I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.
Sakte men sikkert beveger vi oss mot slutten av denne filmbloggserien der favorittfilmene mine år for år fra filmhjertet startet å slå presenteres. Heldigvis er det fortsatt noen år igjen, som dagens år, 2009. Og kanskje, kanskje, tar jeg også en liten gjennomgang av filmårene på 1960- og 70-tallet etter at dette prosjektet er fullført om noen ukers tid.
Men nuh, 2009!
Filmåret 2009 hadde egentlig ganske få filmer jeg liker, hvis vi ser bort fra Wallander-filmserien som rullet ut hele 8 (!) nye filmer dette året. Fra amerikanernes side var det derimot ikke mye som fristet meg for en gangs skyld hadde jeg nær sagt, noen var det selvsagt, men dagens omtalte filmer kommer fra en rekke forskjellige land – og den beste av de alle, er norsk.
Film nr 14-21 i filmserien med Krister Henriksson som Wallander
*HEVNEN (HÄMNDEN)
*SKYLDEN (SKULDEN)
*KURÉREN (KURIREN)
*TYVEN (TJUVEN)
*CELLISTEN
*PRESTEN (PRÄSTEN)
*LEKKASJEN (LÄCKAN)
*SKYTTEREN (SKYTTEN)
Alle disse Wallander-filmene kan sees på Netflix. Noe som selvsagt anbefales, om du ikke ser de andre steder. Svensk krim a la Wallander er i toppklasse etter min smak, og disse halvannen times lange filmene går unna ganske raskt.
SHERLOCK HOLMES
Bli med Sherlock Holmes på en spennende og heidundrande tur gjennom Londons gater og underverden på 1800-tallets siste tiår, i jakten på løsningen på mordgåter og mysterier. Helt grei underholdningsspenning av typen terningkast 4-stil.
HANGOVER
Dette er reinspikka komikk, og det funker som bare juling. Hangover 1 og 2 er nok blant mine komediefavoritter gjennom tidene, mens nr 3 i rekka ble mislykket. Andre kan selvsagt synes at Hangover blir for fjollete og platt, men da dette SKAL være fjollete og crazy, så er det sjukt artig!
Terningkast? 6!
PROFETEN
(Orig. tittel: UN PROPHÉTE / Internasjonal tittel: A Prophet)
Hardslående og rå fransk-italiensk fengselskrimdrama/thriller, om en ung araber som blir innsatt i et fengsel i Frankrike, der han blir en sjakkbrikke og nikkedukke for mafiaen. Oscar-nominert for beste ikke-engelskspråklige film. Jeg så filmen på kino på TIFF, og som vanlig på kino gjorde den seg glimrende på det store lerret. Profeten er sammenlignet med selveste Gudfaren, og omtalt som en moderne krimklassiker.
THE ROAD
Egentlig langt fra så god som jeg hadde håpet på ut fra forhåndshypinga av filmen, likevel er den post-apokolyptiske verdenen vi får servert i The Road litt fascinerende, selv om filmen ble en anelse for dyster og mørk etter min smak.
A SINGLE MAN
Colin Firth er en karakterskuespiller som stort sett alltid leverer, her gjør han en førsteklasses prestasjon som A Single Man, sammen med en “forførerisk” Nicholas Hoult, i denne historien som utspiller seg i 1962. Julianne Moore gjør som vanlig en helstøpt innsats også, i dette som er en av årets beste filmer, både visuelt og kunstnerisk.
Et bunnsolid terningkast 5.
FISH TANK
Jeg så Fish Tank på kino og kjøpte den senere på DVD også, så det er helt klart en film jeg liker veldig godt. En smule usikker er jeg dog på om jeg ville satt terningkast 6, så da blir det et meget hyggelig og bunnsolid terningkast 5. Med en pluss bak. 5+.
DJEVELENS TREKKSPILL
(Internasjonal tittel: THE WIND JOURNEYS / Orig. tittel: Los viajes del viento)
Passe tempofullt musikalskt drama fra Colombia. Helt ålreiht film liksom, som kan ligge på terningkast 4 -, en småtrivelig og litt hyggelig film som sikkert passer greit en alminnelig ettermiddagsstund. Det var nemlig akkurat i en slik setting jeg så filmen, en kald januarettermiddag inne i varmen på filmfestivalen i Tromsø (TIFF). Hva man har tenkt på med den norske tittelen “Djevelens trekkspill” må kanskje fanden vite, for både den originale og internasjonale tittelen betyr noe i retning av “vindens reise”.
ENGELEN
Drama fra Norge, regissert av Margreth Olin. En glimrende Maria Bonnevie spiller hovedrollen som den narkomane moren Lea, i en film om “svik og kjærlighet, om å ta umulige valg og bryte blodsbånd. Om når avhengigheten er det trygge, og friheten er det skremmende” (Norsk filmfond).
Engelen er basert på en dokumentar Olin jobbet med på slutten av 90-tallet, men aldri fullførte. Sterkt, og nært, som alltid fra Olin, som er best kjent for å lage dokumentarfilm. Også Engelen er en film jeg så på kino. Vanligvis er nok dette noe jeg ikke går på kino for å se, men jeg angrer absolutt ikke på at jeg besøkte engelen i kinomørket.
ÅRETS FILMHJERTE 2009
og
ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2009
SAMMEN
Land: Norge
Sjanger: Drama
Denne gangen i filmhjerte-bloggen har jeg skrevet om en norsk film som har imponert meg stort. Jeg hadde egentlig skrevet en full anmeldelse av Sammen for noen måneder siden, men valgte å “spare” innlegget til bruk her istedet. Så derfor er dagens filmhjerte-vinner-omtale noe lengre enn vanlig 😉
SAMMEN
105 minutter
Regi og manus: Mathias Armand Jordal
I hovedrollene: Fridtjov Såheim, Odin Waage og Evy Kasseth Røsten
EKTEFØLT FILM
Mathias Armand Jordals film SAMMEN er en ambisiøs film, der den modige regissøren i sin spillefilmdebut tar opp en tematikk som er både ubehagelig og vanskelig å snakke om, temaer man gjerne ikke ønsker å måtte forholde seg til, som omsorgssvikt, ansvarsfraskrivelse, selverkjennelse, sorg hos barn og voksne menn, barns forventninger og andre familieproblemer. Men han lykkes til fulle. SAMMEN er en emosjonell film med sterke følelser, der jeg flere ganger kjente klumpen i halsen. Historien er ektefølt, så ekte at det gjør vondt til tider.
I SAMMEN møter vi den lille familien bestående av far, mor, og sønnen Pål som er 12 år. De har det fint, selv om faren egentlig er en egoistisk fyr uten selvinnsikt, men en tragisk ulykke der moren brått og brutalt omkommer snur opp ned på tilværelsen. Moren var limet i familien som holdt de sammen, med henne borte endrer filmen karakter til en dyster og hjerteskjærende fortelling.
Faren flykter fra virkeligheten gjennom fyll og slåssing, og han klarer ikke å ta seg av sønnen. Pål gir imidlertid ikke opp faren, selv om faren oppfører seg som en drittsekk. Det er flere såre og tunge øyeblikk i filmen som virkelig er utfordrende å se på, for man ønsker jo alltid at barn skal ha trygge rammer rundt seg. En del scener gjør derfor inntrykk.
“Såheim leverte “Oscar-innsats”, men jeg tror statuetten hadde gått til Odin Waage”
STERKT SPILL AV SÅHEIM OG WAAGE
Regi og manus i SAMMEN er sterkt, noe som også gjenspeiles i skuespillerprestasjonene. Fridtjov Såheim gjør sin glansrolle i SAMMEN. Rolletolkningen hans er for det meste så ekte og reell at det er vondt å se han, selv når han er på sitt mest usympatiske i filmen ønsker man bare at han skal komme seg på føttene og ta seg av guttungen.
Her er det på sin plass å si litt om hvorfor jeg ville se denne filmen. Såheim var en av grunnene, Odin Waage en annen. Såheim har nemlig de siste årene i flere produksjoner irritert meg grønn med kraftig overspill og en fjollete latter jeg ikke utstår å høre på. Rollen hans i Lilyhammer er antagelig en av de jeg hater mest, der han overspiller etter alle kunstens regler (og der den omtalte latteren serveres). I Øyevitne (serie som gikk på NRK), der han ved et morsomt sammentreff faktisk igjen spiller faren til Waages rollekarakter, gjorde Såheim også en innsats som irriterte meg noe, jeg hadde også sett et par filmer med han de senere år, der han ikke var så god. Men siden jeg har sansen for Såheim ville jeg se han i en annen film for å “gi han en sjanse til”, i tillegg hadde jeg svært lyst til å se Odin Waage, som jeg likte i nevnte Øyevitne, i dette som var det unge skuespillertalentets første store rolle.
“i Odin Waage har Norge fått en av de beste barneskuespillerne denne anmelder noensinne har sett”
– sitat, Einar Aarvig, Filmmagasinet.
Det er jeg glad for at jeg gjorde, for Såheim leverte “Oscar-innsats”, men jeg tror statuetten hadde gått til Odin Waage. I rollen som Pål briljerer han. Og det er lett å forstå at det er filmkritikere som etter SAMMEN sa at Waage kanskje var landets beste barneskuespiller. Waage var 13 år når han spilte inn SAMMEN, og han gjorde det helt fantastisk. Måten han takler den vanskelige rollen på er imponerende. I tillegg er den hvithårete guttungen sjarmerende når han lyser opp i et smil, som gjør det ekstra emosjonelt med tanke på sorgen han og faren går gjennom, og når han har det som tyngst er det gripende. Evy K. Røsten i rollen som moren er også nydelig. Hun er faktisk fantastisk i rollen. Så livsglad, så smilende, full av energi og omsorg, snill, raus og vakker. Et skittent filmatisk grep selvsagt, som gjør henne dypt savnet også blant publikum – og slikt er selvsagt et stort pluss her.
BESTE NORSKE?
SAMMEN er en gjennomført solid film, som skjelden skjeler ut av sporet sitt eller blir kjedelig. Selv om filmens stemning og univers er mørkt og nedtrykkende er det likevel et underliggende håp for fremtiden underveis. Musikken i filmen bygger på en flott måte opp under den tunge stemningen. Som et bakteppe i filmen ligger et kaldt og upersonlig fremstilt samfunn (Drammen i dette tilfellet), med grå kjøpesenterfasader, barnehjem og kjipe folk på byen. SAMMEN er kanskje den beste norske filmen jeg har sett. Om jeg skal trekke frem noe negativt, må det kanskje være at ikke alt hele tiden er så 100% troverdig som jeg ønsket, og noen av påfunnene i hjemmet kunne kanskje vært strammet litt inn. Jeg ville ikke trodd jeg skulle like en slik tung film så sterkt, men dette er veldig bra. Jeg gir terningkast 6.
Hos filmkritikerne i pressen fikk SAMMEN stort sett meget god omtale, bortsett fra hos Aftenposten som bare gav den terningkast 3. Bergensavisen, Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad klinte til med terningkast 6 (Waage er forresten fra Hamar). I Bergens Tidende fikk den 5. Filmmagasinets Einar Aarvig, som er en av landets dyktigste filmanmeldere, mente SAMMEN er en av 2009s beste filmer, og gav den 5 av 6 stjerner. Filmen har også gjort suksess på flere store filmfestivaler i utlandet. I 2009 var SAMMEN vist på San Sebastian Filmfestival der den ble populær, og også på Island og i Sverige fikk den ros.
SE FILMEN
SAMMEN kan du leie online, såkalt VOD (video on demand), blant annet kan den sees hos Altibox (kr 39,-) og hos viaplay.no (kr 29,-), og kan kjøpes på dvd hos cdon.com.
Trailer fra SAMMEN:
Kilder: Filmmagasinet, imdb.com, wikipedia, cdon.com
To andre brukbare norske filmer fra 2009 er Jernanger, og Upperdog. Jernanger så jeg på TIFF, men syns vel ikke den er av de beste filmene som er servert der som åpningsfilmer. Den er litt småmorsom, med Bjørn Sundquist som serverer noen freske gloser, men er ellers en film som ikke fester seg nevneverdig på minnet. Upperdog husker jeg ikke så veldig godt, men det var vel en film med flere historier med et skjæringspunkt.
Den tyske dramafilmen ALLE ANDEREN (Everyone else) er også brukbar. Det er et kjærlighetsdrama om to par som er på ferie, og hvor ting selvsagt skjærer seg. Filmen er som nevnt brukbar, men litt for lite engasjerende til tider. Jeg så den på kino under TIFF, og må innrømme at den kjedet meg en smule noen ganger, men alt i alt er det likevel en grei filmstund.
En brukeromtale på imdb av filmen der den ble gitt 6/10 gjorde meg ihvertfall nyskjerrig på den. Helt uten noen kjente navn, og helt ukjent ellers, men dette er en film jeg kommer til å se hvis jeg finner den.
Filmen ROAD, MOVIE fra India (India/USA) ser også ut som en veldig interessant film: “A young man’s journey across the mythic Indian landscape becomes a life changing odyssey” (imdb).
Jeg aner også at den franske/kamerunske WHITE MATERIAL kan være en høyst severdig film.
“…a place rife with civil and racial conflict. A white French family outlawed in its home and attempting to save its coffee plantation connects with a black hero also embroiled in the tumult. All try to survive as their world rapidly crumbles around them” (imdb).
En film jeg så på kino som jeg ikke likte, var I Love You Phillipe Morris. For noe surr!
Har du kommentarer? Klikk på kommentarer-linken under innlegget, og post meningen din! Snakkes!
#filmhjerte #film #filmer #movies #Sammen #2009
Dette året var, om ikke akkurat rævva, så ganske så middels filmår for min del. Man husker imidlertid noen som man har sett, og som kan karakteriseres som brukbare og oppover. “Sammen” har jeg ikke sett, men er litt skeptisk. Hangover var brukbar, men jeg liker ikke Bradley Cooper. Var det ikke den filmen der man våknet opp med en tiger på badet? Mike Tysons tiger? Eller var det i toern? Fish Tank liker jeg også bra. A Prophet har jeg ikke hørt om, men den ser ut som noe man må se -interessant. The Road er ikke i nærheten av å matche boka, Cormac McCarthys roman The Road. Det er bedre å lese boka, tror jeg.
Fra 2009-lista merker jeg meg i farten følgende filmer:
-Hachiko: A Dog’s Story, faktisk basert på en sann historie om en trofast hund. Den sanne historien foregikk i Japan på 20-tallet, og det kom en japansk film om den på 80-tallet, men dette er en amerikansk versjon som selvsagt er lagt til USA i nåtiden. Men, historien har samme kjerne som den virkelige, en rørende trofast hund -nesten utrolig, egentlig. Familiefilm. Den virkelige hunden kan man lese om her(https://en.wikipedia.org/wiki/Hachik%C5%8D).
-Hemmeligheten i deres øyne (El secreto du sus ojos), fra Argentina, med han skuespilleren som ligner på Luis Suarez, foregår på to steder på tidsaksen, nåtiden med tilbakeblikk på juntatiden i Argentina. Den fikk vel Oscar for beste fremmedspråklige, tror jeg. Det kommer en amerikansk remake av den på kino i Norge i november i år, med stjerner som Julia Roberts, Nicole Kidman og Chiwetel Ejiofor.
-Star Trek-filmen, dette var vel den første i en ny serie med ST-filmer, og den var meget god, spesielt for en fan.
Filmer som skuffet meg var, bl.a. Avatar (computergenerert søl, av en sjølgod regissør), Inglorous Basterds (ikke den beste fra Tarantino), Public Enemies (med rollebesetning som f.eks. Christian Bale, Johnny Depp og Marion Cotillard, så burde den vært bedre), District 9 (om aliens som lever i slum på jorda, og som plutselig etter 3 år (!) finner ut at det er best å komme seg vekk, hmm…akkurat), Stig Larsson-filmen (tja…sett bedre), State of Play (grei, liksom, men ikke mer), Brothers (dette er kanskje en remake av den danske filmen Brødre fra 2004? Bortsett fra godt skuespil fra Tobey Maguire (særlig), Natalie Portman og Jake Gyllenhaal, så ble det litt tynt, syns jeg)
“Hemmeligheten i deres øyne” ja, den har jeg lyst å se. Har faktisk ikke tenkt på før at R. Darin ligner på Suarez, haha, men når du sier det så 😀 Skal prøve å få sett den, remaken fra usa høres mindre interessant ut i utg.punktet. Men Ejiofor løfter den kanskje, mens J. Roberts neppe gjør det…
Det stemmer det om tigeren i “Hangover” ja, den stod inne på badet på hotellrommet. Men husker ikke om dte var Tysons 😉 Bradley Cooper er sånn passe ellers, i “Hangover” var han morsom ihvertfall.
Jeg likte “Sammen”, men ser at den neppe passer for alle, for det er vel litt familiedrama/”grinefilm”, og det liker selvsagt ikke alle. Men nå setter jeg generelt sett også pris på norsk film og serier, så derfor syns jeg den var god og tror neppe den ville blitt bedre f eks om den var fransk, amerikansk etc
Angående The Road. Var vel mye pga boka at forventningene til filmen var store. Har ikke lest boka, men historien er fristende mtp at jeg kanskje leser den en gang, hvis jeg finner den på norsk, orker ikke lese en lang bok på engelsk.
Faktisk har jeg – igjen – glemt noen filmer, som jeg nå plutselig kom på, som jeg så på TIFF 2010, og som er fra 2009.
RED RIDING: In the Year of Our Lord 1974 – dette er første film i en trilogi der alle tre filmene kom i 2009, britisk krim, denne første filmen var veldig bra og intens, toeren litt svak, mens det tok seg opp i treeren. Alle disse så jeg etter hverandre en morgen/formiddag på kino under TIFF 😀
Toeren og treeren heter hhv 1980 0g 1983 istedet for 1974, og filmene handler om en seriemorder kjent som The Yorkshire Ripper. Utrolig at jeg glemte disse.
Har glemt noen andre gode TIFF-filmer også, jaja, får ta de i neste innlegg
Ellers har jeg faktisk sett White material, som jeg nevner, men har bare notert 3 med et ? bak i TIFF-notatene mine, så spørs hvor bra den er. Fish Tank hadde jeg terningkast 6 på fra da jeg så den på kino, men står godt for 5+ også som jeg satte nå.
Bra liste som vanlig, men mangler flere av filmene jeg likte veldig godt i 2009 gitt.
Blant annet:
Fantastic Mr. Fox
The Boat That Rocked
Where the Wild Things Are
Men kanskje du bare ikke har sett dem? Det er jo tross alt alt for mange filmer til å rekke igjennom alt hele tiden 🙂
jorgensmatoghverdag: 🙂 Det stemmer som du sier, de tre har jeg ikke sett. Av de tre så er vel “The boat that rocked” den filmen som er mest nærliggende å anta at jeg kan syns er bra, de to andre er neppe min type filmer, kanskje Mr. Fox-filmen, men ikke den siste der.