Torsdag ble en super dag på TIFF – filmfestivalen i Tromsø – for filmhjerte. Omtale av den aldeles praktfulle HEARTSTONE (Hjartasteinn) har jeg allerede publisert, den omtalen finner du her.
PS: Etter at jeg skrev anmeldelsen av Heartstone har jeg funnet ut at filmen får ordinære visninger på kino i Norge. I følge filmweb er Norgespremieren 10. februar. Hurra! Heartstone har forresten allerede vunnet en rekke priser på flere internasjonle filmfestivaler.
Dagen ble ellers en laaang dag mot natt i kinomørket. 08:30 var jeg på plass i Fokus-kvartalet (bygget som rommer Tromsø Rådhus, biblioteket og Aurora Fokus Kino). Da jeg spaserte ut i vinterværet for siste gang denne torsdagen var klokka bikka 23! Alle dagens omtalte filmer ble sett på Fokus Kino.
Her er dagens øvrige filmer, med korte omtaler
KARENINA & I
Norge, 2016
Hva jeg egentlig hadde å gjøre på denne visningen vil jeg nok aldri helt fatte. Jeg har nemlig aldri vært noe tilhenger av skuespillerinnen Gørild Mauseth, som denne filmen handler om, og jeg visste at jeg med stor sannsynlighet ville kaste bort tiden. Det fikk jeg rett i til fulle.
Filmen følger Mauset som drar til Russland, hvor hun skal spille i teaterstykket Anna Karenina, på russisk, et språk hun ikke kan før hun drar, og publikum blir med på den indre reisen hennes såvel som selve togturen til Vladivostok.
Dette er gudsjammerlig dørgende kjedelig fra første minutt, og hele veien frem til den tåpelige sluttscenen befrir meg (ja, da kunne jeg endelig reise meg og gå, før Mauseth og den italienske regissøren Mottola entret podiet igjen for å snakke litt om filmen som de også kort hadde introdusert). Dette er noe pompøst vås, med voiceover av Liam Neeson. Styr unna. 1/10. Terningkast 1.
NEWS FROM PLANET MARS (De Nouvelles De La Planete Mars)
Frankrike, 2016
Fransk komedie, som faktisk har ganske mye artig ved seg, som førte til mye latter fra salen. Philippe Mars er en gjennomført snill mann. For snill. Når sjefen gir han ny partner, den arbeidssky Jerome, er det starten på en rekke endringer i livet hans. Filmen har mye komikk i seg, og byr dessuten i tillegg på rom for ettertanke med flere ganske finurlige og vittige innfallsvinkler.
En slakterkniv på vill ferd skaper kaos, en tenåringssønn som plutselig nekter å spise kjøtt og holder fordrag om kyllingproduksjon, en smått desperat husgjest, et kjøkken Hellstrøm ikke ville bli sett død i en gang, og en bombe, det er noen av ingrediensene. Litt vanskelig å sette et rettferdig terningkast her ettersom jeg desverre mistet litt av News From Planet Mars, men jeg gjør det likevel, og kommer til å se filmen om igjen en gang det skulle by seg en sjanse. Terningkastet får bli 4.
Norge, 2016
Ishavsblod er beskrevet som en arktisk roadmovie til havs. Etter over 200 år med norsk selfangst satte regjeringens kutt av subsidier i 2015 en sluttstrek for de aller fleste fangstfolkene. En enslig fangstbåt satte likevel kursen mot Vestisen og Island, i det som meget mulig kan ha vært den siste norske selfangssesongen?
Ishavsblod er en morsom, underholdende, interessant og litt sjarmerende dokumentar der vi blir med selfangsskuta Havsel gjennom uvær, ensomhet og selfangst i Ishavet.
Filmen har også et kvikt soundtrack med countryinspirert musikk, og er utvilsomt en hyllest til de tøffingene som i år etter år har bedrevet denne delen av den norske kystkulturen.
Det er en film som belyser kontraster, vennskap, konkurranse, konflikter og hierarki, og tar oss med i en bisarr verden få mennesker ville ha overlevd i, heter det i pressemeldingen.
Det er mye varme i de iskalde omgivelsene, og mange bra folk blant mannskapet bestående av begge kjønn ombord på skuta.
Dette er en nord-norsk film, produsert av det Tromsø-baserte produksjonsselskapet Koko film, og blant crewet på fartøyet er det mange nord-norske fjes og stemmer å se og høre. En av de to som utvilsomt kommer best ut til publikum er derimot vestlendingen Espen, som er full av entusiasme for det han driver med.
Den andre, som er Ishavsblods store sjarmør, er “rookien”, nykommer Håkon på 20 år fra Tromsø, som er med på selfangstur for første gang. Kapteinen Bjørne er forresten også lenge en grei kar, før han blir Ishavsblods store bad guy. Måten han snakker om og til en ombord ved to anledninger syns jeg svært lite om. Man trengte kanskje en liten skurk dog, og det er vel heller intet ondt blod mellom de to nå antar jeg.
De 98 minuttene denne dokumentaren varer går nokså greit unna, for man kjeder seg ikke i dette barske, rå og blodige miljøet, men kunne kanskje vist litt mere av en del sider ved fangsthverdagen.
Sealers/Ishavsblod vises to ganger til på TIFF, men begge visningene er utsolgte. Fortvil ei, for Ishavsblod kommer på kino landet rundt i mars måned. Ikke klokkeklart, men jeg gir Ishavsblod høy score. Terningkast 5.
Ellers var regissørene Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen tilstede og introduserte filmen for en utsolgt sal i det som var den nordiske premieren. Etterpå stilte også flere av staben bak filmen og hele mannskapet fra skuta opp på scenen til øredøvende jubel fra publikum, for en kort spørsmålsrunde fra TIFFs utsendte og fra salen. Artig.
DEN STORE PRØVEN (Gradiation / Bacalaureat)
Romania, 2016
Den rumenske regissøren Cristian Mungiu er filmfestivalens æresgjest i år. Mungiu, som ble tildelt Gullpalmen i Cannes for beste regi for “Den store prøven”, var selv tilstede og introduserte filmen kort før visningen, og tok seg etter filmen god tid til å snakke om filmen i samtale med festivalsjef Martha Otte, samt besvare flere spørsmål fra salen, i det som var en veldig interessant Q&A-sekvens (etter-filmen-snakk med spørsmålsrunde).
Mungiu relaterte flere aspekter ved filmen vi hadde sett opp mot dagligdagse situasjoner og måter man lever på, er på, og opplever ting på, noe som var av stor interesse å lytte til. Han forklarte videre om såvel bruk av musikk, filmteknikk og andre sider ved filmproduksjonene sine. Ingen tvil om at fyren har peiling.
Men det var filmen da, Den Store Prøven. I korte trekk handler det om en lege som ser seg nødt til å ta i bruk lyssky og korrupte metoder for å hjelpe den skoleflinke datteren til karakterene hun trenger for å komme seg bort fra et desillusjonert Romania til skolegang i Cambridge i England.
Når datteren like før eksamensperioden starter utsettes for et voldtektsforsøk fører det til at fremtiden hennes settes på spill, og flere mørke hemmeligheter avdekkes i løpet av de over 2 timene med spilletid. Ikke alt var like interessant eller tydelig, men alt i alt en helt klart godkjent film og vel så det. Et fint terningkast 4.
Foto: pressebilder fra TIFF.NO og Sealers-montasje fra produksjonsselskapet Koko Film.
#filmhjerte #film #filmer #filmtips #filmfestival #tiff17