Her er derfor en uhøytidelig Topp 20-kåring av mine svenske filmfavoritter. Jeg iler til med å si at jeg her har utelatt filmene i krimføljetongene om BECK og WALLANDER. Wallander og Beck er som trofaste lesere muligens husker mine svenske favoritter på skjermen, men det blir ikke så interessant lesning å se 10-20 av disse filmene listet opp etter hverandre 😉 Dessuten er det mye annet av svenske filmer som er verdt å se (og som filmatisk er bedre eller vel så bra).
Det legges også til at lista ikke er fastlåst, den er i bevegelse (noe som også gjør at filmer jeg tidligere har gitt terningkast 4 kan være høyere ranket enn filmer jeg har gitt terningkast 5, men det er normalt, man kan godt elske en terningkast 4- eller sågar 3-film mer enn man setter pris på en med toppkarakter). Lista gjenspeiler ihvertfall mine favoritter fra Sverige slik jeg erindrer det. Ellers kan det nevnes at jeg for det meste bare har sett svenske filmer fra “nyere tid”, fra rundt 1990 og frem til nåtid. Eldre filmer enn det fra Sverige har jeg sett veldig lite av.
Flere bra filmer fikk derimot ikke plass, og mange var ikke i nærheten, men de gidder jeg ikke nevne her, bortsett fra “Farvel Falkenberg” (2006). En film mange kritikere har rost, en film om vennskap, minner fra barndommen og en vennegjengs siste farvel til hjembyen ved havet, som tidvis er både litt poetisk, nostalgisk og melankolsk, men som jeg aldri klarte å engasjere meg skikkelig i, den ble for snever, skuespillerne som er amatører klarte ikke spille ekte nok, filmen mangler retning og den kjedet meg tidlig. Jeg nevner den likevel fordi det er en film jeg lenge ønsket å se, og ettersom den har sine sider jeg liker, men den når ikke opp på topp 20.
TOPP 20
20
SELSKAPSRESAN (1980)
Norsk tittel: Selskapsreisen
Komedie
Selskapsreisen får bli med, som en slags “guilty pleasure”, for det er en fjollete film, og selv om jeg egentlig ikke synest Lasse Åberg er noe særlig morsom. Likevel er det uskyldig humor i filmen som gjør den til en film som ruller greit over skjermen, selv etter å ha sett den før. OK, så burde jeg vel heller plassert Farväl Falkenberg her, men men…
19
GOD AFTON, HERR WALLENBERG (1990)
Drama
Stellan Skarsgård som den svenske helten Raoul Wallenberg som reddet tusenvis av menneskeliv under 2. verdenskrig.
18
MIRAKLET I VISKAN (2015)
Norsk tittel: Mirakelet i Viskan
Drama
Fikk terningkast 4 av meg etter å ha sett den på kino under TIFF. Rolf Lassgård og fantastiske Ingvar Hirdwall gjør som alltid sine saker strålende.
17
POPULÄRMUSIK FRÅN VITTULA (2004)
Norsk tittel: Populærmusikk fra Vittula (2004)
Komedie/drama
Historien finner sted i Tornedalen i Nord-Sverige nær grensen til Finland. Befolkningen føler seg underlegne og annerledes, med liten tilhørlighet til Sverige, de føler seg mer finske enn svenske. Det er midten av 1960-tallet, når både asfalt og rockemusikk rulles inn i det lille samfunnet. Artig og vittig film som er litt småfascinerende i grunn.
16
EN MAN SOM HETER OVE (2015)
Norsk tittel: En mann ved navn Ove
Komedie/drama
Ikke så bra som jeg hadde håpet, men en nokså underholdende og etterhvert varm filmstund, med en god Rolf Lassgård som gretten gammel gubbe som terroriserer nabolaget med jernhånd.
15
ÄNGLAGÅRD (1992)
Komedie/drama
Senere kom to oppfølgere, i 1994 og 2010. Den siste har jeg ikke sett, men toeren var også bra. Det er imidlertid så lenge siden jeg så Änglagård at jeg ikke husker noe fra den, men jeg vet at jeg likte den godt på 90-tallet.
Änglagård er en gård på den svenske landsbygda som forfaller mens gamle Erik bor der. Byjenta Fanny er Eriks barnebarn, og sammen med vennen Zac kommer hun til gården på motorsykkel. Idyllen i det lille samfunnet viser seg ikke å være så idyllisk likevel (filmfront.no).
14
ÄTA SOVA DÖ (2012)
Norsk tittel: Spise, sove, dø
Drama
Tenåringen Rasa bor sammen med faren sin på et lite sted sør i Sverige. Rasa har en fabrikkjobb og er en racer ved samlebåndet. Ingen kan pakke salat så kjapt som henne og ingen kan veie 100 gram ruccola med bare et blikk. Men det er nedgangstider, bedriften skal slankes og noen må få sparken (filmfront.no).
Nokså humoristisk drama, som jeg så på kino under TIFF (Tromsø int. film festival. Den som ser nøye på bildet over ser at det står en logo der for “tiff.”, dette er Toronto Intern. film festival).
13
SOLSTORM (2007)
Thriller/krim
Religion og spenning fra et snødekket Kiruna, helt nord i Sverige. Stjernespekket dramathriller med Izabella Scoroppco, Mikael Persbrandt, Krister Henriksson og Jacob Eklund. Har tidligere fått terningkast 4 av meg. Valg av Kiruna som location trekker opp. Ratingen på imdb taler meg derimot imot, for der snitter Solstorm kun på 5,1/10 (vel, det tilsvarer vel isåfall terningkast 3, så helt gæ`ernt er det vel ikke?).
I hjertet av Kirunas uendelig vakre vinterlandskap myrdes frikirkepastoren Viktor Strandgård. Rebecka Martinsson, en ung advokat i Stockholm, får en telefon fra sin barndomsvenn Sanna, som nettopp har funnet sin bror brutalt ritualmyrdet i bygdas kirke og bønnfaller Rebecka om hjelp. Motvillig vender Rebecka tilbake til sin barndomsby og sine traumatiske minner om frikirkens karismatiske leder. Hun merker at alt er nøyaktig slik som da hun en gang flyktet derfra. Ingen i menigheten ser ut til å vite noe og alle beskytter hverandre. Men Rebecka kan reglene og snart er hun ikke like velkommen lenger. Kommer noen til å våge å avsløre den mørke sannheten for henne? (filmfront.no).
12
PLAY (2011)
Drama
Regissør Ruben Östlund med provoserende film basert på virkelige hendelser om barnekriminelle med innvandrerbakgrunn i Göteborg som raner andre barn. Jeg var så heldig å være tilstede på TIFF (fortsatt Tromsø) for noen år siden da Östlund etter kinovisningen deltok på en samtale om filmen med etterfølgende spørsmålsrunde fra salen, noe som var veldig interesant og jeg lærte en del om Östlunds metoder og om filmen. En av spørsmålsstillerne i salen var tydeligvis blitt passelig oppskjørtet, ettersom han antydet at det var en rasistisk film. Noe det helt klart ikke er, bare så det er sagt.
Filmen har tidligere fått terningkast 4 av meg, men forsvarer helt klart høyere score. VG og Svenska Dagbladet har derimot gitt toppscore, 6 blanke øyne opp. Lange tagninger, og et seriøst tema belyst med humoristiske undertoner.
11
MARIA LARSSONS EVIGA ÖGONBLICK (2008)
Norsk tittel: Maria Larssons evige øyeblikk.
Internasj. tittel: Everlasting Moments
Drama
Også dette en film jeg har sett på TIFF. Bildeskjønn og visuelt fascinerende historie lagt til tidlig 1900-tall om en kvinne (Maria Heiskanen) og hennes kamera, venn (danske Jesper Christensen), barn, liv og alkoholiserte fyllafant av en mann (Mikael Persbrandt). Dagbladet og Bergens Tidende serverte terningkast 6. Definitivt en flott film.
10
JÄGARNA (1996) og JÄGARNA 2 (2011)
Norsk tittel: Jegerne/ Jegerne 2 – Falske spor
Thriller
Vi befinner oss i nordre del av Sverige, dypt inne i de svenske skoger, der mørke lyssky hemmeligheter skjules. Den andre filmen er kanskje bedre enn den første (?), og liker du den første bør nummer to uansett være selvskreven å få med seg. Det er forsåvidt to frittstående filmer, men med koblinger selvsagt. Jeg velger iallefall å plassere begge filmene på min 10. plass.
9
TJUVHEDER (2015)
Norsk tittel: Flukten (Tjuvheder)
Drama/krim/dramathriller
Fikk terninkast 5 av meg etter å ha sett den på kino under TIFF. Flere norske lokalaviser, deriblant iTromsø og BT, gav terningkast 6, og det har blitt sagt at om filmen og hovedrolleinnehaver Malin Levanon hadde vært amerikanske, hadde hun blitt Oscarnominert.
Tjuvheder er et drivende spennende krimdrama som tar oss med til det svenske samfunnets mørke side. Når Minna (Malin Levanon) mister leiligheten sin lurer hun i desperasjon penger fra en doplanger. Minna flykter og underveis møter hun Katja som hun blir med til en ulovlig campingleir i utkanten av byen. Minna og Katja blir venner og begynner å finne seg til rette blant de andre utstøtte på stedet. Men langerne Minna lurte finner selvsagt ut hvor hun har gått i dekning, og de har ikke tenkt til å la henne og Katja slippe unna.
8
LILJA 4-EVER (2002)
Intern. tittel: Lilya 4 Ever
Drama
Den svenske russiskspråklige (og ørlite engelsk/svenskspråklige) filmen Lilja 4-Ever – som jeg faktisk ikke så før nå nylig – må være noe av det tristeste, mest ærlig brutale og jævligste jeg noensinne har sett, og raseriet bygger seg sakte opp i meg gjennom filmen. Regissør Lukas Moodyssons kontroversielle drama handler, i mitt umiddelbare forsøk på å tolke den, om blant annet håp, knuste drømmer, søppel, dritt og menneskelig svik, utnyttelse, overgrep og faenskap. Det er etterhvert en prøvelse å se på, det gjør vondt i brystkassen og magen.
Lilya er den 16 år gamle jenta i en skitten utkant i en by i en av de tidligere sovjetstatene, som drømmer om et bedre liv, sammen med den to-tre år yngre gutten Volodja, som er bestevennen hennes. Moren har overlatt henne til seg selv og flyttet til USA, så Lilya er alene i den grå tilværelsen. En dag øyner hun et håp om lykke og en vei ut av elendigheten når hun blir kjent med en ung mann som sier han kan ordne jobb til henne i Sverige. Lykkelig uvitende om hvilken skjebne hun forlater og hvilken jævelskap hun har i vente ankommer hun Sverige. Det jævlige og triste med Lilja 4-Ever er at dette kunne vært virkelighet, og er virkelighet for mange, da filmen retter et søkelys mot trafficking. Åpnings- og sluttsekvensen akkompagnert av Rammstein som brøler “Mein hertz brennt” er forresten uhyggelig effektfull.
Lilja 4-ever en tung film. En tung film jeg er utrolig glad for å ha sett. Den er et mesterverk av Moodysson, ble en kinosuksess i Sverige, flere har gitt filmen toppkarakter, deriblant VG med 6 på terningen. Jeg derimot klarer ikke sette den helt der oppe, selv om dette er filmmatisk portrett av virkelighetens jævelskap satt i system. Jeg bare klarer ikke. Jeg anbefaler den imidlertid absolutt.
7
ÅTERTRÄFFEN (2013)
Norsk tittel: Gjenforeningen
Drama
Har i et tidligere innlegg fått terningkast 5 av meg. Filmen så jeg forøvrig på kino under TIFF. Svenska Dagbladet og Jyllands-Posten gav toppscore, terningkast 6. Helt spesiell film, laget på en ganske så særegen måte, med mobbing og konfrontasjon av mobberne som tema. En film som i likhet med flere på denne lista har en tematikk som gjør at man føler ubehag, og det er et solid kvalitetstegn for filmene.
6
EFTERSKALV (2015)
Norsk tittel: Etterskjelv
Drama
Filmen fikk terningkast 4 av meg da jeg skrev anmeldelse av den etter å ha sett den på kino. John, en tenåringsgutt, vender tilbake til faren på hjemstedet en liten plass i Sverige, etter å ha sonet en straff. Han ser fram mot å starte på nytt, men lokalsamfunnet har på ingen måter tenkt å ta imot han med åpne armer. De har verken glemt eller tilgitt det han gjorde. En meget god Ulrik Munther i hovedrollen som John. Ubehagelig, og setter spor.
5
TURIST (2014)
Drama
Merkelig nok gav jeg kun terningkast 4 til denne filmen fra Ruben Östlund, som nok en gang har laget en film som har som mål å provosere. Faktisk har han uttalt at målet med filmen er å få folk til å skille seg. Hvorfor prøvde ikke familiefaren å redde barna og samboeren, men kun seg selv, når et snøras går? Hva gjør det med forholdet? Her burde jeg nok opp ett hakk. Danske Politiken gav 6, mens det florerte av femmere på terningene fra norske anmeldere. Strålende film, der vår egen Kristofer Hivju i den viktigste birollen er den som imponerer mest. Hovedrolleinnehaverne Johannes Bah Kuhnke og Lisa Loven Kongsli (norsk hun også) spiller også utmerket.
4
FUCKING ÅMÅL (1998)
Drama/romantikk/ungdomsfilm
Må vel nærmest regnes som en moderne klassiker innen svensk film, og en av de best kjente fra Sverige. Dette var debuten fra regissør Lukas Moodysson, og filmen ble hyllet i inn og utland.
3
FJORTON SUGER (2004)
Norsk tittel: Fjorten suger
Drama/romantikk/ungdomsfilm
En type ungdomsfilm/”oppvekstfilm” som kanskje har gått under radaren hos mange. Jeg syns faktisk den er bedre enn den langt mere kjente og suksessfulle “Fucking Åmål”, selv om jeg “bare” gav den terningkast 4 tidligere her på bloggen. Filmen har flere sider ved seg som jeg virkelig liker, slik at den absolutt kan forsvare høyere bedømning. Ubehagelig, men samtidig fin, film der en voldtekt står sentralt. Filmer som er ubehagelig kan mange ganger være meget bra, slik som Fjorten suger.
2
LUST OCH FÄGRING STOR (1995)
Intern. tittel: All things fair. Norsk tittel: Å leve, det er å elske
Drama/romantikk
Bo Widerbergs drama med handling lagt til andre verdenskrigs dager, som gav filmen Oscar-nominasjon for beste utenlandske film i 1996. Filmen forteller historien om en 15 år gammel gutt som innleder et forhold med sin mye eldre lærerinne. Jeg har ikke sett denne filmen på år og dag, men jeg husker den som en tender og følelsesladet film full av liv, lyst og “synd”, i en perfekt tidsmessig ramme, og med en filmmelodi jeg aldri har klart å få ut av hodet. I hovedrollene Johan Widerberg, og Marika Lagerkrantz, samt Tomas von Brömssen i en av birollene. Dagbladet slo på stortromma, med sitt terningkast 6. Selv har jeg ikke vurdert den tallmessig, men jada, “Å leve, det er å elske” er jättebra!
Den norske tittelen skiller seg, ikke overraskende, en hel del ut fra originaltittelen (man kjenner jo til norske oversettelser av filmtitler, så ikke overraskende). “Lust och fägring stor” er dog en tittel nordmenn flest neppe forstod/forstår. Oversatt ord for ord blir det “Glede og skjønnhet stor”. Den internasjonale tittelen “All things fair” er vel forøvrig mye teitere.
1
DARLING (2007)
Drama/svart samfunnskomedie
” – Topp 5 (blant svenske filmer fra tiåret 2000-2010). Har ikke ord! Kanskje har jeg aldri sett en film som fanger den skandinaviske dekadensen og tilhørende sorgen/skuffelsen på en bedre måte” (Sitat: Lars Ole Kristiansen, montages.no).
Fikk et klart terningkast 5 av meg i et tidligere innlegg. Sett første gang på kino under TIFF. Darling er en fantastisk film, med en Michael Segerström i storslag i den mannlige hovedrollen, som den 61 år gamle arbeidssøkende Bernard, som får et overraskende vennskap med en fisefin og snobbete overklassejente. Filmen tar klasseskillet og samtiden i Sverige på kornet, i en mørk historie som er både varm, til tider oppløftende, tidvis komisk, tragikomisk, trist og bittersøt. Filmen var en lavbudsjettsfilm, med et budsjett på kun 8 millioner svenske kroner (ifølge wikipedia) – noe som ikke har påvirket resultatet i negativ forstand. Snarere tvert imot, for Darling er en absolutt severdig film som anbefales sterkt. Det dveles heller ikke i scenene, noe som gjør at filmen beveger seg i et bra tempo, og det presenteres et stilrent foto. Hovedrolleinnehaver Michael Segerström ble fortjent belønnet med svenskenes filmpris Guldbaggen, for beste mannlige hovedrolle, for rollen sin som den ettergivende og underkuede, men særdeles sympatiske Bernard. Også Michelle Meadows som spiller den selvopptatte, følelseskalde og usjarmerende overklassesossen Eva, spiller meget godt.
“Darling is a dark society comedy, a tragic and comic tale of the young obnoxious upper class, ordinary folks and the bitter conditions of life in Stockholm of the 2000`s. Beautiful and self-absorbed Eva engages in a banal infidelity affair that becomes the starting point of a slow but relentless descent down to the life of ordinary people and a surprising, but doomed friendship (…)
Darling är en mörk socitetskomedi. Humor och tragik om ung, självupptagen överklass och vanligt hyggligt folk, utan pekpinnar och moralkakor men inte utan moral. En film som skarpögt och med svart humor skildrar en ung kvinnas bekymmerfria tillvaro i kvarteren runt Stureplan och Karlavägen. Hon rör sig bland vackra och välklädda unga människor i exklusiva butiker, påkostade barer och stora våningar tills en dag allt förändras” (sfi.se).
Se Darling, den er grymt bra!
Så var det Wallander og Beck da. Jeg klarer selvsagt ikke å dy meg 🙂 I anledning kåring av svenske filmfavoritter og inspirert av filmprisen Guldbaggen…blablabla…her er to svenske ærespriser fra filmhjerte 😉
FILMHJÄRTA HEDERSSPECIALBAGGE
BECK (1997-2016)
Beck-filmene med Peter Haber i hovedrollen som Beck (og Mikael Persbrandt som Gunvald).
Førsteklasses krim fra nordens beste krimproduserende land; Sverige. Haber, Persbrandt, og selvfølgelig den alldeles ubetalelige “grannen”, Ingvar Hirdwall. Og jo, når Persbrandt i de siste filmene (?) dessverre og på skandaløst vis ble skrevet ut av serien, så gjorde Kristofer Hivju en veldig fin figur i rollen som Steinar, som erstattet Gunvald.
FILMHJÄRTA HEDERSSPECIALBAGGE
WALLANDER – med Krister Henriksson
(32 spillefilmer i serie fordelt på 3 sesonger i perioden 2005-2013)
WALLANDER – med Rolf Lassgård
(9 filmer i perioden 1995-2007)
Wallander-filmene med Rolf Lassgård som Wallander, og filmserien om Wallander med Krister Henriksson som Wallander er mine absolutte svenske favoritter, siden jeg elsker krim, med Lassgård et hestehode forran Henriksson, men det må bli delt her. Lassgård er min favoritt-Wallander, og filmene med han gav oss også møtet med hans far, spilt av uforglemmelige Ernst Günther – men filmene med Henriksson er langt flere, og man ble presentert for flere sider av han og miljøet. Glimrende krim.
Har du kommentarer om filmene på listen, eller andre svenske filmer du liker? Slå deg løs i kommentarfeltet! 🙂
Og så har vi “Yarden”, som går på kino nå.