Girlpower i smått surrealistiske The Fits!
TIFF er kommet godt over halvveis og har bare helga igjen. Fredag formiddag stod to filmer på undertegnedes program, og her er noen ord om den ene. Senere kommer detmuligens også litt om The Rules of Everything fra norske Kim Hjorthøy, og om franske Elle.
THE FITS
USA, 2015
Sett på Fokus Kino under filmfestivalen i Tromsø
Jeg skal glatt innrømme at jeg nok ikke tok poenget i The Fits, og selv ikke etter å ha skummet gjennom noen seervurderinger om filmen kommer jeg veldig mye nærmere noe umiddelbar forståelse, annet enn at jeg da jeg så filmen forstod at her er det et eller annet man som seer må tenke seg frem til selv. The Fits er en energisk, men også mystisk, surrealistisk og litt creepy historie.
Da The Fits er beskrevet som en oppvekstfilm er det mulig jeg har en oppfatning av hva det er man skal tenke seg frem til skjer her, men det tok litt tid.
En 12 år gammel jente trener boksing sammen med storebroren sin. Ellers holder hun seg for det meste for seg selv. Hun bytter klær på do istedet for i garderoben sammen med de andre jentene, hun blir igjen i gymsalen lenge etter at de andre har dratt, hun tar ikke imot godteri fra jevnaldrende hender, og ikke sier hun stort heller, og gjør sine egne valg når hun trener danserytmer. Hun titter både på brorens guttevenner som er noen år eldre enn henne, og betrakter ofte skolens dansegruppe bestående av en gjeng eldre populære jenter.
Filmens hovedperson er tøff, hun trener uavbrutt, og skiller seg litt ut fra resten, hun betrakter det som skjer rundt henne med en ro men samtidig en uro, det er litt “tomboy” over henne muligens? Så en dag etter at jenta har begynt å ta danseundervisnning begynner noen av de eldre jentene å få voldsomme magesmerter, brekninger og besvimer, de ligger nærmest i transe, og har “the fits” (hva nå enn det betyr?). Hva er det som skjer? Hvorfor? Hva feiler det dem? Er de matforgiftet? Er det skolebyggets vann som er forurenset? Er det stress? Eller er det forvarsler om voksenlivet som venter?
Vel vel, der har jeg i allefall noe å tygge på en stund mens jeg funderer over hva det er jeg ikke ser.
Uansett er det flere ting ved denne nokså korte filmen, den er kun 71 minutter, som jeg liker. Det er en gjennomgående dirrende og smått plagsom bakgrunnsmusikk, som liksom bærer bud om mystikk. Det syns jeg er pirrende og gir energi til filmen. For dette er en mystisk film. Det er en “coming of age film, om det å være jente. Jeg liker også The Fits sin utpregede “girl power” og de stadige bevegelsene, rytmene og beatsene.
Litt usikker på i hvilken grad jeg liker dette og om bedømmelse. Jeg heller mot at jeg syns det er interessant, og en spesiell filmteknikk. Terningkast 4.
The Fits vises også lørdag kl 18:30 på TIFF.
