Her følger noen tanker om disse to filmene som inngår i serien jeg har satt så stor pris på gjennom en årrekke.
Men desverre har gamle helter rustet, takket være manusforfattere og regi.
OBS!
For de som ikke har sett filmene og vil bevare spenningen gjør jeg oppmerksom på at dette innlegget inneholder vesentlige spoilere, så da er du advart.
BECK – GUNVALD
Anmeldelsen av “Beck – Gunvald” skrev jeg før jeg så årets andre nye Beck-film.
Beck-serien om politietterforskerne Martin Beck og hans kompanjong Gunvald Larsson har i alle år vært en av de store krimfavorittene mine, en serie jeg har satt stor pris på. Da det for noen få år siden ble kjent at det i 2015/2016 skulle slippes 8 nye Beck-filmer produsert for TV etter flere års opphold var gleden stor. 4 kom i fjor, og var bra nok. Film nr 5 av de 8 ble sluppet 1. januar i år og årets andre nye film hadde TV-premiere lørdag 6. februar. De to siste kommer i hhv mars og april.
Det var som nevnt stor glede en gang. Skuffelsen og forbannelsen over årets første nye Beck-film ble tilsvarende stor. Det har skjedd noen ganger før, at en TV-serie/filmrekke jeg digger, har endt med et kolossalt magaplask. Et eksempel er Dexter, der en av seriens store profiler på en møkkamåte tas av dage i seriens finale, noe som kaster dårlige vibber over hele serien, samme hvor god den ellers har vært frem til da. Slik føler jeg etter den fjerde siste Beck-filmen også. Og ja, i det legger jeg at jeg virkelig håper det nå ikke blir flere Beck-filmer. Med årets fire filmer er man ihvertfall oppe i 34 filmer med Peter Haber i rollen som Beck. For Mikael Persbrandt stoppet det på 31.
For filmen som har fått navnet “Beck – Gunvald” er et makkverk. Man har riktignok lenge visst at Mikael Persbrandt og hans rollefigur Gunvald Larsson skulle skrives ut av serien, men ikke hvordan (Dog har ting vært spoilet i svenske aviser før jul, men har man styrt unna var spenningen bevart). Med den uverdige skitmåten Gunvald får sin exit fra Beck har filmens team bak kamera prestert å ødelegge noe av seriens ettermæle, med å pisse på en av seriens bærende karakterer gjennom over 30 filmer.
Det er nemlig ingen hemmelighet lengre. Gunvald blir skutt. Han overlever ikke. Hvorfor i granskauen man har valgt å falle ned på en så elendig utgang av serien for karakteren Gunvald vil jeg aldri forstå. At man ikke kom til enighet med Persbrandt om å spille i flere filmer er ihvertfall en elendig forklaring, det er slikt man må akseptere, men måten han forsvinner ut av Beck-universet på stinker surerere enn ukesgamle odørfulle klamme sokker. For det finns tusen bedre måter man kunne skrevet han ut av serien på, som ikke ville tråkket hele serien ned i drittvannet. Han kunne fått sparken og flyttet, han kunne blitt skadet slik at han måtte slutte i jobben, han kunne sagt opp og flyttet, i det minste kunne amatørene som har sittet med manus og regi gitt Gunvald en mer heltemodig exit. Istedet lar de han bli skutt av en fyr han ikke vet hvem er. Det suger.
Gunvald har nemlig gjennom filmserien vært en slik snut man elsker å se på film. Kompromissløs, går egne veier, grov i kjeften, laidback humoristisk, frekk mot sjefer og de høyere opp, med sine mere menneskelige sider også såklart, men egentlig en liten bastard. Men en rollefigur man som seer elsker. Uten han hadde Beck-serien ikke vært den samme. At han ender sine Beck-dager under torva er jævlig ufint mot seriens fans.
Dessuten er denne Beck-filmen ellers også lavkvalitet. Man skulle for eksempel tro at rollefiguren Oskar Bergman (Måns Nathanaelson) som de siste årene har fått større plass i filmene skulle utvikle seg, men Oskar har istedet for å bli en bedre purk gått tilbake til sine tidlige år, og fremstår stort sett som en keitete raring som burde vært sendt på hue og ræva ut av polisens rekker. Og Jonas Karlsson, som spiller politihusets sjef, er verken god eller spesielt lite overfladisk i rollen sin. Faktisk er han forbanna irriterende. At man også desperat forsøker å gjøre serien levende med å komme med en Breivik-referanse føles klamt.
Som en indignert Beck-fan skrev i et kommentarfelt etter å ha sett “Beck: Gunvald”; – nå kan de like gjerne skyte Beck og Grannen også….
De tre siste Beck-filmene er nemlig nå ganske så lite interessante.
Ikke fordi Gunvald Larsson er ute av serien. Men på grunn av måten han ble skrevet ut.
BECK – STEINAR
Som med alt annet går livet videre, også i Beck. Jeg så på premierekvelden nemlig selvsagt den andre av årets nye beck-filmer, som har fått tittelen “Beck – Steinar”.
Inn i Beckuniverset kommer norske Kristofer Hivju. Mannen med skjegget. Det er selvsagt umulig å ikke like Hivju, som er en av Norges største filmnavn, så også jeg verdsetter denne skjeggete typen. Når det ble klart at Persbrandt skulle ut av serien og ikke skulle være med i de tre siste filmene i 2016, noe som var en skuffende nyhet, var det derfor gledelig at det var Hivju som skulle inn som erstatter.
Men likevel irriterer han meg “grenseløst” i Beckfilmen, på grunn av språket. For Hivju snakker ikke norsk. Og han snakker ikke svensk. Han snakker derimot det såkalte svorsk, et sammensurium og rotete blanding av norsk og svensk, mest svensk, med en umiskjennelig norsk aksent. Slik f eks gnagsåret Fredrik Skavlan knoter i sitt munndiarè-program på TV. Det er juling for ørene, og dialogen føles derfor uekte og alt for polert for filmens del.
Likevel gir Hivju meg troen tilbake på at de kommende to Beck-filmene kan gi serien en god avrunding tross alt, for rollefiguren hans, Steinar, er nemlig en likanes kar, han er sympatisk, han er en god polis, og han er omgjengelig. Mot autoritetene er det noe “Gunvaldskt” over han, og han lukter litt antihelt, litt som Varg Veum og andre man kan sammenligne med, men ellers er han ganske ulik sin forgjenger. Men det funker. Riktignok er også denne filmen langt fra noe mesterverk i krimsjangeren, men som TV-krim funker det fint, og det skal Kristofer Hivju ha mye av æren for.
Ellers virker serien sliten nå, med flere rollekarakterer som har gått tom. Også Beck selv virker å være moden for å nyte sitt otium, pensjonisttilværelse. Og det har han i så tilfelle fortjent. Beck har vært glimrende underholdning og strålende spenningskrim, men nå bør det være slutt etter de to neste filmene.
La meg nå for all del også legge til, selvsagt må de IKKE skyte Beck og Grannen også! Becks nabo, gitt liv av fantastiske Ingwar Hirdwall, er seriens dessert, det lille elementet som gir filmene det lille ekstra (og som jeg gjerne skulle ønske hadde hatt en litt større rolle). Skulle han bli tatt av dage i en film, til tross for at han er med sånn cirka 3 minutter i filmene, eller Beck selv lide samme skjebne, vil serien få en skandaløs utgang.
Tross alt ser jeg frem nå til å se de to neste Beck-filmene også, men så, for å gjenta meg selv; så bør det være slutt – og det er det nok også, da de to kommende filmene heter “Vid vägs ände” og “Sista dagen”.
#Beck #filmhjerte #filmtips #film #filmsnakk #filmer #movies
