Netflix-anbefaling: 13 Reasons Why

“13 Reasons Why” er en av Netflix`mest omdiskuterte serier. Det er forståelig.

Filmhjerte ser ihvertfall flere gode grunner til å gi Netflix-serien “13 Gode Grunner” tommel opp.


SERIEOMTALE: 13 REASONS WHY

Sesong 1, Drama, USA, 2017, 13 episoder (spilletid ca 60 min pr episode)
Serieskaper: Brian Yorkey
Basert på en roman av Jay Asher (Thirteen Reasons Why, 2007)
6 forskjellige regissører har hatt regi i sesong
1. Bl.a. Tom McCarthy (“Spotlight”) og Gregg Araki (“Mysterious Skin”)
Med: Dylan Minette, Katherine Langford, Amy Hargreaves, Kate Walsh, Alisha Boe, Christian Navarro, med flere
IMDB-rating: 8,6/10 (over 110 000 brukerstemmer)
Hvor?: Netflix


Ungdomsdramaet som omhandler selvmordet til 17 år gamle Hannah Baker, spilt av Katherine Langford, har høstet både ros og kritikk, for sin fremstilling av et ofte tabubelagt tema som selvmord. Ifølge kritiske røster glorifiserer serien et hevnmotivert selvmord, og har fått kritikk for å, ifølge kritikerne, ikke vise ungdommer at det finnes gode alternativer til selvmord, samt vise flere visuelt sterke scener. De største kritikerne har sågar hevdet at serien kan utløse flere selvmord blant unge seere med problemer. 13 reasons Why har ikke bare fått kritikk. Mange, både seere, media og filmkritikere, har gitt serien massiv ros.

Sesong 1 av serien, som nylig har gått igang med innspillingen av en ny sesong, forteller gjennom 13 episoder om 13 gode grunner for at Hannah valgte å ta sitt eget liv. Historien har hun spillt inn på en rekke kassettbånd, hvor hun navngir 13 personer hun mener må ta sin del av ansvaret for at hun nå er død. Temaer som mobbing, gutters behandling av jenter på og utenfor skolen, de voksnes manglende forståelse, samt flere typiske ungdomstemaer i high school-miljøet hun befinner seg i tas opp i løpet av sesongen, som også pensler inn på veldig mørke spor som voldtekt, det mye omtalte “festvoldtekt” og slike ting, og hvilke konsekvenser alkoholinntak kan føre til i gitte situasjoner.

Selv har jeg akkurat kommet i mål med å se sesong 1, og sitter tilbake med et noe ambivalent inntrykk selv om jeg er klart mest positiv. Altså, serien anbefales helt klart til alle som liker ungdomsserier, ungdomsdramatikk og ungdomstematikk, for til tider er det engasjerende og faktisk spennende, men jeg må innrømme at det mot midtveis i sesongen føltes litt repeterende og at noen av grunnene til hvorfor slett ikke føltes som så gode grunner.

Fra halvveis og mot slutten av sesongen tar dramatikken og spenningsnivået seg imidlertid ganske mye opp, og byr på noen ganske opprivende og spennende scener. Blant scenene serien har fått kritikk for er grafiske og visuelle fremstillinger av voldtekt og ikke minst en selvmordsscene. Å se et selvmord skal gjøre vondt, har serieskaperne uttalt, og det har de selvsagt rett i. For scenen som viser dette, er virkelig ikke et pent syn. Da vridde jeg meg faktisk et øyeblikk bort fra skjermen. Slike scener fester seg på netthinnen, selv om man vet at det bare er en dramaserie. En hendelse som rammet en av birollekarakterene i serien har også gjort mange av seriens fans opprørte og triste, og uten å røpe hvem eller hva som skjedde kan jeg vel si at det er en ulykke som inntreffer i en av episodene, selvsagt som en del av et hendelsesforløp først der Hannah var involvert på et vis.

Seriens sterkeste kort heter Dylan Minnette, som spiller rollen som tenåringsgutten Clay Jensen, som var Hannahs aller nærmeste venn. Det er han (og Hannah naturligvis) vi følger tettest gjennom serien, ettersom Clay er en av de som har mottatt kassettene Hannah spilte inn før hun tok livet sitt. Mens de andre ungdommene som er med på kassettene tydeligere har sine mørke sider i forholdet til Hannah, tegnes bildet av Clay som en god gutt, noe som gjør det hardt å skjønne hvorfor han er med på kassettene. Hva kan han ha gjort Hannah?


Hannah Baker og Clay Jensen i et muntert øyeblikk.

 

Mystisk er det også med Clays venn Tony, som er den som insisterer på at Clay må høre gjennom kassettene, og mens historien brettes ut, prøver de som tidligere har hørt kassettene å både skjule sporene sine og å få Clay til å holde kjeft. Skolen går heller ikke fri, når Hannahs foreldre velger å gå til sak mot skolen for å ikke ha gjort nok for Hannah. Også her ligger et betent og interessant spor ved serien. Ansvar. Og hvor god skolens ansatte bør være i å fange opp faresignaler.

13 Reasons Why gir også et rom for ettertanke faktisk. Den lar publikum se at hver lille ting du sier til andre, og gjør mot andre, kan ha betydning.

Selv om det er Hannahs tragiske død som naturligvis ligger i bunn som det handlingen kretser rundt, er det også funnet plass til små humoristiske betraktninger, først og fremst i tilbakeblikkene i tid, noe som gir serien et litt lysere preg. Vi hører, og ser, Hannahs versjon av hva som har skjedd, og hennes oppfatning av lokalsamfunnet. I sesong 2 får vi kanskje se hvordan flere av de andre betrakter det som har skjedd?

Skuespillerprestasjonene i serien er jevnt over gode, men spesielt vil jeg trekke frem nevnte Dylan Minette. Han har en fascinerende og litt sånn mystiskforlokkende fremtoning, og som med sitt ofte alvorstyngede ansikt gir serien det ekstra draget av usikkerhet, spenning og skyld som den trenger. Clay, som han altså spiller, er også en av de som vil gjøre det riktige, noe som selvsagt gir oss en veldig sympati for han, når vi ser hvordan han rives mellom nåtid og fortid, for serien veksler mellom nettopp det, det som skjer nå, og det som skjedde mens Hannah levde.

Flere av “overgangene” vi får servert er med på å øke intensiteten i handlingen. Clay som jobbet deltid på den lokale kinoen sammen med Hannah er kanskje litt “smånerdete”, men han er sjarmerende med sin forholdsvis beskjedne fremtoning, men viser også at han har temperament, og han har et ansikt og en mimikk som gjør at fokuset holdes på han. Han er smart, snill og med rettferdighetssans, samtidig som han har den usikkerheten over seg som gjør han mystisk på et vis. Minette føles som perfekt for rollen som Clay Jensen.

Dylan Minnette at the 13 Reasons Why Los Angeles Premiere, Paramount Studios, Los Angeles, CA 03-30-17/ImageCollect
Dylan Minette på premieren av 13 Reasons Why i Los Angeles i mars. Foto: ImageCollect / yayimages.com

 

Katherine Langford, som spiller Hannah, gjør også en veldig god jobb, og peker seg ut som en kommende stjerne, men jeg klarer aldri å til fulle kjenne den smerten Hannah må ha båret på, kanskje på grunn av at enkelte av de 13 grunnene hennes ikke virket like sterke. Men alt henger sammen, og jeg kjøper historien og fortellerstilen som er valgt, for den er litt uvant og ny.

Uansett, Langford spiller godt, men rollefiguren hennes må ha hatt flere problemer som tynget psyken hennes, grunner jeg ikke klarer å fullt ut forstå. Hannah er en litt kompleks rollekarakter, hun er veldig sjarmerende og lett å like, ihvertfall helt frem til kassetten om Clay kanskje, og nummer 13, hvor hun virker veldig brysk.

Jeg liker selvsagt rollefiguren Hannah, og mye av det hun gikk gjennom er selvsagt noe dritt, men om det er “nok” til å legitimere selvmord (dårlig ordvalg av meg her sikkert) vet jeg ikke… Tragisk er det iallefall, og serien gjør en grei jobb i å bygge opp troverdigheten rundt valget hennes, selv om det altså ikke er alt kanskje som føles like riktig?


Hannah (Katherine Langford) og mor Baker (Kate Walsh).

Seriens fortellergrep, hvor Hannah selv forteller historien, og hvordan det veksles mellom fortid og nåtid, gjør handlingen pulserende, og får oss til å kjenne tomrommet etter henne hos flere av de ulike rollekarakterene. Som sagt har det blåst heftig rundt serien, med beskyldninger om glorifisering og bekymring for ettervirkninger av serien. I den forbindelse håper jeg alle som ser på forstår at “13 Reasons Why” slett ikke glorifiserer selvmord. Serien viser faktisk at jo, det finnes alternativer, det finnes hjelp, selv om Hannah altså ikke så noe håp. Den viser selvsagt også at man bør bry seg mere, men at det ikke alltid er like lett å se andres problemer.

Jeg kan dog på en måte forstå at noen kan si serien glorifiserer hevnmotivet for selvmordet, men jeg tror og håper samtidig at også tenåringer og andre ser at nettopp fortellerstilen i serien ikke vil la seg transformere til virkeligheten, i og med at kassettbåndene Hannah har lest inn visualiseres for oss som ser på, gjennom at vi ser det hun forteller om at har skjedd. I virkeligheten vil jo ikke det la seg gjennomføre, og dermed forsvinner vel mye av den påståtte glorifiseringen serien anklages for.

Netflix har uansett tatt til seg en del av kritikken, og merket noen av epsiodene i starten med info og advarsler, samt vist til en nettadresse hvor de som føler for det kan finne gode råd.

Jeg liker dessuten også innsatsen og rollefigurene til Christian Navarro, som spiller Clays venn Tony, og Devin Druid, som er mobbeofferet og “stalkeren” Tyler, samt faktisk også, etter en litt overraskende vending i serien, Brandon Flynn som spiller en av seriens badguys; Justin Foley, som er en av pådriverne for å få Clay til å tie.

Miles Heizer som spiller Hannahs tidligere venn Alex, leverer også en sterk rollefigur, som har det mystiske over seg, mens Justice Prentice fyller rollen som skolens store sportsener og drittsekk Bryce Walker.  Jessica Davis, en jente Hannah tidligere var venn med og som hun føler skyld for, er også en interessant rollefigur, glimrende spillt av Alisha Boe. Boe er forresten fra Norge, men den norsk-somaliske 20-åringen, med familie på morssiden fra Trondheim og somalisk far, flyttet fra Oslo til USA som 7-åring da moren ble sammen med en amerikaner, og snakker ifølge en artikkel i Aftenposten ikke norsk lengre, men har et ønske om å lære det igjen.

Resten av ensemblet klarer seg også godt, det er flere gode biroller å finne. I noen typiske ungdomsdramaer er foreldre ofte fremstilt endimensjonale eller fraværende, men parene som spiller henholdsvis Clays og Hannahs foreldre gjør fine roller, så honnør også til Kate Walsh og Brian d`Arcy, som gir liv til Hannahs foreldre, og Amy Hargreaves og Josh Hamilton som er Clays foreldre i serien.

Noen av tenåringene i serien er ukjente fjes fra før, men Devin Druid huskes blant annet fra den norske (!) filmen “Louder Than Bombs” fra 2015, og Dylan Minette huskes, for de med god hukommelse, blant annet så langt tilbake som i 2005-06, da han var med i “Prison Break” hvor han spilte Michael Scofield som barn. 20-åringen har dessuten en allerede lang merittliste bak seg, med for eksempel filmen “Prisoners”, men med “13 Reasons Why” har han også blitt et tenåringsidol.

PS: Alle retroelskere vil dessuten få stjerner i øynene når de får se antikke minner som kassetter, du vet sånne vi før i tida hørte musikk på, tok opp musikk og radioprogram på, eller spilte inn lyd på ;p, og jammen gjør også Walkman`en sitt comeback.


“WTF is this?” 😉
Forøvrig er serien innspillt i Nordre California i North Bay området, og handlingen finner sted i en fiktiv småby. HER finner du mere info om en del av seriens locations, i en spoilerfri sak 🙂

Takket være flere enten sterke eller bevegende scener i sesongens siste halvdel og mot slutten syns jeg “13 Reasons Why” fortjener en varm anbefaling. Det er ikke alltid like engasjerende i løpet av de 13 episodene, men det engasjerer nok til at en ny sesong mottas med glede, og til at sesong 1 får fem filmhjerter (terningkast 5).

Sesong 1 av “13 Reasons Why” ser du på Netflix.

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ·

#netflix #13ReasonsWhy #thirteenreasonswhy #seriesnakk #serier #filmhjerte #13GodeGrunner
Foto: Netflix

2 kommentarer
    1. Hei Sima 🙂

      Ja, jeg liker den også veldig godt. Et ord jeg glemte å bruke i omtalen er hjerteskjærende, for det er serien tidvis. Og dessuten kommer jeg ikke på noen skuespillere i serien som ikke spiller godt 🙂 Gleder meg ihvertfall veldig til sesong 2.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg