, eller var også forsvinningen en filmatisk billedliggjøring på at det ikke var plass til gutten, så derfor ble han borte?

Foreldrenes, særlig morens, manglende omsorg og interesse for sønnen, inntil han forsvinner, er hjerterått. Faren Boris, spilt av tydeligvis Russlands svar på vår egen Henrik Rafaelsen (“Thelma”, “Frikjent”), ja de ligner i såvel utseende i denne filmen som i fakter og væremåte på skjermen, er en noe mer likanes type enn den sleipe mora. Her skal tillegges at begge to, mor og far i filmen, serverer godt spill, og at også birollene er velspilte.

Savnet, som ble vist med norske undertekster (hyggelig overraskelse, vanligvis på TIFF er det engelsk teksting på ikke-engelskspråklig film), er ikke en komfortabel film, men byr opp til mye russisk sosialrealisme på sitt kaldeste. Det er gjennomført grått og dystert, etterhvert et stort mysterium, men ikke absolutt fritt for håp. De to foreldrenes nye flammer bidrar med det tidvis.

Jeg ble positivt overrasket over Savnet. Kanskje mest fordi filmen på flere måter ikke føltes som den type film jeg gjerne forbinder med russisk film. Handlingen har selvsagt forankring i russisk levesett, men er likevel ganske universell. Hovedpersonene lever ikke under karrige kår, og nettopp det syns jeg var litt som et friskt pust, i en historie som naturligvis er tragisk.

Savnet / Loveless var Golden Globe-nominert i klassen for beste ikke-engeslkspråklige film, og er en av ni filmer som er shortlistet for årets Oscar (fem av de ni blir Oscar-nominerte). Savnet får ordinær norsk kinopremiere 26. januar.

♥ ♥ ♥ ♥ 

* Savnet vises også onsdag kl 15.15 (Fokus1), fredag kl 20 (F1 og 5) og søndag kl 20.30 (F2 og 3)


#tiff18 #tromsofilmfest #filmhjerte #filmtips #film #filmer #filmfestival #savnet #Loveless #Arthaus #KillingJesus #CityOfGhosts

Alle fotos: Pressefoto fra filmene/Tiff.no

Har du kommentarer? Rop ut i kommentarfeltet 😉

2 kommentarer
    1. Den russiske ser vel mest interessant ut, da vel? Den engelske tittelen “loveless” direkte oversatt til russisk, blir нелюбящий (eller “njeljubjasjtsjij”), så “nelyubov” er samme ordet med annen ending – russisk har jo ca. 15 kasus med ditto endinger, så det er vanskelig å si hva. (Takk til Google!) Jeg tipper at den engelske tittelen gjenspeiler den russiske originaltittelen på en god måte.

    2. Ved nærmere ettertanke, så kan nelyubov (НЕЛЮБОВ) bety “disliked” på engelsk, altså mislikt/hatet/etc…og det er jo i samme gate som loveless.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg