I episode 6 av “Elven” (TV 3 og Viafree) raller og rakner serien videre.

Etter et par episoder med en etterlengtet opptur for “Elven” var det tilbake til det samme gamle røret i torsdagens episode som det som ble kokt sammen i de to-tre første episodene. For all del, jeg ser fortsatt på “Elven”, og mener krimfrelste og fans av norsk drama bør sjekke serien.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Filmhjerte fortsetter å med haukeøyne følge “Elven”, den første krimserien som er innspilt i mitt hjemfylke Troms. Ihvertfall kan ikke jeg komme på andre krimserier fra Troms. Noen spenningsfilmer har det vært laget, som blant annet “Insomnia”, “Glassdukkene” og “Kings Bay”, men når det gjelder ren krim-/spennings-serie kan jeg ikke komme på noen før “Elven” (serier som “Nattseilere” som gikk for veldig mange år siden var en dramaserie, mens “Hellfjord” som var innspilt på Senja riktignok hadde krim i seg, men var jo som vi husker en svart krimkomedie).

Spenningen i episode 6 er kanskje ikke helt på elvas bunn. Noe som i stor grad må krediteres en småpumpende musikk som gir kunstig liv til spenningskurven, samt en fargepalett som er gjennomført bekmørk, for rent scenografisk er det ikke så verst, med mye bra foto. Men du all verden for en tåpelig handling med dertilhørende pjattdialog vi får servert.

Jeg sliter litt med å finne noe fornuftig å si om episode 6. Så komisk er den til tider, til tross for at seriens dårligste karakter, lensmannen, ikke viste snuten sin i denne episoden. Ikke ser vi snurten av Thomas “Skam-William” Hayes sin rollefigur heller lengre forresten (og det er dumt, for jeg vil gjerne se han mere). I de seks episodene hittil har han nemlig vært veldig lite på skjermen, så hvorfor han på forhånd har blitt løftet frem som en av seriens profiler kan jeg vanskelig se som noe annet enn en sleip gimmick for å lure til seg seere som ellers antagelig ikke ville sett på.

Kripos-mann Dennis Storhøi og studinen fra Tromsø, som har løftet “Elven” litt i det siste, var heller ikke å se i denne episoden. Synd.

Tvert imot er det seriens to protagonister (Espen Reboli Bjerke og Ingrid S. Raustøl) vi ser mesteparten av denne gangen. Nå sliter desverre også de grunnet det svake manuset og regien. Thomas Lønnhøiden, den sannhetssøkende politimann, og Mia, sersjanten som har stukket fra Forsvaret, er på rømmen mot sannheten, mens brigadesjefen Sundby (Roger Hilleren) fortsatt sitter på det dunkelt belyste kontoret sitt i leiren og utkommanderer spesialsoldater hit, helikoptere dit, og så videre. Det er så dumt at jeg bare flirer.

Thomas og Mia har ihvertfall bestemt seg for å dra til Russland for å finne den skyldige bak flystyrten for ørten år siden. Thomas skal finne den jævelen som drepte foreldrene, som han sier, der han sitter i pickupen han har tenkt å rulle til Russland med. Problemet er bare at nå er de vistnok etterlyste. Selvsagt tror Thomas noen følger etter de, men neida, der svingte bilen vekk bak dem, pjuuuh, men uffda istedet havner han i snøskavelen når han skvetter til på grunn av et kryssende skogsdyr like etterpå.

Thomas som har vært så engstelig for å ikke bli tatt tar så opp telefonen, for å sjekke retninga (jaha, “OK” liksom). -“Idiot”, nå kan de spore oss, påpeker Mia. Kort tid etterpå har da også en spesialagent spora opp bilen og Sundby kan sende ut troppene sine, og ja, selvsagt har Sundby en skokk soldater, spesialagenter, helikoptere og mere til å sende etter de, med skarpladde våpen. Naturligvis… Storkriminelle som er på nippet til å avsløre forsvarsbataljonens lyssky hemmeligheter får man selvsagt full telefonsporing av…

Noe spade for å måke seg løs fra snøskavlen har de selvsagt ikke. Etter en skogstur med snø til knes finner de selvsagt et snømåkeredskap henslengt utafor ei gammel koie i skauen, jøss så beleilig at den lå framme. Ei rønne som de attpåtil skal overnatte i istedet for å returnere til bilen. Så klart, når man vet at noen antagelig er på sporet etter seg så blir man værende, og jaggu hiver de seg i klininga også (!). Hvor i granskauen kom det fra liksom? Det har vel ikke akkurat slått gnister imellom de to før… Forøvrig babla vel Mia også noe om at hun ikke stoler på noen, for senere å nesten litt fornærma si noe om at Thomas ikke stoler på noen. Djizez….

Men de ruller nå videre mot Russland, selv om både helikopter, spesialsoldater og en agentfyr har ringet de inn (og faktisk tror jeg de hadde klart å grave løs bilen uten den spaden forresten). Jaja, vel ute på veien mens natt har blitt til dag piper bilen etter drivstoff. -“Dette er ikke mulig!”, utbryter Mia, lettere sjokkert over at doninga behøver drivstoff! LOL! Jeg er enig i sitatet, for hvordan er det mulig å skrive inn en slik latterlig dialog?

Ikke kan de dra innom bensinstasjonen heller, de er jo etterlyste over radio til og med, og stasjonene har kamera, så det så. Inne på et industriområde Mia kjenner litt til, for de har ikke kommet seg langt selv om det virker som de har kjørt lenge i og med at mørket har forsvunnet, med mindre Indre Troms plutselig har vokst seg større siden sist vi sjekka kartene (virker nesten litt som de bare kjører rundt i ring…), anyway…på  området så finner de en dieselpumpe, som desverre ikke virker uten kode eller nøkkel. Kvinnen med asiatisk utseende som dukker opp kan selvsagt ikke et kvekk av verken norsk eller engelsk…. Mia vet dog råd, i kjent røverfilmstil suger hun til seg litt diesel fra en parkert bil (praktisk at det var en dieselbil der da), og de kommer seg nok en gang videre (og det rakk vist å bli kølsvart også før de kom seg videre).

Imens krever Sundby bedre fra sin utsendte slave. -“Bare finn dem du, det er jobben din, er det ikke?”, gnåler han i telefonen, fra sitt strømbesparende kontor. Spesial-soldat eller -agent utsendt fra et toppbefal i en forsvarsleir, med oppdrag å finne to etterlyste. Den kjøper vi vel glatt? ….Når lensmannen antagelig ligger på ei solseng i Spania, ja da er det vel Forsvaret som styrer lov og rett, så da er det vel sånn det skal være (Lættisalarm).

Men uten mat og drikke, duger Russlandsfarerkjøretøyet ikke. Midt på veien blir det ny stopp. Nå er det Thomas som blir oppgitt over kjøretøyet, og Mia som manner seg opp og må be Thomas roe seg. Igjen, LOL. Mia tar kanna med seg og går for å finne diesel, og beordrer Thomas til å bli. Thomas ser imidlertid et helikopter idet Mia akkurat har gått, så han hjorter inn i skauen.

I skauen lurer dog verre farer. For hva tror du dukker opp der? Joda, plutselig helt random ute i tjukkeste skauen ligger det jaggu ta en kamokledd fyr og skyter på han! Da var det faktisk like før jeg gav opp hele “Elven”. Hvordan – jeg mener hvordan i den snøbefengte svarteste natta – kunne de vite at Thomas skulle komme akkurat der? Er det noe jeg ikke har forstått her eller? Ligger det spesialsoldater spredd ute i skogholtene og skyter på alt levende som rører seg? De har vel lov til å skyte for å drepe også de, med sine ordrer fra Sundby? (Ja, det har vi jo sett før, da “Skam-William” plaffa ned gærningen på sagbruket). Velvel, bomma på Thomas gjorde han jo, mannen i skauen. Sikkert med vilje for å skremme Thomas tilbake. Så da gjemmer Thomas seg i bilen igjen, men ups, i baksetet sitter spesialagenten og tar han til fange. Auda.

Thomas er derimot ikke den som er tapt bak ei låvedør, eller bildør, bakbundet som han er. Når agenten er ute og pisser (!) og rapporterer til mørkefyrsten i leiren, åler Thomas fra baksetet til framsetet, og sparker agenten bevistløs når han kommer tilbake til bildøra. Ja jøss. Woooohuuu og hei. Men flott da, bensinproblemet løst, ny bil og greier fiksa.

Mia, som litt tidligere kasta seg i snøen når hun så en bil nærme seg, er plutselig midt i veien når Thomas kommer, i agentens bil. Hurra, våre to protagonister er atter forent, selv om Mia er sur fordi Thomas ikke ble der han ble bedt om……Kvinnfolk `ass, aldri fornøyd!

Turen mot Russland fortsetter dermed, nå med en halvdau agent i baksetet. På leting etter hjelp til den svimeslåtte svinger de inn til ei campingvogn (!) med en rein og et telt utafor, hvor et par fjellsamer eller hva pokkern det skal forestille, holder hus. Praktisk bekledd med caps med sameflagget på har gubben iallefall. Fjellsamene har ihvertfall ikke fått med seg at det er, om man skal tro Forsvaret, storkriminelle gjester a la Bonnie og Clyde på ferde, eller så driter de vel i det, slik er det vel i de trakter, haha, for hos samene byttehandles det. Bil og skuter skifter eiere, og mens agent fraktes til lege i bil, godkjent av samen som sparker litt mannlig i dekket, brummer Thomas og Mia i retning Russland. Forhåpentligvis med nok drivstoff med seg…

Ellers bød episoden på noen scener med Grace og pubeieren (Stig Henrik Hoff). Hoff`ern er ikke så ille i denne episoden, nå virker han mere i sitt ess, som litt småshabby type som har et eller annet på gang med denne triste figuren Grace, som han utstyrer med telefon med kun ett nummer lagret på. Litt senere kommer en fyr som snakker gebrokkent engelsk og plukker henne opp på et møtested. Hva er det de skjuler?

Ikke aner jeg, og ærlig talt er jeg i ferd med å slutte å bry meg, men jeg skal selvsagt se ferdig dette tøyset 😀

Jeg finner altså serien fortsatt underholdende nok til å se, pga seriens locations og et par episoder midtveis som gav håp. Se selv og bedøm, og si meg gjerne imot 😉 De seks første episodene ligger fritt tilgjengelig hos TV 3 sin nett-tv Viafree.no.

Les også bloggpostene om de fire første episodene:

Episode 5
Episode 4
Episode 3
Episode 1 og 2

#Elven #TV #TVserier #krimserier #filmhjerte #TV3 #viafree
Foto: Skjermdump TV 3 fra Viafree.no