Film: Going in Style (2017) – småpludrete ranskomikk

Tre Oscar-vinnere er ingen garanti for at en ranskomedie blir en suksess.

Det er GOING IN STYLE (USA, 2017) et eksempel på.

Den amerikanske komedien, regissert av Zach Braff (best kjent som skuespiller i serien “Scrubs”), som skilter med filmlegender som selveste Morgan Freeman (80), Michael Caine (84) og Alan Arkin (83) i hovedrollene, er ute på fysisk kjøpefilm nå. Filmen kan selvsagt også leies, kjøpes og sees digitalt på nett på diverse filmplattformer som blant andre iTunes. Morgan Freeman er en av mine favorittskuespillere, så jeg måtte selvsagt få med meg denne filmen, og filmanmeldelsen er basert på Blu-Ray-utgivelsen.

De tre aldrende herrene spiller tre gamle venner som i desperasjon over at pensjonsfondet deres slukes av et råttent firma som flagger ut, og den enda mer pillråtne banken deres, bestemmer seg for å rane banken. De vil ta tilbake det de rettmessig mener å ha krav på for å unngå å miste hjemmene sine. Etter en mindre vellykket selvtrening på å øve seg i å bli kjeltringer allierer de seg med en banditt, røyker litt tjall, og slik pludrer filmen gjennom bortimot to timer.

Klarer de å rane banken? Overlever de? Kommer de seg unna FBI?

Dette kunne lett blitt en type film full av platt og klein humor. Slik er det heldigvis ikke, men brorparten er mest flatt eller litt for kjedelig. Ikke flaut eller kleint, men desverre for lite morsomt. Man trekker dog på smilebåndet noen ganger iløpet av spilletiden, men morsomt? Egentlig ikke. Doser med lakonisk lun humor, om man kan ordlegge seg slik, er det, og “sånn er det å bli gammel”-humor er det plenty av. Filmen funker sånnsett helt greit som tidtrøyte og unnskyldning for å dra fram filmsnopet.

Verken Freeman eller Caine er utpreget morsomme i filmen, og begge har vel også i sine lange fartstider som skuespillere vist klasse i andre typer roller enn de komiske. De er to trivelige gamle gubber (også i filmen) som behersker rollene sine bra, man ser jo at de har noen timer foran kamera (hehe), og de spiller på det trygge. Litt morsomme kan de være i flekkene, men du ler ikke brokk på deg av det de byr på. Alan Arkin, som er den jeg har sett klart minst av blant de tre fra før, er i alle tilfeller den som kler rollen best. Han er den smågretne gamle gubben, mens de to andre er mer distingverte. Det vil si; Morgan Freeman er Morgan Freeman. Han er god, selv om han ikke er veldig morsom i replikkene sine, med noen unntak. Caine er derimot tørr. Og litt koselig da. Imponerende er det ihvertfall at trioen i en meget godt voksen alder is still going strong, eller fortsatt “going in style” og spiller inn filmer.

Høydepunktet står nok birolleinnehaver Christopher Lloyd (78) for. Lloyd, for alltid udødeliggjort takket være “Tilbake til fremtiden”-filmene og replikken “Great Scott”, fyller rollen som eksentrisk, sprø og virkelighetsfjern gamling utmerket. Lloyd er morsom i sine scener. Han har “Great scott”-uttrykket i øynene et par ganger, og jeg ventet bare på at han skulle servere de to gyldne ordene. Men det ville vel blitt litt for meta 😉

Going in Style har noen små referanser til andre filmer, noe filmdetaljfreaker nok finner verdt å nevne (*kremt*), og et par andre småmorsomme biroller er det også. Matt Dillon faller ikke inn i den kategorien, i sin FBI-dress, mens derimot Kenan Thompson som butikksjefen som får besøk fra gamlehjemmet er vittig.

Filmteknisk sett er det heller ingen memorabel visuell opplevelse. Nedtellingen mot det store brekket gir et rotete inntrykk med en merkelig klipping som ikke passer inn i resten av filmens uttrykk, og verken manus eller regi er spesielt stilfullt eller spennende utført. Foto og scenografi ellers er på det jevne og bildet er rent og lyden bra, blablabla. At historien ikke er særlig plausibel betyr mindre, eller forsvinnende lite.

Er det så verdt å spandere tid og penger på å se dette?

Tja. Going in Style er et lett forglemmelig småpludrete passe feelgoodaktig tidsfordriv, uten særlige overraskelser. Tre Oscar-vinnere på plakaten. Okay, de får et filmhjerte hver. Going in Style er av den type film som hadde passet best som “rett på video” (eller Blu-ray Disc, det var da også der jeg så den…).  Terningkast 3.

GOING IN STYLE (2017) ♥  ♥   –  –  –

#film #filmsnakk #filmhjerte #filmer #filmanmeldelse #GoingInStyle

PS: Andre nye filmer <<på markedet>> som jeg har tenkt å se i tiden fremover og kanskje gidder å skrive noen ord om er “Gold”, “Kong Skull Island” (ja, faktisk…), “Life” og “T2 Trainspotting”, og kanskje noe nytt fra Netflix (jeg så nettopp en underholdende, mystisk og spennende spansk krimthriller fra 2016 som gav Agatha Christie-følelse der. Sjekk ut “The Invisible Guest” (Orig.tittel: “Contratiempo”). Kanskje blir det noe kinofilm også?
Sjekk innom her av og til eller følg Filmhjerte på Facebook for oppdateringer.

PS II: Har du kommentarer om GOING IN STYLE eller vil du syte over hvor dårlig anmeldelsen av filmen er? Eventuelt si deg enig? 😉 Kommentarfeltet er som vanlig ditt.

Chattes!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg