Filmhjerte-serien om årets filmer har tatt steget inn i de glade og fargerike 80-årene. Først ut er naturligvis 1980.

Tanken bak denne bloggserien er å trekke frem et par filmer, en internasjonal og en norsk, for hvert av årene fra fødselsåret mitt, og frem til nåtid, kall det gjerne “Årets film” eller “Årets favorittfilm”, eller mere presist undertegnedes personlige favoritter, en fra det store filmutland og en hjemlig, fra hvert år, krydret med diverse småsnacks fra det aktuelle året.

1980 var kanskje ikke like bra som sine forjengere, de siste årene på 70-tallet, men det kom da en del severdige filmer på markedet også helt på starten av det nye tiåret. For Star Wars-fans bød året på en begivenhet; den andre filmen i serien som ble laget, og senere den femte i sagarekken. Han Solo, Luke Skywalker og Darth Vader er ikoniske filmkarakterer selv de som aldri har sett Star Wars har hørt om. I 1980 var de i alle fall tilbake i Star Wars – Episode V: Imperiet slår tilbake (The Empire Strikes Back).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1980 serverte også publikum filmer som senere har blitt klassikere, som The Blues Brothers, Robert De Niro som Den rasende oksen (Raging Bull), horrorgrøsseren Fredag den 13de (Friday the 13th), en ny Superman-film ble sluppet; Superman II, fortsatt med en ulastelig antrukket Christopher Reeves som Superman, Margoth Kidder som Lois Lane, og Gene Hackman som Lex Luthor – også det tre ikoniske fiktive filmrollenavn de fleste har hørt om. I 1980 kom også Elefantmannen, en film jeg personlig ikke syns er så veldig god.

Flere lattervekkende komedier ble også sluppet i 1980. Goldie Hawn og Chevy Chase var litt av et komipar på den tiden, i 1980 var de å se sammen i Aldri fred å få (Seems Like Old Times). En komedie som kanskje er noe undervurdert er Gudene må være gale (The Gods Must Be Crazy), mangelen på noe i nærheten av kjente navn på plakaten får vel få skylda for det tenker jeg vi sier, men den er iallefall ikke så verst. Så verst er definitivt heller ikke crazyflykomedien Hjelp vi flyr (Airplane) med sin slapstickhumor. Mye ablegøyer og sinnsjuke episoder i et fly som løper løpsk. Jeg syns denne er en veldig morsom film, om man vil se komedie uten noe som helst logikk 🙂 En annen fjollefilm som også dro godt med kinoinntekter dette året var To tufser bak gitter (Stir Crazy) med Gene Wilder og Richard Pryor.

Blant verdensstjernene man kunne se i ledende roller, noen av de i opptil flere filmer, dette året var Clint Eastwood, Robert Redford, Harrison Ford, Anthony Hopkins, Robert De Niro, John Belushi, Leslie Nielsen, Joe Pesci, Dan Aykroyd, Chevy Chase, Goldie Hawn, Donald Sutherland, Gene Wilder, Richard Pryor, Richard Gere, Michael Caine, Al Pacino og Jack Nicholson, og en rekke andre stjerner.

ÅRETS FILMHJERTE 1980 GÅR TIL:

ONDSKAPENS HOTELL (Norsk tittel. Originaltittel: THE SHINING)
USA, Regi: Stanley Kubrick, basert på en bok av Stephen King.

Hehe, huff som denne filmen har skremt meg som ung. Scenene med Danny (guttungen) som sykler rundt i de tomme hotellgangene, det gale blikket til Jack, jakten ute i labyrinten, og ikke minst alt djevelskapet som skjulte seg innenfor det avsidesliggende isolerte høyfjellshotellets vegger. Jeg syns egentlig ikke denne filmen er så ekstremt god at den er en film jeg vil se gang på gang, den fortjener terningkast 4 helt klart, kanskje også 5, men skuespillerprestasjonene er sterke – og innen grøssersjangeren er dette en eksepsjonell film. Jack Nicholson (rollenavn Jack Torrance) gjorde en formidabel innsats som gal psykopat på randen av et sammenbrudd som var uunngåelig, men de som er aller best er Shelley Duvall, som spiller Jacks kone Wendy, og lille Danny Lloyd som spilte sønnen Danny, som har telepatiske krefter.

Noen ganger lurt på hvor det ble av han som spilte Danny? Han ble født 1. jan. 1973, og var altså kun 5-6 år da han spilte inn filmen. Lloyd kan man vel kalle en “one movie hit wonder boy”, eller noe i den duren, for The Shining var kun den ene av to filmer han spilte i. Som 14-åring gav han opp skuespillerambisjonene.  På grunn av den lave alderen hans og handlingen i filmen ble han nøye fulgt opp og passet på under innspillingen av regissør Stanley Kubrick. Han fikk ikke vite før flere år etter innspillingen at filmen han hadde spilt i var en horrorfilm. Skuespiller ble han altså ikke, istedet ble han grisebonde, og satset på læreryrket, og det er jo ikke så dumt det heller. I 2007 ble han professor i biologi på et college i Kentucky. Kilder for opplysningene om Lloyd: IMDB, wikipedia og New York Daily News. På sistnevntes nettsider kan man lese et fyldig og veldig interessant intervju med Danny Lloyd fra 2013.
Klikk her for å gå til nydailynews-intervjuet. Morsomt gjensyn!.

ÅRETS NORSKE svenske FILMHJERTE 1980:

Her må jeg melde pass, for ut fra de oversiktene jeg finner over norske filmer fra 1980
kan jeg ikke huske å ha sett noen av de. Ettersom jeg ikke finner noen norske filmer jeg har sett som er fra 1980, går jeg likegodt over til våre svenske naboer og finner en film der istedet.

Den svenske komedien Selskapsreisen (Sällskapsresan) kom nemlig i 1980. Lasse Åberg har jeg egentlig ikke den store sansen for, men et par av disse Selskapsreisen-filmene som ble laget på tidlig 80-tall er litt småfornøyelige. Filmen hadde dessuten et norskt innslag, ettersom Jon Skolmen spilte en av hovedrollene både i denne og de andre senere filmene i serien.

Jeg vurderer å se Svart Hav fra 1980 på Verdensteateret i Tromsø 9. mai, da viser Tromsø Filmklubb filmen som av mange regnes som en norsk kalkun. En film beskrevet som så dårlig, dystopisk og trist, må man jo bare få med seg!

Helge Jordal og Nils Utsi var å se i hovedrollene i denne filmen som ble innspilt i Honningsvåg-traktene, og handler om at havet blir “svart”, tømt for fisk og ressurser, i denne såkalte fremtidsvisjonen. Vel vel, jeg tror jeg får meg en latter av å se Svart Hav!

D E T T E    H U S K E S   O G S Å   F R A   1 9 8 0

Årets mest kontroversielle film var utvilsomt Cannibal Holocaust, den italienske filmen som handler om kanibalisme. En rekke dyr ble drept under innspillingen av filmen, som skildrer ekte dyredrap, og drapsscenene av mennesker i filmen var så realistiske og mystiske at filmens regissør faktisk ble arrestert for utukt og drap, men ble frikjent for disse anklagene da han kunne bevise at skuespillerne var i live… Makkverket ble forbudt i flere land, som Italia, Storbritannia og Norge. Først i 2005 ble filmen godkjent for salg og distribusjon i Norge, med 18-årsgrense. Jeg har ikke sett den, og føler egentlig ikke noe sterkt behov for å se den heller.

Stjerner ble født og stjerner slukket også i 1980. De kanskje best kjente som kom sprellende til verden dette året og som i 2015 har fylt eller fyller 35 år er Brokeback Mountain- og Nightcrawler-stjernen Jake Gyllenhaal, og ikke minst barnestjernen Macaulay Culkin. I år fyller altså den en gang så søte og rampete guttungen fra de legendariske komediesuksessene Alene Hjemme 35 år. Like søt er han utvilsomt ikke lengre, men rampete kan man sikkert kalle han fortsatt… Noen av de andre kommende skuespilleressene som ble født i 1980 er Ryan Gossling, Channing Tatum, Christina Ricci, Thomas Ian Nicholas (Kevin i American Pie-filmene) og våre egne filmhelter Ingrid Bolsø Berdal og Tobias Santelmann.

Den aller største stjernen i filmuniverset som slukket i 1980, var en av de virkelig store skaperne innen filmindustrien, men først og fremst bak kamera. Alfred Hitchcock (svart-hvitt-bildet) døde 29. april 1980, i en alder av 80 år. Hitchcock, som var britisk, har regissert en rekke av tidenes mest spennende filmer, som Psycho, Mannen som viste for meget, Fuglene, Repet, Vinduet mot bakgården (Rear Window), Strangers On a Train, North By Northwest (Med hjertet i halsen), og en rekke andre spenningsfilmer. En sann legende uten tvil, og et morsomt poeng er at han i en rekke av filmene selv var  med som statist i et lite glimt ( f eks som mann som går av toget, mann som går ut av hotellrom, mann som mister bussen, mann som går tur med hund o.l.). Alle har vel dessuten hørt uttrykk som “dette var så spennende at man skulle tro Hitchcock hadde regien”.

Blant andre store personligheter innen filmens verden som døde i 1980 finner vi Peter Sellers, den britiske komikeren kjent fra Den Rosa Panteren (The Pink Panther) og Dr. Strangelove. Sellers ble bare 54 år.
En annen som heller ikke ble spesielt gammel var 60-årenes/tidlig 70-talls actionhelten Steve McQueen, som døde i 1980 kun 50 år gammel. Det er kanskje litt fjernt å kalle han skuespiller (?), men Beatles-legenden John Lennon var med i flere Beatles-filmer og faktisk et par andre filmer også. Bare sjekk selv på imdb om du tror jeg fabler 🙂 Lennon var ihvertfall en av tidenes allers største musikkpersonligheter, så jeg tar han mer enn gjerne med her for litt positiv omtale.
Legenden fra Liverpool ble født 9. oktober 1940, og døde så alt for tidlig kun 40 år gamnmel, etter å ha blitt skutt og drept 8. desember 1980.

Oscar-utdelingen for filmene fra 1980, som ble delt ut året etter, gav beste-film-pris til Ordinary People, regissert av filmstjernen Robert Redford – som også fikk prisen for beste regi. Beste mannlige hovedrolle gikk til Robert De Niro for Den rasende oksen, mens det var Sissy spacek som tok hjem prisen for beste kvinnelige hovedrolle, for filmen Coal Miner`s Daughter, som er en biografisk film jeg aldri har hørt om. Den er forøvrig filmatiseringen av countrysangerinnen Loretta Lynns selvbiografi, som filmen har tatt sitt navn fra, og Spacek spilte rollen som Lynn. Ellers var 1980 året da den svært populære musikalfilmen Fame kom ut. Den ble belønnet med to Oscar-priser i musikk-kategoriene.

Hva er ditt beste filmminne fra filmåret 1980?

Legg gjerne igjen en kommentar. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.  Husk å klikk post innlegg når den nye siden vises etter at du har klikket send innlegg.

#film #filmtips #1980 #filmblogg #theshining #ondskapenshotell #retro #Hitchcock