Thrilleren The Loft er nok et bevis på at det ikke nødvendigvis blir bra film selv om rollelista har flere kjente fjes.

Film: The Loft

År: 2014.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nasjonalitet: USA/Belgia.

Kategori: Thriller.

Medvirkende: Karl Urban, James Marsden, Wentworth Miller, Eric Stonestreet,
Matthias Schoenaerts, med flere.

* Hadde norsk kinopremiere 1. mai 2015.

* Kommer på dvd/Blu-Ray (norsk utgivelse i sommer/høst, enkelte andre land nå i mai), tilgjengelig på diverse strømmetjenester allerede nå…

Handlingen i The Loft er enkel nok. Fem gifte menn leier anonymt en stor flott penthouse-leilighet der de i skjul kan bedrive hor, rett og slett. En dag blir en kvinne funnet drept i senga i leiligheten. Hvem av de fem som har nøkler til kåken har gjort det? Kan det være noen som har avslørt dem? Det blir en del “seksuelle” scener å se, når saken ruller frem og vi ser tilbakeblikk, men alt er så kaldt og likegyldig, og det føles som stekt smør på flesk når den ene kvinnen i en scene utbryter at “I`m a whore….I fuck men for money”.

Det aller største problemet med The Loft er at jeg tror ikke på rollekarakterene. Ihvertfall alt for lite. De er alle sammen så gjennomsiktig glatte, sleipe og usjarmerende at det blir komisk til tider. Ikke bare er de glatte og stort sett utelukkende usympatiske, selv om de ser ut som de er røska rett ut av en Dressmann-reklame hele flokken. De spiller nemlig ikke særlig bra heller. På toppen av det hele er den femte i gjengen gitt rollen som småtjukkasen som er rølpete i kommentarene, og som ikke sparer på kruttet. Han er forresten like glatt han også, bare ikke utseendemessig.

Særlig har jeg problemer med å tro på rollen til Wenthworth Miller. Britiskfødte Miller som gjorde braksuksess som Michael Scofield i den fengslende TV-seriesuksessen Prison Break, avslører seg faktisk desverre som en noe begrenset skuespiller. Jeg elsket han som den genierklærte Scofield i nevnte Prison Break, men uttrykkene hans i The Loft, der han spiller Luke, er jaggu meg identiske med i Prison Break,  og han virker fjern, stiv og utilpass i rollen.

En annen som heller ikke direkte imponerer er den newzealandske “hunken” Karl Urban. Greit nok at rollen hans som Vincent er utpreget usympatisk, men snakk om glatt type (rollen altså!). Et pent ytre har han, men inni er han råtten (og ja, jeg snakker fortsatt om rollekarakteren i filmen).

Så var det “tjukkasen” da, Marty, spilt av Eric Stonestreet, kanskje den minst kjente av de fem hovedrolleinnehaverne, selv om han er godt kjent gjennom serien Modern Family som har gitt han tre Golden Globe-nominasjoner. Han er gitt filmens humoristiske alibi, men blir litt vel jovial, og definitiv i overkant vulgær. Før han bryter sammen i strigråt  i en scene. Jeg kjøper ikke rollen hans for fem flate øre. I Modern Family spiller han homofil, mens han i The Loft tilsynelatende tror han er Guds gave til kvinnen, ihvertfall fremstilles han som en kåt gris.
Men for all del, vulgære Marty er kanskje mer spiselig enn både Vincent og Luke, uten at det er noe å skryte av.

Den fjerde i gjengen er tøffingen Philip, gestaltet av barske Matthias Schoenaerts. The Loft er en amerikansk re-make av den belgiske filmen Loft fra 2008. Schoenaerts spiller også en av de fem utro mennene i den belgiske originalen. Den har jeg ikke sett, jeg har derimot sett han i et par filmer der han var glimrende, som i “Rust og Bein” (Rust and Bone/De Rouille et d`os), men her er han like usympatisk skrudd sammen som de andre, og med steinansikt, samt en whiskeystemme som liksom skal gjøre han så fryktelig tøff…

Jeg glemmer ikke den siste, Chris, spilt av James Marsden. Han er psykologen som man antagelig skal synest er den mest sympatiske av de fem. Jeg har absolutt ingenting imot noen av de fem nevnte herrer, de har alle gjort gode roller før, men her har de bommet. Men man kan jo like godt si det skyldes manus osv. Bedre lykke neste gang uansett.

Sammen utgjør de et femhodet utroskapstroll, som verken er sjarmerende, vittige eller dype. Men hvorfor blir det ikke helsslakt da? Vel, det er jo sånn at man gjerne liker å se drittsekker på film, særlig de velkledde og pene, ikke sant?

Filmen er tross alt sebar, spenningen i filmen ligger selvsagt i hvem som har gjort hva, og hvorfor. Akkurat den parten kan man vel si er greit nok, dog med noen åpenbare hull her og der. Den er bra filmet, klippet og er ikke direkte kjedelig, det er bare det at rollefigurene er alt for endimensjonale.

Hos norske medier har ikke filmen blitt godt mottatt. Terningkast 2 over hele linja, både fra Dagbladet, VG og Aftenposten.

Jeg er inne på tanken om å lande midt på treet. Men det er for mye mangler. Kanskje 5/10 på skala 1-10, men også på terningen hos filmhjerte.blogg.no blir det terningkast 2.