Oscar-nominasjonene haglet over det sterke fargede karakter- og oppvekstdramaet MOONLIGHT, hvis filmopplevelse om navnet skulle få tankene inn på romantiske baner langt fra er en måneskinnstur.
FILMANMELDELSE: MOONLIGHT
USA, 2016, drama
Spilletid 1t 51m
Regi: Barry Jenkins
Med: Alex R. Hibbert, Ashton Sanders, Trevante Rhodes,
Mahershala Ali, Naomi Harris, m.fl.
Sett på Aurora Fokus Kino, Tromsø
Coming of age-dramaet Moonlight er derimot en veldig viktig og riktig film, en fortryllende tidløs generasjonsreise med en tematikk og handling som filmmatisk sett er lagt til lite utforskede miljøer. Filmen følger en svart manns oppvekst og liv gjennom tre faser, fra han er guttunge, inn i ungdomstiden og til slutt som voksen mann i 30-årene.
HARD OPPVEKST I RØFT MILJØ
I Moonlight møter vi i del 1 den unge Chiron, eller “Little” som han kalles, en gutt på rundt 10 (?) som stadig mobbes, bankes og plages, og som finner null støtte i sin dopbrukende mor. Little er utilpass i guttegjengen, han mobbes tidlig for å være homo og “faggot”, men har i det minste vennen Kevin som er den eneste jevnaldrende som er vennlig innstilt mot han. Noe farsfigur har han heller ikke, så når han en dag tilfeldigvis møter den vennlige narkolangeren Juan innledes et vennskapsforhold som er svært viktig.
Juan og kjæresten hans Teresa tar seg av den stillferdige gutten når moren svikter. De etableres nærmest som reserveforeldre, og møter Chiron med både varme, forståelse og støtte, i en hard hverdag. Juans omsorg for Chiron er rørende, og bidrar også til å varmt menneskeliggjøre en type rollekarakter som ofte fremstilles endimensjonalt på film.
I filmens midtparti, som er det beste men også hardeste, har Chiron blitt ungdom i high school-alder. Fortsatt sliter han med de samme problemene, og miljøet har hardnet ytterligere rundt han. Det er i denne livsfasen Chiron får en oppvåkning og selverkjennelse, på flere plan. I denne delen av filmen er også de tyngste scenene lagt. Man liker gjerne å tro at mobbing som foregår blant barn avtar med tiden. Det gjør vanvittig vondt å se på flere av scenene som utspilles i dette partiet av filmen.
Filmens siste del, der Chiron nå har fått tilnavnet “Black”, fungerer på den måten at man ser hvordan et miljø og ens bakgrunn former et menneske og deres livsvei. Moonlights to første deler er nok bedre enn den siste, hvor jeg etterhvert så hvilken retning historien tar. Jeg så for meg to sluttscenarioer, hvorav det ene stemte med spådommen.
Ja, Moonlight er en film som handler om en tøff og krevende oppvekst, der en ung svart gutt og senere manns seksuelle usikkerhet står i fokus. Det som gjør Moonlight så spesiell er nettopp det, for hvor mange ganger tidligere på film har vi fått fortalt skildringer av slike temaer i et farget miljø, i dette tilfellet fra et røft strøk i Miami? Det kan ikke være mange lignende ihvertfall. Det er også derfor det er en så viktig og riktig film, for slike historier trenger å fortelles. Andre viktige temaer Moonlight setter søkelyset på er forsoning og vennskap.
Linjene til andre glimrende filmer som blant annet Richard Linklaters oppvekstepos Boyhood (2014) eller den litt mindre kjente kanadiske filmen C.R.A.Z.Y. (2005, gjorde rent bord i Canadas filmprisutdeling Genie Awards) er påtagende, da også Moonlight formidler en universell historie om hvordan miljø og samfunn endrer en person og legger et grunnlag for den man blir – uten øvrige sammeligninger filmene imellom (Boyhood har ikke den samme tematikk i bunn som Moonlight, men C.R.A.Z.Y. omhandler det samme, men med et annet bakteppe).
“SURE-LARS”
Etter mye skryt til Moonlight kommer avsnittet hvor jeg må helle litt sur malurt i begeret. For Moonlight fremstår for meg som mindre glimrende enn ventet. Langt fra skuffende, men jeg hadde forventet mer. Skuespillet er det absolutt ikke noe å utsette på, noe jeg kommer tilbake til, imidlertid blir historien i seg selv litt for lite emosjonell. Filmens første del blir også for dvelende. For all del ikke kjedelig, men mangler litt fremgang.
Kinematografien (filmens foto) er god, med en del flotte vakre og poetiske visuelle scener, først og fremst noen utsøkte stemningsfulle scener i sjøen og på stranda. Jeg angrer ikke på at jeg spanderte et kinobesøk på Moonlight, selv om jeg hadde sett for meg en annen scenografi, med flere visuelle utfordringer om man kan si det slik? Det at filmen estetisk bryter med forventningene er forresten nokså forfriskende også, når jeg tenker over det.
Et par små klisjèer kommer en heller ikke utenom, selv om ikke de er dårlige heller. Jeg trodde nok også at det ville bli flere opprivende hjerteskjærende scener enn hva tilfellet er. Soundtracket er stemningsfullt, dog hadde jeg innbilt meg et noe mørkere aggressivt lydbilde. Jeg leter etter gode norske ord her, jeg så for meg noe mer evokativt og “haunting” i formidling, bilde og lyd, hvis det gir noe mening?
STERKE SKUESPILLERPRESTASJONER OG FOKUSOMRÅDER
Det som derimot er en kraftig styrke ved Moonlight, ved siden av å være en indiefilm, er filmens måte å ta et oppgjør med miljøer, fordommer og sett å tenke på, der treffer regissør Barry Jenkins blink.
Innertier har han også i stor grad når det kommer til utøverne forran kamera. Her er gjort en god casting, særlig i utvelgelsen av de tre utgavene av Chiron, som spilles av de kommende stjernene debutant Alex R. Hibbert (“Little”), Ashton Sanders (Chiron som tenåring) og Trevante Rhodes (“Black”). De tre skuespillerne leverer ihvertfall glimrende fremføringer. Alle tre har det samme sensitive følsomme snittet over seg, som gjør at de etablerer seg for seerne som karakterer man bryr seg om. Både Sanders og lille Hibberts Chiron-roller er dystre med alvorstunge ansikter preget av tristhet, noe som gjør at kontrastene de ytterst få gangene vi får se et smil blir forbløffende og fascinerende.
Sanders er den jeg syns er best av de tre, han er da også gitt den vanskeligste fasen å skildre, ungdomstiden. Mimikk og kroppsspråk er viktige faktorer, der kamera ofte er tett på Chiron i filmens faser, og der syns jeg Sanders er rå. En Oscar-nominasjon verdig spør du meg.
Den nominasjonen var det derimot Mahershala Ali som fikk, for rollen som Juan. En absolutt fullt ut fortjent nominasjon, selv om Sanders hadde fortjent den mer. Ali spiller forøvrig også en fin liten birolle i også Oscar-nominerte Hidden Figures, og har de siste par årene blitt en av de store gutta, med nominasjonen nå, samt serier som House of Cards og Luke Cage å vise til.
Oscar-nominasjon ble det også på birollesiden for kvinner, der Naomi Harris har blitt belønnet for skildringen av Chirons rufsete og grufulle mor. En god prestasjon, dog ikke Oscar-vinnernivå. Gode biroller er det også av spillefilmsdebutant Jharell Jerome og Andrè Holland (Kevin som hhv tenåring/ voksen). Til slutt, Janell Monáe (Teresa) er fantastisk og skjønn. I likhet med nevnte Ali, er også hun å se i Hidden Figures.
Alt tatt i betraktning er Moonlight en film som setter seg i minnet. Den er viktig. Den har solid spill og solid regi. I grunn er alt annet enn at Moonlight er en viktig film mindre betydningsfullt.
Apropos Moonlights homofili-tematikk kan det jo legges til følgende, om noen skulle ha bange anelser om at Moonlight er en film som er full av sånne greier dere i så tilfelle frykter å se. Slik er det nemlig ikke. Tematikken er tydelig nok, men visuelt sett veldig nedtonet. De som tenker i de baner bør kanskje enda sterkere få med seg denne fordomsbrytende filmen. Moonlight er uansett en film de fleste vil kunne relatere seg til, uavhengig av hudfarge og legning, der den setter søkelyset på de påvirkninger som utkrystalliserer de valg man tar i livet.
Moonlight får absolutt varme lykkeønskninger fra Filmhjerte i forbindelse med Oscar-utdelingen, for dette er en film som fortjener både oppmerksomhet, publikum og priser. På det menneskelige plan er Moonlight et mesterlig verk.
Moonlight får 5 filmhjerter fra Filmhjerte.blogg.no, altså terningkast 5. Skal jeg stjernerangere filmen på skalaen imdb benytter blir det såvidt 8/10. Moonlight går på kino her til lands nå. Se den!
| MOONLIGHT: | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | – |
MOONLIGHTS OSCAR-SJANSER
Bilde lisensiert fra: adrenalina / yayimages.com
Moonlight fikk i januar Golden Globe-pris som beste film i kategorien for drama, noe som kan være en indikasjon, og med hele 8 Oscar-nominasjoner vil det overraske stort om det blir en svart Oscar-natt for Moonlight.
Beste film: En av vinnerkandidatene er den absolutt. La La Land og Manchester by the Sea er trolig de største konkurrentene. Moonlight er en verdig vinner uten tvil, men vil konservative Oscar-stemmegivere velge en film med utelukkende mørkhudede skuespillere som vinnerfilm? Si det? Vinner Moonlight vil det iallefall være svært gledelig, noe jeg også syns det er om Manchester by the Sea, Hell or High Water eller Hidden Figures vinner.
Beste mannlige birolle: Mahershala Ali er en klar vinnerkandidat. M. Shannon i Nochturnal Animals har jeg ikke sett, men av de andre fire nominerte er Ali sammen med Lucas Hedges (Mbts) de to jeg likte best. Jeff Bridges (HoHW) vil også være en flott vinner, og er trolig Alis hovedutfordrer.
Beste kvinnelige birolle: Naomi Harris vinner ikke, det er jeg ganske sikker på. Alle de fire andre nominerte gjør bedre roller.
Beste regi: Barry Jenkins plasseres på tredjeplass på min regi-liste. Jeg tror heller ikke han vinner, men det er litt åpent her mellom han, Chazelle (LLL) og Lonergan (MbtS).
Beste kinematografi: Neppe pris her. Moonlight er ikke en storslått visuell opplevelse, selv om det er en del visuelt fine scener, som blant annet et par scener i sjøen og på stranda, som er veldig vakre.
Beste originalmusikk (Best score): Får neppe denne prisen, som ganske sikkert tilfaller La La Land.
Beste filmredigering/klipp (Best film editing): Jeg tviler på at det blir pris for beste klipp, men nominasjonen er fortjent, for det er noen meget fine overganger her og et generelt merkbart godt arbeid som er gjort. Grunnen til tvilen er vel mest fordi La La Land og Hacksaw Ridge trolig anses som bedre på dette området.
Beste adapterte/tilrettelagte manus: Moonlight har store vinnersjanser her. Oscar-akademiet flyttet Moonlight fra originalmanus til adaptert manus, da de bestemte seg for at Barry Jenkins og hans manuskompanjong Tarell McCraney har adaptert manuset fra en annen kilde, selv om stykket “In Moonlight Black Boys Look Blue” teknisk sett aldri ble produsert.
Filmhjertes rangering av filmene som er nominert som beste film:
(Klikk på filmtittelen for å lese filmanmeldelse)
| NOMINERTE BESTE FILM | Terning | Stjerner |
| MANCHESTER BY THE SEA | 5 | 8/10 |
| HELL OR HIGH WATER | 5 | 8/10 |
| MOONLIGHT | 5 | 8/10 |
| HIDDEN FIGURES | 5 | 8/10 |
| LION | 5 | 7/10 |
| LA LA LAND | 4 | 7/10 |
| ARRIVAL | 4 | 6/10 |
| HACKSAW RIDGE | 4 | 6/10 |
| FENCES | 3 | 4/10 |
Imponerende nivå over årets Oscar-nominerte i kategorien for beste film. Ingen toppscore, men et jevnt høyt nivå på alle bortsett fra de to nederste på min liste – alle de 7 øverste er filmer jeg nok kommer til å se ihvertfall en gang til. Av de 9 nominerte vil uansett eventuell vinner blant Manchester by the Sea, Hell or High Water, Moonlight og Hidden Figures være svært gledelig, og det gjør meg ikke noe heller om Lion eller La La Land vinner. Også Arrival vil jeg synest er et OK vinnervalg. Hacksaw Ridge og Fences burde derimot ikke vært inne blant de nominerte. Det er vanskelig å si hvem av de fire øverste jeg håper får Oscar-prisen, for alle har sine kvaliteter;
Moonlight i hovedsak fordi den er så viktig og for at den viser kjent universell problematikk i et lite utforsket miljø på film.
Hell or High Water fordi den rent underholdningsmessig er den filmen jeg hygget meg mest med, det er den filmen med mest thriller/action-spenning i seg, og som dessuten viser aktuelle sider ved USA.
Hidden Figures fordi den viser og bringer i søkelyset en lite kjent del av den amerikanske historien og tar opp viktige temaer innen rasekamp og kvinners plass.
Manchester by the Sea fordi den er en tragisk fortelling som likevel bringer håp og forsoning, og fordi den har en fascinerende location.
Lion med sin rørende historie.
La La Land med sin lekne og lett fornøyelige stil, som gjorde og gjør den til en trivelig kinoopplevelse.
Hvem jeg tror vinner er en annen sak. Jeg tror for øyeblikket mest på at det står mellom La La Land og Moonlight. Manchester by the Sea er en solid kandidat, og Hidden Figures en dark horse som kan overraske blant annet på grunn av filmens popularitet på amerikanske kinoer. De fem andre filmene anser jeg som sjanseløse på å bli tildelt Oscar for beste film.
#oscar17 #oscar2017 #oscar #film #filmtips #filmhjerte #filmsnakk #academyawards #moonlight
Takk til Selmer media, Moonlight Official Movie Site moonlight.movie, imdb, IndieWire, og filmbloggen Åhjelpemeg for inspirasjon og uvurderlige faktaopplysninger, og et og annet lån av bilder 😉
Kommentarer mottas gjerne 🙂
Håper du har hatt en fin helg! Feel free til å ta en titt innom bloggen min og følge den på facebook 🙂
Takk for det “Znippen” 😉 Joda, helga har vært fin den. Håper selvsagt du og har hatt ei bra helg og at resten av den blir bra. Jeg tok meg den frihet å titte innom både snippen på blogg.no og znippen. Du hadde mye kreativt der som var interessant, så jeg sjekker nok innom der igjen 🙂
Jeg kom over denne siden med oversikt over hva ulike bookmakere sier om Oscar 2017.
http://www.oddschecker.com/awards/oscars
Artig å bla igjennom, i hvert fall.